Kan bli seks grader varmere i nord mot slutten av århundret

Det høres kanskje forlokkende ut, men fram mot slutten av århundret er det Nord-Norge som vil få den største temperaturstigningen. – Det er liten grunn til å glede seg, mener ekspert.

Bading i Ausvika

VARMERE I NORD-NORGE: Fortsatt er ikke sommertemperaturene i Nord-Norge så mye å skryte av, men om noen tiår kan det se annerledes ut.

Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde (MMS-foto) / NRK

Siden år 1900 har temperaturen i Norge steget med om lag 1 grad, ifølge rapporten «Klima i Norge 2100». Den største økningen har Nordland, Troms og Finnmark hatt – med 1,2-1,3 grader.

– Klimaendringene har størst effekt lengst nord. Fram mot slutten av dette århundret vil temperaturen vil fortsette å øke, mer i nord enn i sør, sier klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet ved Meteorologisk institutt.

Nøyaktig hvor mye varmere det blir i Nord-Norge vil avhenge av klimagassutslippene.

Helga Therese Tilley Tajet trur ikkje det kjem nok regn til å fylla magasina.

Helga Therese Tilley Tajet er klimaforsker Meteorologisk institutt.

Foto: Meterologisk institutt

– Dersom utslippene fortsetter i samme takt som i dag, er økningen ventet å være på 4,5 grader for landet som helhet mot slutten av århundret.

Størst endring vil Finnmarksvidda og Varanger få med en økning på opp mot 6 grader, ifølge klimaforskeren.

Årsaken til at endringene blir størst i nord er at havisen i Arktis forsvinner. Det gjør at luftmassene som trekker sørover ikke er like isende kald som tidligere.

Våtere og varmere

Temperaturen i Norge mai-juli 2018

HER VAR DET VARMEST: Her ser du kartet over hvor i landet det var varmest sammenlignet med normalen. Jo mørkere oransje, jo mer unormalt varmt var det.

Foto: MET

I dag la Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) frem en ny rapport om tørken som rammet deler av Norge i fjor sommer.

Og selv om nordlendinger flest nok hardnakket vil påstå at sommeren 2018 var en av historiens kaldeste og våteste, gir statistikken et helt annet bilde.

– Perioden mai-juli for Nord-Norge hadde også veldig høy temperatur, faktisk to grader over normalen. Nedbøren er som normalt for perioden. Det var den sjette varmeste perioden i Nord-Norge siden 1900, sier klimaforskeren.

Men selv om 2018 ble et helt spesielt vær- og klimaår, er det likevel ventet mer nedbør og ekstremnedbør i årene som kommer. Fram mot slutten av dette århundret er nedbøren ventet å øke med 18 prosent dersom klimagassutslippene fortsetter å øke som fram til nå.

– Økningen i nedbør blir størst i Nord-Norge med rundt 20 prosent. Men når det gjelder mengde nedbør, blir økningen størst på Vestlandet. Det er fordi det allerede regner så mye på Vestlandet at en prosentvis endring blir mange millimeter her, forklarer klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet ved Meteorologisk institutt.

– Vil påvirke natur og samfunn

Hege Hisdal i NVE

– Økt fordampning på grunn av økt temperatur kan gi flere lange perioder med liten vannføring om sommeren i tillegg til lav grunnvannstand og liten markfuktighet. Disse endringene vil igjen påvirke natur og samfunn, sier hydrolog Hege Hisdal i NVE.

Foto: Erlend Blaalid Oldeide / NRK

Det er ingen tvil om at store klimaendringer vil få store konsekvenser for det norske samfunnet.

Hydrolog og seksjonssjef Hege Hisdal i NVE kan forstå at mange nordmenn ønsker seg varmere somre eller slippe hålkeføre om vinteren.

– Om klimaendringene kan gi positive effekter kommer an på øyet som ser. Blir det varmere får bøndene en lengre vekstsesong, som gir mange nye muligheter. Mer vann vil gi mer vannkraft og større kraftproduksjonspotensial. Samtidig er jo ikke et våtere klima nødvendigvis en fordel for jordbruket.

Hun mener de negative konsekvensene er større enn de positive.

– Høyere temperatur og mer nedbør vil på sikt gir mer regnflom, flere skred, kortere snøsesong, mindre isbreer, havnivåstigning og høyere stormflonivåer. Skadeomfanget vil øke dersom vi ikke tilpasser oss. For områdene i Sør-Norge hvor forskerne mener sommernedbøren ikke forventes å øke vesentlig øker sannsynligheten for mer sommertørke.

Konsekvensene av sommertørke kan bli større utfordringer for jordbruk og skogbruk, flere skogbranner, økte strømpriser, begrenset vannforsyning og skader på plante- og dyreliv.

– Klimagassutslippene må ned

Det viktigste enkelttiltaket for å unngå de største samfunnsendringene er å få ned klimagassutslippene globalt.

– Det andre er å sørge for godt vedlikehold av bygninger og infrastruktur. Hver sektor må vurdere hvor sårbare de er for endringer og hva som må gjøres for å tilpasse seg slik at skadeomfang ikke skal øke selv om klimaet gjør det, sier Hege Hisdal i NVE.

Dei ti varmaste mai-juli-periodane

REKORDHØY TEMPERATUR: Siden målingene startet i år 1900 har ikke snitt-temperaturen i mai, juni og juli vært høyere enn i 2018.

Foto: MET