Kan bli seks grader varmere i nord mot slutten av århundret

Siden år 1900 har temperaturen i Norge steget med om lag 1 grad, ifølge rapporten «Klima i Norge 2100». Den største økningen har Nordland, Troms og Finnmark hatt – med 1,2-1,3 grader.

– Klimaendringene har størst effekt lengst nord. Fram mot slutten av dette århundret vil temperaturen vil fortsette å øke, mer i nord enn i sør, sier klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet ved Meteorologisk institutt.

Nøyaktig hvor mye varmere det blir i Nord-Norge vil avhenge av klimagassutslippene.

– Dersom utslippene fortsetter i samme takt som i dag, er økningen ventet å være på 4,5 grader for landet som helhet mot slutten av århundret.

Størst endring vil Finnmarksvidda og Varanger få med en økning på opp mot 6 grader, ifølge klimaforskeren.

Årsaken til at endringene blir størst i nord er at havisen i Arktis forsvinner. Det gjør at luftmassene som trekker sørover ikke er like isende kald som tidligere.

Våtere og varmere

I dag la Meteorologisk institutt og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) frem en ny rapport om tørken som rammet deler av Norge i fjor sommer.

Og selv om nordlendinger flest nok hardnakket vil påstå at sommeren 2018 var en av historiens kaldeste og våteste, gir statistikken et helt annet bilde.

– Perioden mai-juli for Nord-Norge hadde også veldig høy temperatur, faktisk to grader over normalen. Nedbøren er som normalt for perioden. Det var den sjette varmeste perioden i Nord-Norge siden 1900, sier klimaforskeren.

Men selv om 2018 ble et helt spesielt vær- og klimaår, er det likevel ventet mer nedbør og ekstremnedbør i årene som kommer. Fram mot slutten av dette århundret er nedbøren ventet å øke med 18 prosent dersom klimagassutslippene fortsetter å øke som fram til nå.

– Økningen i nedbør blir størst i Nord-Norge med rundt 20 prosent. Men når det gjelder mengde nedbør, blir økningen størst på Vestlandet. Det er fordi det allerede regner så mye på Vestlandet at en prosentvis endring blir mange millimeter her, forklarer klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet ved Meteorologisk institutt.

– Vil påvirke natur og samfunn

Det er ingen tvil om at store klimaendringer vil få store konsekvenser for det norske samfunnet.

Hydrolog og seksjonssjef Hege Hisdal i NVE kan forstå at mange nordmenn ønsker seg varmere somre eller slippe hålkeføre om vinteren.

– Om klimaendringene kan gi positive effekter kommer an på øyet som ser. Blir det varmere får bøndene en lengre vekstsesong, som gir mange nye muligheter. Mer vann vil gi mer vannkraft og større kraftproduksjonspotensial. Samtidig er jo ikke et våtere klima nødvendigvis en fordel for jordbruket.

Hun mener de negative konsekvensene er større enn de positive.

– Høyere temperatur og mer nedbør vil på sikt gir mer regnflom, flere skred, kortere snøsesong, mindre isbreer, havnivåstigning og høyere stormflonivåer. Skadeomfanget vil øke dersom vi ikke tilpasser oss. For områdene i Sør-Norge hvor forskerne mener sommernedbøren ikke forventes å øke vesentlig øker sannsynligheten for mer sommertørke.

Konsekvensene av sommertørke kan bli større utfordringer for jordbruk og skogbruk, flere skogbranner, økte strømpriser, begrenset vannforsyning og skader på plante- og dyreliv.

– Klimagassutslippene må ned

Det viktigste enkelttiltaket for å unngå de største samfunnsendringene er å få ned klimagassutslippene globalt.

– Det andre er å sørge for godt vedlikehold av bygninger og infrastruktur. Hver sektor må vurdere hvor sårbare de er for endringer og hva som må gjøres for å tilpasse seg slik at skadeomfang ikke skal øke selv om klimaet gjør det, sier Hege Hisdal i NVE.