Colombias regjering rede til å forhandle med ELN

Colombias president Juan Manuel Santos sier regjeringen er rede til å starte fredsforhandlinger med landets nest største geriljagruppe, Den nasjonale frigjøringshæren (ELN).

Jernoc Wobert

Meldingen om at fredsforhandlinger tas opp med ELN-geriljaen kom dagen etter at de løslot den kanadiske geologen Jernoc Wobert etter sju måneder i fangenskap. Her føres han til Barrancabermeja flyplass i Colombia på vei hjem til Canada.

Foto: Stringer/COLOMBIA / Reuters

Kunngjøringen kommer dagen etter at venstreradikale ELN satte fri et canadisk gissel, melder NTB.

 President Juan Manuel Santos

President Juan Manuel Santos

Foto: Ap
Nicolas Rodriguez ELN

Øverstkommanderende i ELN-geriljaen i Colombia, Nicolas Rodriguez.

Foto: HANDOUT / Reuters

President Santos antyder at fredssamtalene vil starte så snart som mulig.

Den colombianske regjeringen har i mange måneder sittet i fredsforhandlinger i Havana med den største geriljagruppen, FARC. Men den har nektet å forhandle med ELN før alle gruppens gisler var satt fri.

Fri etter sju måneder

Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) opplyst tirsdag at 47 år gamle Jernoc Wobert var fløyet i sikkerhet av et helikopter, og at han er i god form.

Wobert ble bortført av den venstreradikale ELN-geriljaen sammen med to peruanere og tre colombianere 18. januar i år. De fem andre gislene ble sluppet fri i februar.

ELN ble stiftet i 1965 med Che Guevara som inspirasjonskilde, og har rundt 2 500 menn og kvinner under våpen. Gruppen har tidligere sagt at den ønsker fredsforhandlinger med regjeringen.

– Vi håper dette bidrar til fred i Colombia, sa ELN-sjef Nicolas Rodriguez etter at Wobert var løslatt denne uka.

Fredsforhandlinger godkjent

Colombiansk høyesterett avgjorde onsdag at det ikke er i strid med loven å innlede fredssamtaler med de marxistiske FARC-opprørene. Dommerne har dermed avvist protester som kunne ha hindret samtalene som kan endre fem tiår med borgerkrig.

Det såkalte« rammeverket for fred» som ble godkjent i kongressen i fjor, endret grunnloven og la rammene for straffer for krigsforbrytelser, erstatning til ofre og en mulig fredsløsning med FARC-geriljaen.

– Høyesterett anser at det er legitimt å bruke midlertidige lover for å oppnå stabil og varig fred, sier colombiansk høyesterettsjustitiarius, Jorge Ivan Palacio, til nyhetsbyrået Reuters.

Amnesti via bakdøra?

Værobservasjonssenter i Havanna

Dette er huset der forhandlingene foregår i Havana mellom colombianske myndigheter og FARC-geriljaen.

Foto: Anders Tvegård / NRK
Colombia-forhandlinger i Havanna

Samtalene har pågått siden i fjor.

Foto: Anders Tvegård / NRK

Forhandlingene med opprørerne har blitt kraftig kritisert av både opposisjonen i Colombia og menneskerettighetsgrupper. De mener de nye lovene tilbyr «bakdørs-amnesti» for grusomme krigsforbrytelser. De frykter også at ofre kan føle seg tvunget til å ta sakene sine opp for internasjonale domstoler.

De som støtter den nye loven mener at en endring i ordlyden kunne svekket lovens effekt, og dermed så tvil om forhandlingene på Cuba mellom opprørerne og den colombianske regjeringen.

Det var denne nye loven som åpnet for at FARC, som er Latin-Amerikas største opprørsbevegelse med 8 000 medlemmer, til forhandlingsbordet i fjor. Loven gjelder bare for medlemmer av FARC og ELN, som er den nest største geriljaorganisasjonen. Den gjelder altså ikke for kriminelle narkotikakarteller og paramilitære grupper som også herjer i landet.

200 000 ofre

Den blodige konflikten i Colombia har kostet minst 200 000 mennesker livet.
Da marxistiske FARC grep til våpen i 1964, var det først urettferdighet som var kampsaken. Senere begynte organisasjonen å bruke kidnapping og narkotikahandel for å skaffe penger.

President Santos mener det er urealistisk å forsøke å etterforske og straffe alle lovbrudd og krigsforbrytelser i hele perioden. Han kalte Høyesteretts avgjørelse et viktig skritt mot målet om en slutt på tiår med vold.

– For at dette skal lykkes, er vi avhengig av at justissystemet finner en balanse mellom jus og fred, slik at vi kan sette en endelig sluttstrek for 50 blodige år, sier Santos.

Frykter straffefrihet

Opposisjonen frykter at loven vil gjøre det mulig for opprørere som står bak grusomme forbrytelser å slippe unna straff eller bare få milde straffer.

Landets tidligere president Alvaro Uribe sier den nye loven bryter med internasjonale avtaler fordi den i realiteten vil benåde de som står bak forbrytelser mot menneskeheten.

De to partene som nå forhandler i Havana på Cuba, har så langt blitt delvis enige om en plan for utvikling av landsbygda. Dette er første punkt på en fempunkts liste. Nå forhandles det om hvordan geriljaen skal innlemmes i det politiske systemet. Av andre temaer på forhandlingslista er narkotikahandelen, erstatning til ofre og en slutt på konflikten.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt