Nordmenn håndterer atombomber 30 ganger kraftigere enn Hiroshima

HONINGTON, STORBRITANNIA (NRK): Norske atomeksperter er med i en spesialgruppe som skal bidra til å avvikle kjernefysiske våpen. Ekspertene skal håndtere raketter og bomber som i løpet av sekunder kan drepe millioner av mennesker.

Eksperter ved atombombe

Ekspertene ved en av atombombene som brukes under øvelsen. Denne er 30 ganger så kraftig som bomben amerikanerne brukte mot den japanske byen Hiroshima.

Foto: Allen Keir / AWE

Innenfor låste porter, bak piggtrådsperringer og høye gjerder ligger de gamle hangarene. De ble bygget en gang under den kalde krigen. Da fungerte deler av militærleiren som en atombase og kjernefysiske våpen lå lagret her, klare til bruk. Flyene på basen sto i beredskap for å kunne starte et atomangrep på svært kort varsel.

Hangarene i Honginton

To av hangarene i Honington. Atombomber lå tidligere lagret her.

Foto: Eirik Veum / NRK

Inne i en av hangarene står to norske forskere og følger med på et måleinstrument. De har med seg flere esker med teknisk utstyr og et stativ. Sammen med dem er en britisk kollega som bærer beskyttelsesutstyr. De tre diskuterer lavmælt hvordan de skal håndtere en atombombe som ligger foran dem.

Atomekspertene trener

Atomekspertene trener på å måle verdier fra en kjernefysisk bombe

Foto: Eirik Veum / NRK

Vi er inne i en bygning som kalles Hangar 14. Den ligger på et avstengt område av flybasen. Hangaren er bombesikker med tykke betongvegger. I et hjørne står et par tomme metallkasser og noen stoler. Ned fra taket henger store lamper.

De norske atomekspertene deltar i en øvelse sammen med kollegaer fra USA, Storbritannia og Sverige.

Sammen skal ekspertene trene på å kontrollere og desarmere kjernefysiske raketter og bomber. De skal dermed bidra til at lagrene med slike våpen kan bli redusert.

– De norske ekspertene i gruppen skal dokumentere at nedrustning faktisk har skjedd, at atomstridshoder er satt ut av drift. De skal registrere våpnene som skal avvikles, eventuelt bidra i destrueringen og kontrollere at våpnene faktisk er ødelagt, forteller Ole Harbitz fra Statens strålevern.

Ole Harbitz er direktør for Statens strålevern

Ole Harbitz er direktør for Statens strålevern

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

En svak summing høres fra måleinstrumentet og flere av lampene blinker. En skjerm forteller noe om stråleverdiene som kommer fra bomben.

Det er en ekte bombe atomekspertene arbeider med, men siden dette er en øvelse, er den desarmert. Mye av innmaten er fjernet og bomben er ikke lenger et kjernefysisk våpen.

– Denne bomben hadde en maksimal sprengkraft på 450 kilotonn. Det utgjør omtrent 30 Hiroshima-bomber, forteller Steinar Høibråten fra Forsvarets forskningsinstitutt.

Kollega Tore Ramsøy fra Institutt for energiteknikk nikker bekreftende, og sier noe om at det må ha vært voldsomme greier.

– Den kunne drepe millioner på noen sekunder da?

– Det vil jeg tro. Heldigvis ble den aldri brukt, svarer Ramsøy.

Avstengt område

Vi befinner oss på den militære flybasen Honington i Suffolk i det østlige England. Denne militærleiren ligger et par timers kjøretur fra det sentrale London. Fra utsiden ligner basen på et vanlig militært område med sine piggtrådgjerder, kaserner og utkikkstårn.

Den nedlagte atombasen i Honington

Den nedlagte atombasen i Honington. Det er her inne øvelsene med atombombene foregår

Foto: Eirik Veum / NRK

– Det er fint med realistiske omgivelser når vi skal ha en slik øvelse. Atommaktene lagrer kjernefysiske bomber og missiler på slike steder, forteller en av de britiske offiserene som deltar i øvelsen.

NRK har fått tillatelse til å være til stede under deler av treningen, men med flere begrensninger. Det gis ikke tillatelse til å fotografere eller filme det NRK selv ønsker. Dette er en vanlig begrensning på militære områder, men det er skjerpede restriksjoner inne på den nedlagte atombasen.

Honington fungerer fortsatt som en forlegning for det britiske flyvåpenet, men det er ingen flyaktivitet her nå. Området er blant annet et opptreningsområde for luftforsvarets bakkestyrker. Inne på den nedlagte delen av flybasen trener mannskaper som skal destruere og kontrollere kjernefysiske våpen.

Øvelsesområdet inne i leiren er merket. Her har det tidligere vært oppbevart kjernefysiske våpen.

Øvelsesområdet inne i leiren er merket. Her har det tidligere vært oppbevart kjernefysiske våpen.

Foto: Eirik Veum / NRK

Øver på nedrustning

– Ok, kan dere gi meg det der, sier den britiske atominspektøren til de to nordmennene.

Han peker på et fotografiapparat. Sammen skal de ta bilder av registreringsnummeret og en ID-brikke på beholderen der bomben har ligget.

Den skal deretter forsegles slik at inspektørene lettere kan få oversikt over hva som er kontrollert. Øvelsen fungerer slik at aktørene bytter på å spille inspektører og representanter fra atommakten.

