CALI, COLOMBIA (Nrk.no) Salomon Cano har fått et nytt liv etter at han sluttet som soldat i FARC-geriljaen. Han fikk hjelp til å starte et sykkelverksted i utkanten av storbyen Cali.
Salomon Cano i sykkelverkstedet. Ikke alle kundene vet at han i 30 år kjempet for den fryktede geriljaorganisasjonen FARC.
Salomon Cano er travel, han småsnakker med kundene mens han skrur på gamle sykler. Ikke alle som kommer for å få reparert sykkelen vet at han er tidligere geriljasoldat.
Som ung ble han med i den venstreorienterte Farc-geriljaen og han ble der i over 30 år.
– Jeg vokste opp uten far, bare med moren min. Det var mye urettferdighet. Moren min måtte jobbe som hushjelp og noen ganger fikk hun ikke betalt for jobben og hun ble dårlig behandlet, sier Salomon.
Urettferdigheten han opplevde i det sterkt klassedelte samfunnet, gjorde ham til FARC-soldat.
– Vi ble med i geriljaen, fordi vi så at folk som protesterte mot urettferdigheten, ble drept, sier han.
FARC-geriljaen har kriget mot myndighetene i landet i over 50 år – i det som startet som en kamp for småbønders rettigheter. I dag er det først og fremst sivile som er ofrene: over 4 millioner har måttet flykte fra sine hjem og over 200.000 er drept.
Salomon la ned våpnene etter å ha blitt overtalt av hæren til å overgi seg.
I Cali er det et rehabiliteringssenter som hjelper tidligere geriljasoldater og folk som har vært medlem i høyreorienterte paramilitære grupper. De paramilitære gruppene ble opprettet av de store landeierne, for å beskytte dem mot angrep fra geriljaen.
Det var på dette senteret at Salomon fikk hjelp og økonomisk støtte til å starte et nytt liv.
Jevnlig møter han andre i samme situasjon. En av dem er Adriana. Hun var bare tolv år, da hun ble med i den nest største venstreorienterte geriljagruppa i Colombia, ELN.
– Jeg ble med i ELN på grunn av hevn. Jeg bodde sammen med onklene mine og de ble drept av de paramilitære. Jeg ville hevne dem og ble derfor med i ELN.
Adriana var kun 12 år da hun sluttet seg til geriljagruppen ELN.
Foto: Trond A. Stenersen / NRK
– Vi var fire søsken som gikk inn i geriljaen – to ble drept i kamper og vi var to som kom levende ut, forteller Adriana.
I sju år var hun med i geriljaen, og hun legger ikke skjul på at hun har drept folk.
– Første gang jeg drepte, var veldig vanskelig. Etter det ble jeg vant til det. Da tenkte jeg bare, hvor mange kan jeg drepe neste gang, jeg tenkte ikke lenger på hvem jeg drepte, forteller hun med klar stemme og skarpt blikk.
Adriana bare var et barn da hun ble geriljasoldat, og hun har sett og gjort mye som et barn ikke burde oppleve. Det verste var likevel det som skjedde med søsteren.
– Hun var gravid i sjette måned og de skulle ta henne med til byen, slik at hun kunne føde. På vei dit, ble de angrepet av hæren, og hun ble drept, sier Adriana.
Hun var soldat, mens jevnaldrende barn gikk på skolen. På senteret har hun fått hjelp til å fullføre skolen. Hun forteller at den første tida etter at hun forlot geriljaen, var tøff. Hun var bare vant til livet med geriljaen.
Nå er hun glad for å ha fått seg en vanlig jobb og ha startet et nytt liv med sønnen Nicolas. Men hun innrømmer at hun savner livet som geriljasoldat:
– Ja, jeg savner det enormt mye! sier hun. For første gang under intervjuet, sprekker ansiktet opp i et glødende smil.
(Artikkelen fortsetter under videoen.)
SE VIDEO: På sykkelverkstedet til Salomon Cano er det mange som ikke kjenner fortiden til innehaveren.
Fredsforhandlinger i fare
På Cuba har Farc-geriljaen og myndighetene i landet forhandlet om fred i snart to år.
Det var president Juan Manuel Santos som startet forhandlingene med blant annet norsk og cubansk hjelp. Santos prøver å bli gjenvalgt som president ved valget neste søndag. Han tapte i første runde mot utfordreren Óscar Iván Zuluaga som er imot fredsforhandlinger med FARC som han ser på som terrorister.
Hvis Zuluaga blir landets neste president, kan fredsforhandlingene bli stoppet.
Partene som forhandler på Cuba, har blitt enige om tre av fem punkter. Hvis de blir enige om en fredsavtale, må flere tusen geriljasoldater tilbakeføres til det sivile liv. Det blir ikke lett.
– Det er mye hat og mye frykt og vonde følelser. Men jeg tror samfunnet må forstå at for å kunne leve i fred, må vi legge ting bak oss. Vi må forstå ofrene, men også at de som har vært under våpen skal tilbakeføres til samfunnet, sier lederen på senteret, Nelson Felipe Montoya.
Han sier at det også er vanskelig å få folk som nesten hele livet har levd som geriljasoldater i fjellene og i jungelen, tilbake til et vanlig sivilt liv. Og det er vanskelig å få seg jobb i et krigsherjet land med stor arbeidsledighet.
Men Colombia har en historie hvor mange politikere spesielt på venstresiden har blitt offer for politisk vold. På 1980-tallet, ble flere tusen medlemmer av partiet Union Patriotica drept.
Partiet ble startet av FARC og kommunistpartiet i forbindelse med fredsforhandlinger med den daværende regjeringa, og noen frykter at det samme kan skje også i denne fredsprosessen.
Men Salomon håper på en fredsavtale som kan få en slutt på krigen i landet:
– Den colombianske befolkningen er lei av krig. Jeg er over 50 år gammel og ble født inn i denne krigen. Nå vil alle ha fred, avslutter Salomon.
