NRK Meny
Normal

FARC får delta i politikken

Den colombianske regjeringen og FARC-geriljaen er enige om at den venstreorienterte motstandsgruppen får delta i landets politiske liv. På sikt skal FARC bli et politisk parti.

FARC-kommandantene Jesus Santrich (L), Ivan Marquez (C) and Pablo Catatumbo (R)

FARC-kommandantene Jesus Santrich (t.v.), Ivan Marquez og Pablo Catatumbo (t.h) er tre som nå kan bli politikere hvis det blir en endelig fredsavtale i Colombia. Her fra dagens pressekonferanse i Havana.

Foto: YAMIL LAGE / Afp

Enigheten om FARCs fremtidige deltakelse i politikken, er det andre store punktet som den colombianske regjeringsdelegasjonen og FARCs lederskap er blitt enige om under forhandlingene som det siste året har pågått på Cuba og som man håper munner ut i en varig fredsavtale.

Tidligere i år fastslo de prinsippene rundt fordeling av land og utvikling av den colombianske landsbygda.

En fredsavtale kan bety en endelig slutt på den over 50 år lange og svært voldelige konflikten som startet nettopp med uenighet om retten til å eie jord og småbønder kontra storbønder.

Blir integrert i politikken

Humberto de la Calle

Humberto de la Calle er tidligere visepresident og leder nå regjeringens forhandlingsdelegasjon.

Foto: YAMIL LAGE / Afp

Enigheten nå gjelder FARCs innflytelse i det colombianske samfunnet.

– Vi har oppnådd enighet på punkt nummer to på forhandlingsagendaen, het det i en felles uttalelse som den cubanske diplomaten Rodolfo Benitez fremførte på en pressekonferanse i Havana.

Til sammen har partene satt opp fem punkter det må være enighet om før noen av dem er villig til å inngå en endelig fredsavtale.

På pressekonferansen deltok også den norske diplomaten Dag Nylander. Det er Cuba og Norge som sammen legger til rette og bistår partene under forhandlingene, som har pågått mer eller mindre kontinuerlig det siste året.

– Avtalen gir i korte trekk FARC anledning til å delta i colombiansk politikk uten våpen. Dette styrker og forbedrer det colombianske demokratiet på en måte som gjør at landet kan ta steget fra væpnet konflikt til fred, sier Dag Nylander til NRK.

Ifølge avtalen gis det garantier for at politisk opposisjon tillates, tiltak for å sikre bredere involvering i politiske prosesser samt en endring i landets valgsystem. Dette vil først tre i kraft når en endelig fredsavtale er inngått.

– Gjennom denne avtalen legger man til rette for at FARC, når de har lagt ned våpnene, kan delta i politikken på linje med andre politiske partier. Det vil si at man legger grunnlaget for et forbedret og styrket demokrati som fjerner det som FARC opplevde som begrunnelse for at de tok til våpen i sin tid, forteller Nylander.

Selv om de fleste colombianere bare ønsker at den voldelige konflikten tar slutt, er en mulig politisk deltakelse for de mest kjente og beryktede FARC-kommandantene en ømtålig sak.

Geriljaen har svært mange liv på samvittigheten og har i årtier vært fryktet i det colombianske samfunnet for sin kidnappingspraksis.

Skal bli et politisk parti

– Det ligger en rekke vilkår og forutsetninger til grunn for at FARC på sikt kan delta i politikken. Det viktigste vilkåret kommer i et punkt senere i forhandlingene: hvordan våpnene skal legges ned og hvordan FARC skal integreres i det colombianske samfunnet, forteller Dag Nylander.

FARC skal ifølge nyhetsbyrået Reuters opprinnelig ha krevd automatisk representasjon i nasjonalforsamlingen, og den tanken er det mange colombianere som motsetter seg. Først bør FARC-lederne gjøre opp for sine forbrytelser og deretter får de stille opp som ordinære kandidater i valg er folkemeningen.

Målet er uansett klart for begge parter: FARC skal transformeres fra en væpnet motstandsgruppe til et politisk parti.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Juan Manuel Santos

Colombias president Juan Manuel Santos avbildet i dag, noen timer før den nye enigheten med FARC ble kjent.

