Drømmen for mange er å spenne på seg skiene og ta seg en tur ut i skog og mark. Men selv om denne sesongen har vært ganske bra, så går antall skidager drastisk ned.
Det er dårlig nytt for skiglade nordmenn. Vi har møtt en av dem, Hanna Josie Nordgård, ute i bymarka.
– Jeg går gjerne på ski fire ganger i uka, men er redd jeg vil miste interessen hvis det bare blir kunstsnø å gå på.
Hun er bekymret for klimaendringene, og hun er ikke alene. I en undersøkelse Ipsos har gjort for Norsk Friluftsliv svarer halvparten at de er bekymret for fremtidens skiføre.
Store variasjoner
På enkelte stasjoner i Nordmarka har det blitt målt en nedgang på 30–40 skidager siden 90-tallet. I denne sammenhengen er en skidag definert til at det er minst 25 cm snø på marka.
Antall dager der det er mer enn 25 cm snø varierer veldig fra år til år. Det vises godt på målinger gjort på Bjørnholt. I 2018 ble det registrert 126 dager, i 2017 bare 50.
Frem mot 1990 lå antall skidager i snitt på 126 pr. år. Nå er snittet cirka 80.
Disse tallene gir ikke et riktig bilde av skimulighetene i marka. Det legges løyper selv om det er mindre enn 25 cm snø. Men de viser at det har blitt mildere vintre. Og beregninger miljødirektoratet har publisert viser at det kommer til å bli enda varmere.
Derfor har skimiljø, eksperter og løypemannskap tatt tak.
«Snow for the future»
I Trondheim, der skiidretten står sterkt, vil forskere fra SINTEF og NTNU lage framtidens snø til skianlegg.
Et prosjekt kalt «Snow for the future» skal sikre at det dukker opp flere som Bjørgen, Northug og Klæbo. Ikke ved å reversere temperaturøkningen, men ved å produsere snø også når det er mildt, ved å legge løyper der snøen ikke smelter og ved å lagre snø fra en sesong til den neste. Det er et relativt nytt tiltak.
– Det er fjerde året vi gjør dette, sier Heidi Arnesen, driftsplanlegger for Granåsen i Trondheim kommune.
Tidligere produserte de snø direkte på skistadion når det ble kaldt nok. Men høsten 2014 var det så dårlig vær for produksjon av snø at de bestemte seg for å lagre en haug til neste sesong.
– Den første vinteren samla vi snø fra stadion og lysløypa etter sesongen, men de to siste sesongene har vi produsert all snøen direkte i lageret.
Skal lage snø i plussgrader
En ting er å lage og lagre snø. «Snow for the future» utreder muligheter for å lage snø miljøvennlig også når det er plussgrader.
– Vi samarbeider med industrien som allerede lager is for eksempel til transport av fisk, sier Petter Nekså, sjefforsker ved SINTEF Energi AS.
Tanken er å utvikle varmepumper der den kalde siden produserer snø, mens den varme siden brukes til oppvarming.
– Det vil gi en type snø som kan være et supplement til naturlig snø og snø fra tradisjonelle snøkanoner, sier Nekså.
Snø som kan brukes for å gi forutsigbarhet for sportsarrangement, men også for at folk skal kunne få leke seg i snø i sine nærmiljø.
Landsomfattende samarbeid om løyper
Det er et viktig poeng også for Skiforeningen i Oslo.
– Folk må kunne gå på ski der de bor, sier Erik Eide, generalsekretær i Skiforeningen.
– Den hverdagsaktiviteten er viktig for å videreføre en sterk skikultur.
I lite snø er det vanskelig å lage gode løyper. Men Skiforeningen har sett at det finnes mye kompetanse om preparering av løyper rundt omkring i landet. Derfor har de nylig etablert nettverket Norske Skispor. Det er en arena der alle i løypekjørermiljøet kan lære av hverandre.
– Med høy kompetanse blant løypemannskapene, moderne utstyr og godt helårs løypearbeid, kan vi sørge for svært gode skimuligheter også i snøfattige vintre, sier Eide.