– Ingen atomvåpen-slutt i sikte

I dag markerer FN og verda for første gong Den internasjonale dagen for total avskaffing av atomvåpen.

FN sette fullstendig slutt på atomvåpen som eit prioritert mål i 1978. I 2014 har framleis ni land slike våpen, og ingen veit om eller kva tid kjernefysiske våpen får siste spikaren i kista.

– Det hastar å fortgang i den diplomatiske prosessen fram mot eit forbod, meiner leiaren i Nei til Atomvåpen (NTA), Anne Gerd Grimsby Haarr.

– Umogleg å setja dato

Hittil i år har ingen atomvåpen blitt destruerte. Det er heller ingen nedrustings-avtalar i gjære, ifølgje FN.

Den viktigaste eksisterande avtalen om atomnedrusting er Ikkjespreiingsavtalen (NPT) frå 1968 som forpliktar statar med kjernevåpen til å kvitta seg med desse på sikt og hindrar spreiing av kjernevåpenteknologi til nye statar.

– Problemet med Ikkjespreiingsavtalen er at den manglar tidfesting av det endelege målet om full nedrusting, fortel kjernefysikar og forskar ved Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) Steinar Høibråten til NRK.

Atomvåpen-avvikling er eit innfløkt felt. Å få til ein nedvæpningsavtale med ei tidsramme er nærmast umogleg, meiner Høibråten som jobbar med nedrusting av kjernevåpen og atomubåtar.

– Men det er uansett viktig å ha ein visjon om at jo før, jo betre, seier han.

Ni av ti atomvåpen høyrer til USA og Russland

Det eksisterer per i dag om lag 16.300 atomvåpen på jorda fordelt på ni land (USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea), ifølgje det svenske fredsforskingsinstituttet SIPRI.

USA og Russland har desidert flest kjernevåpen, og kontrollerer til saman heile 93 prosent av verda sitt atomarsenal.

FFI-forskar Høibråten meiner likevel at me har kome langt sidan verda stod på randa av ein tredje verdskrig under den såkalla Cuba-krisa mellom supermaktene USA og Russland i 1962.

– Det er oppnådd svært mykje dersom me samanliknar dagens situasjon med tilhøva under den kalde krigen. Talet på atomvåpen var oppe i 70.000 og er dermed redusert dramatisk sidan den gong. Det internasjonale samfunnet har teke mange små skritt i riktig retning, men me har framleis langt igjen til ei verd fri for kjernevåpen, seier forskaren.

Moderniserer

Talet på atomvåpen i verda er søkkande, men arsenala blir samstundes meir moderne og avanserte. Russland og USA brukar store pengesummar på å rusta opp sine atomvåpen.

USA skal bruka 2000 milliardar kroner på å oppgradera og halda ved like sine atomvåpen det kommande tiåret, blant anna ved å investera i nye ubåtar og utvikla nye langtrekkjande rakettar og bombefly.

Russland skal også utvikla nye ubåtar og oppgradera sine ballistiske rakettar. India og Pakistan utviklar kontinuerleg nye våpensystem til bruk i sitt atomarsenal, og det rår frykt om at Iran er i ferd med å utvikla atomvåpen.

Det er likevel få som er redde for eit nytt atomkappløp.

Gjennom «New Start-avtalen» frå 2011 har begge partane vist gjensidig velvilje og forplikta seg til å kvitta seg med ei bestemt mengd atomvåpen. Dei gjennomfører gjensidige inspeksjonar av kvarandre sine anlegg for å overtyda motparten om at dei held ord.

• LES OGSÅ: Obama vil kvitte seg med atomstridshoder

– USA og Russland er langt meir opne mot kvarandre under New Start-avtalen enn nokosinne tidlegare. Men dei har begge så mange kjernevåpen at den strategiske situasjonen i verda blir verande uforandra dersom dei berre kvittar seg med litt kvar. Det er langt fram til nullvisjonen, påpeikar Høibråten ved FFI.

Fryktar katastrofale ulukker

Leiaren i Nei til Atomvåpen meiner FN må handla no medan det er brei internasjonal semje om eit folkerettsleg bindande forbod mot atomvåpen.

– Dette er eit tidsvindauge som fort kan lukka seg. Det kan oppstå politiske situasjonar som endrar samarbeidsklimaet, seier Haarr.

Ho poengterer at atomvåpen ikkje berre utgjer ein risiko i ei eventuell krigstid, men også i fredstid.

– Potensialet for ulukker er stort. Det har vore fleire nesten-ulukker opp gjennom historia som kunne hatt katastrofale konsekvensar.

I desember i år blir den tredje internasjonale konferansen om dei humanitære konsekvensane av atomvåpen skipa til i Wien i Austerrike.