Foto: JOHN VIZCAINO / Reuters

Med gjenvalg i sikte?

President Juan Manuel Santos har den siste tiden fått mye kritikk for FARC-forhandlingene.

De som misliker at Santos innledet forhandlinger med den beryktede geriljaen, mener han og hans håndplukkede forhandlere har gitt altfor mye allerede uten å få noe tilbake.

De som mener det var på høy tid med et nytt fredsforsøk mener det har gått altfor sakte og at man er blitt enige om altfor lite.

25. november er fristen for presidentkandidater å melde seg foran presidentvalget i Colombia neste vår. Det ble derfor spekulert om det ville komme noen nyheter fra forhandlingene før denne datoen.

Forgjengeren rasende

Blant hans beskeste kritikerne er forgjengeren, Alvaro Uribe. Han innledet en offensiv mot marxist-geriljaen for å knekke den for godt og flere FARC-ledere ble drept under regjeringshærens aksjoner.

Uribe skal være rasende over at presidenten og regjeringen forhandler med FARC samtidig som geriljaen fortsetter sine sabotasjeaksjoner og sivile og militære blir drept.

Santos, som også tilhører sentrum-høyre-siden, lovet da han ble valgt å forsøke å skape fred i landet og har hatt en mer pragmatisk tilnærming til saken enn Uribe.

Gitt at tre fredsforsøk siden 1980 har strandet, ønsket han ikke å inngå våpenhvile selv om partene satte seg til forhandlingsbordet.

Han ønsket at militæret skulle ha frie hender hvis de skulle trenge det, og samtidig ønsket han ikke å gjenta en tidligere feil fra tidligere fredsforsøk. For mens militæret toet sine hender, bygget FARC seg mektigere opp i det stille under våpenhvilen.

Det er uvisst hvordan dagens nyhet om at FARC på sikt skal få gå inn i politikken slår ut. Likevel, de fleste analytikere tror at fremgang i forhandlingene vil gagne Santos.

Det er fortsatt ikke kjent om presidenten ønsker å ta gjenvalg, og mange lurer på hva som skjer hvis han virkelig ikke stiller for en ny periode eller eventuelt taper valget til våren.

Narkotika neste

For fortsatt gjenstår det tre punkter å forhandle om; erstatning til ofrene for konflikten, FARCs våpennedleggelse og reintegrering i samfunnet samt narkotikasmugling.

Og nettopp narkotika er neste punkt ut i forhandlingene, ifølge den norske megleren.

– Partene skal forhandle om hvordan de sammen kan løse Colombias narkotikaproblem, sier Dag Nylander.

Det er en kjent sak at FARC har tjent store penger på narkotikatrafikk.

Og senest i dag offentliggjorde det colombianske politiet om sitt siste funn. En 12 meter lang og 3,5 meter bred miniubåt som politiet mener har vært brukt til å smugle kokain.

Miniubåten har en «innkjøpspris» på 1,5 millioner dollar og kapasitet til å transportere opp til seks tonn narkotika.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Politiet i Colombia avslørte tirsdag nok en ubåt som har vært brukt av narkotikasmuglere. Båten var utstyrt med både sonar og radar, og i stand til å seile mer enn seks dager under vann.

SE VIDEO: Colombiansk politi viste i dag frem ubåten som de fant, som de mener er brukt til smugling av kokain. Den kan være under vann i seks døgn i strekk.

Båten ble funnet i en bukt i Tumaco som ligger mot Stillehavet, i et distrikt som er relativt øde og sparsomt befolket.

Politiet lot det skinne gjennom at miniubåten ligger i et område som er kontrollert av FARC, selv om de ikke vet hvem som er eier av den.

Selv om narkosmuglerne normalt tyr til hurtiggående båter, er bruk av miniubåter en velkjent smuglermetode. I 2011 konfiskerte colombiansk politi tre slike ubåter. Den første ble oppdaget så langt tilbake som i 1993.

De mest avanserte miniubåtene, slik som den som ble vist frem i dag, holder seks dager under vann og makter dermed etappen fra Colombia til Mexico i ett strekk.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt