Ny klimarapport: En måned kortere vinter siden 60-tallet

En ny FN-rapport slår fast at vi i gjennomsnitt mister fem snødager hvert tiår på grunn av et varmere klima. Havnivået stiger også raskere enn tidligere antatt.

Jølster skisenter

SNØFATTIG: Jølster skisenter 7. januar sist vinter.

Foto: Ahmad Dean / NRK

Klokken 11.00 offentliggjorde FNs klimapanel en spesialrapport om hav og is etter to års arbeid (se faktaboks).

Forskerne har sett på hvordan ulike grader av klimaendring påvirker hav, kyst, polare områder og fjellområder, og økosystemene i disse områdene.

I rapporten kommer det fram at havnivået stiger raskere enn tidligere antatt. Oppvarmingen av havet skjer nå dobbelt så raskt som for 25 år siden (mer om dette nederst i artikkelen).

– Havene og de islagte delene av verden er i store problemer, og det betyr også at vi alle har store problemer, sier en av hovedforfatterne bak rapporten, Michael Oppenheimer, professor ved Princeton University.

25. september 2019

Dramatiske endringer

Rapporten er særlig viktig for oss her i Norge, som har mye hav, is og snø.

I rapporten slår forskerne fast at periodene med snødekke har sunket i nesten alle regioner. I gjennomsnitt er det i lavere strøk blitt fem færre snødager per tiår siden midten av 1900-tallet.

Dette skriver forskerne at de kan slå fast med høy grad av sikkerhet.

Denne utviklingen vil fortsette det neste tiåret uansett hva man får gjort med klimautslippene, skaden er allerede skjedd.

Hva som skjer fram mot 2100, er avhengig av klimatiltakene. Selv om verden klarer å holde temperaturen innenfor togradersmålet, må vi vente oss snøfattigere vintre fremover.

Om ingenting endres, kalt «business as usual-scenarioet», sikter man mot 80 prosents reduksjon av snø innen 2100.

Øker rasfaren

Endringer i snøforholdene har ført til mer ustabile forhold, og økt fare for snøskred.

Atle Nesje, professor i geologi

ISBRE-EKSPERT: Atle Nesje er professor II ved Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen.

Foto: NRK

– I Norge merker vi at skisesongen blir kortere. Mindre snø øker også rasfaren i lavereliggende områder. Vi kan få flere skred som i Jølster også på vinterstid, sier Atle Nesje, professor II ved Institutt for geovitenskap på Universitetet i Bergen.

IPCC-rapporten beskriver nedgangen i snødager globalt. Her i Norge er færre snødager allerede godt kjent, og fremskrevet i for eksempel rapporten «Klima i Norge 2100».

Meteorologisk institutt sier antall skidager på Bjørnholt i Nordmarka i Oslo er en god illustrasjon for hvordan vinteren i Norge endrer seg. Tidsserien i grafen nedenfor er basert på oppsamling og analysearbeid av den pensjonerte klimaforskeren Gustav Bjørbæk.

De siste fem årene er den første sammenhengende femårsperioden under 100 skidager (snødybde 25 cm eller mer).

Mindre snø

IPCC skriver i rapporten at de ser en generell nedgang i snødekket i lavereliggende strøk, isbreer og permafrost på grunn av klimaendringer de siste tiårene.

– Den siste rapporten gir oss håndfaste data, og et klarere bilde av det som skjer, sier Nesje.

Tallene støttes av en oversikt fra USAs Hav- og atmosfæreadministrasjon (NOAA) om snødekkede områder på Den nordlige halvkule i mars/april.

Snøen forsvinner tidligere og et stadig mindre område er dekket av snø i mars og april.

Sammenlignet med normalen i perioden 1981–2010 har det siden 1981 vært 20 år med snødekke under normalen, mot ti med snødekke over normalen.

I vår var avviket fra normalen større enn Frankrike og Tyskland til sammen.

Skisentre på Vestlandet risikerer at 30–40 prosent av åpningsdagene vil forsvinne som følge av klimaendringer fram mot 2030.

I juli meldte NRK at samtlige sommerskisentre i Norge hadde stengt på grunn av snømangel.

Varsler ekstreme havnivåhendelser

Havnivåstigning og tap av økosystemer i havet og langs kysten utgjør en stor risiko for mange menneskers livsgrunnlag. Mange lavtliggende millionbyer og små øystater vil oppleve årlige ekstreme havnivåhendelser i 2050, selv med lave utslipp.

Siden 2005 har havnivået steget 2,5 ganger så raskt som på 1900-tallet, først og fremst fordi is smelter, ifølge FNs hav- og israpport.

Issmeltingen vil ytterligere firedobles innen 2100 hvis CO₂-utslippene fortsetter som i dag, advarer FNs klimapanel.

Hvis verden klarer å begrense den globale oppvarmingen til høyst 2 grader over førindustrielt nivå, vil det kunne stabilisere økningen, slik at havet om 200 år har steget maksimalt med én meter over dagens havnivå, ifølge spesialrapporten om havet og de isdekte delene av kloden, som ble publisert onsdag.

Mindre snø og mer regn vil føre til endringer i isbreene som kan påvirke vannkraften.

– Om 10–20 år kan vi oppleve at vann tar veier utenom kraftverk, sier Nesje.

Organisasjoner krever stans i oljeleting

Sjødyrbestanden vil trolig minke med 15 prosent, og fiske ventes å avta med 21–24 prosent i løpet av dette århundret på grunn av klimaendringer.

Nå må verdens regjeringer ta klimakrisa på alvor, denne rapporten er nok et rop om handling. For Norges del er det viktigste at vi stanser utdelingen av nye oljelisenser, samtidig må Erna Solberg gå foran i kampen for å verne 30 prosent av havet, kommenterer Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

For første gang sier det internasjonale klimapanelet at enkelte øystater sannsynligvis vil bli ubeboelige.

– FNs generalsekretær ber verdens ledere om å legge frem konkrete planer, fremfor flere ord. Da må Norge først og fremst stanse utdelinger av nye letelisenser til olje og gass i Arktis, og særlig i iskantsonen, sier nestleder Karoline Andaur i WWF Verdens naturfond.

– Klimaendringene holder på å ødelegge Arktis for bestandig, og utslipp fra fossil energi er hovedårsaken. Vi må også ta ansvar for å verne 10 prosent av norske havområder, som vi forpliktet oss til allerede i 2010. Vi forventer at kunnskapen fra denne rapporten tas med når regjeringen legger frem oppdatert forvaltningsplan for Barentshavet i høst, sier Andaur.

Miljødirektoratets faktaark om IPCC-rapporten

FNs klimapanel (IPCC) presenterer en ny spesialrapport om hav og kryosfære, eller litt enklere sagt, hav og is.

PRESSEKONFERANSE HOS MILJØDIREKTORATET: Forklaringer og kommentarer til IPCC-rapporten som ble lagt fram onsdag.

SISTE NYTT

Siste nytt