Over to uker har de norske atomekspertene deltatt på øvelsen Letterpress inne på den gamle atombasen.

Ekspertgruppen består av medlemmer fra Norge, Sverige, USA og Storbritannia.

Ekspertgruppen består av medlemmer fra Norge, Sverige, USA og Storbritannia. Under øvelse Letterpress har de fått et eget

Foto: Eirik Veum / NRK

Sammen med amerikanere, briter og svensker har de trent på å finne kjernefysiske våpen, registrere opplysningene og deretter ødelegge, eller overvåke, destruksjonen av dem.

Spesialgruppe med atomeksperter

Det er mannskaper fra Statens strålevern som leder det norske bidraget. I tillegg består gruppen av atomeksperter fra Forsvarets forskningsinstitutt, Institutt for energiteknikk og den norske forskningsstiftelsen Norsar.

– Det er helt nødvendig å ha gode og trygge rutiner på dette hvis det igjen kommer nye økter med nedrustning, forteller Ole Harbitz.

Gruppen er ferdig opplært. Nå arbeides det for at den kan meldes operativ. Deretter er det planlagt at den skal bli en del av FNs arbeid for å håndheve nedrustningsavtaler. Gruppen skal kunne brukes på kort varsel når en ny avtale er på plass.

Foreløpig går spesialgruppen under navnet Quad. Blant de fire nasjonene som foreløpig er en del av den operative enheten er det to atommakter og to land som ikke har kjernefysiske våpen.

Ekspertene måler avstand fra en bombe til et måleinstrument

Ekspertene måler avstand fra en bombe til et måleinstrument

Foto: Allen Keir / AWE

– Det er helt avgjørende at statene samarbeider og at også nasjoner uten atomvåpen er med på dette. Det er kun på den måten at vi kan sikre troverdighet og gjennomføringsevne, forteller Harbitz.

Både amerikanere og briter har uttrykt at de ønsker å ha stater som selv ikke har kjernefysiske våpen, med i dette arbeidet. De forstår at andre land er opptatt av nedrustning og vil kontrollere at avtaler blir fulgt.

Ni atommakter med

Det er i dag ni kjente stater som har atomstridshoder og dermed mulighet til å produsere kjernefysiske våpen. Det er USA, Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea. Til sammen har de ni statene om lag 15 000 stridshoder.

Kim Jong-un og Nord-Korea er et av landene som idag har kjernefysiske våpen

Kim Jong-un og Nord-Korea er et av landene som i dag har kjernefysiske våpen

Foto: STR / AFP

Lagrene er riktignok betydelig redusert. Mot slutten av den kalde krigen lå antallet på over 70 000 atomstridshoder.

I 1971 gjennomførte Frankrike flere atomprøvesprengninger i det sørlige Stillehavet

I 1971 gjennomførte Frankrike flere atomprøvesprengninger i det sørlige Stillehavet. Dette bildet er fra Mururoa i Fransk Polynesia.

Foto: AFP PHOTO / Afp

Foreløpig er det kun fire nasjoner som er med i Quad-gruppen, men målet er å få med flere. Onsdag i forrige uke informerte utenriksminister Ine Eriksen Søreide Stortinget om ekspertgruppen under spørretimen.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide informerte Stortinget om den nye ekspertgruppen

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide informerte Stortinget om den nye ekspertgruppen Norge er en del av.

Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Den nye utenriksministeren sa at Norge ønsker å være en pådriver for å få flere stater med i dette samarbeidet og at nedrustning er en del av målet.

– Dette er et konkret nedrustningsarbeid i tråd med forpliktelsene i ikkespredningsavtalen. Dette firepartssamarbeidet ønsker vi å utvide og videreutvikle, fortalte utenriksministeren.

Sensitiv informasjon

Inne i Hangar 14 fortsetter øvelsen. De to nordmennene spiller representanter fra en atommakt. Under øvelsen skal de vise velvilje og være innstilt på å samarbeide. De skal bidra til at inspektørene får de opplysningene de ber om.

Det er slik ekspertene håper de vil bli møtt av et lands representanter som har skrevet under på en nedrustningsavtale.

Medlemmene av ekspertgruppen er klar over at det vil være vanskelig å følge opp nedrustningsavtaler hvis de noen gang får slike oppdrag.

Det vil være kompliserte problemstillinger de må ta stilling til, som ikke har noe med teknologi eller selve våpnene å gjøre.

En atommakt kan være villig til å redusere sine lagre av kjernefysiske våpen, men det er dermed ikke selvsagt at de vil eller kan la eksperter utenfra få innsyn i alt.

– Det er viktig å dokumentere at nedrustning har skjedd, men samtidig ha respekt for at dette er svært sensitivt og hemmelig teknologi, kunnskap som atommaktene ikke ønsker å dele med andre, sier Ole Harbitz.

Han forklarer at hvis norske forskere får innsyn og kjennskap til atomhemmeligheter vil dette også vært et brudd på ikkespredningsavtalen. Personer fra et land som Norge skal ikke ha kjennskap til disse hemmelighetene.

Da har kunnskapen spredt seg fra atommakten, og det skal ikke skje. Kompetanse om hvordan kjernefysiske våpen produseres skal ikke på avveie.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt