Hopp til innhold

Kritiserer Norges oppførsel i FN: – Skuffende, uforståelig og dypt problematisk

Er et sunt miljø en menneskerett? Et mektig FN-organ kan snart ta stilling til dette. Norge har ikke bestemt seg om forslaget – og blir beskyldt for å stikke kjepper i hjulene.

Skogbrann i Hellas

BEKYMRET: Amnesty mener klimaendringene truer muligheten til å beskytte alle menneskerettighetene. Bildet er fra sommerens skogbrann i Hellas, en av mange branner som raste verden over samtidig.

Foto: Angelos Tzortzinis / AFP

CO₂ i atmosfæren
422,8 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Norges posisjon i denne saken er skuffende, uforståelig og dypt problematisk, sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty Norge.

Etter flere år med forhandlinger og press fra aktivister og eksperter, er FNs øverste organ for menneskerettigheter nå nær ved å behandle et stort spørsmål: skal en anerkjenne retten til et trygt, rent, sunt og bærekraftig miljø?

Hvis FNs menneskerettighetsråd anerkjenner denne retten, er det første gang rådet så tydelig knytter klima og miljø til folks grunnleggende rettigheter.

En slik uttalelse er ikke rettslig bindende. Amnesty mener likevel det vil være et sterkt signal og viktig redskap i klimakampen.

Generalsekretær Jon Peder Egenæs i Amnesty International Norge

John Peder Egenæs er svært kritisk til Norges posisjon i saken.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB

– Uttalelsen kan bli et første skritt i en lang prosess mot at retten til et sunt miljø blir rettslig bindende, slik andre menneskerettigheter er, sier Egenæs.

Menneskerettighetsrådet består av 47 medlemsland som velges inn for tre år av gangen. Kun FNs generalforsamling står over. Uttalelser fra rådet blir derfor ansett som betydningsfulle.

Flere land, både i og utenfor menneskerettighetsrådet, har allerede åpent støttet steget om å anerkjenne retten til et sunt miljø. Blant annet alle de nordiske landene – bortsett fra Norge.

Amnesty mener Norge isteden har motarbeidet uttalelsen. Sammen med WWF Verdens naturfond og Regnskogsfondet, har de sendt brev til utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) hvor de ber Norge endre kurs.

– FNs klimapanel har slått fast at verden står overfor en klimakrise av eksistensielt omfang. Klimaendringene truer muligheten til å beskytte alle menneskerettighetene. Her må Norge bidra til å gi saken drahjelp i FN, sier Egenæs.

Klimabrøl i Oslo foran Stortinget 270821

WWF er blant organisasjonene som er kritisk til Norges oppførsel. Her tar en WWF-støttespiller del i Klimabrølet utenfor Stortinget.

Foto: Cicilie S. Andersen / Cicilie S. Andersen

Ville ikke signerer støttebrev

I FN-systemet, kjent for forsiktig og tørt språk, kan signaler tolkes ut av tilsynelatende små nyanser i språkbruken. Det er spesielt to ting Norge har gjort de siste månedene som kritikere har bitt seg merke i.

  • I mars skrev alle de nordiske og baltiske landene, samt en rekke andre stater, under på et brev som støttet at menneskerettighetsrådet anerkjenner retten til et sunt miljø. Norge skrev ikke under.
  • I en uttalelse i juni ville ikke Norge gå med på ordlyden om at en «ønsket velkommen» arbeidet for å anerkjenne denne retten. Norge ville endre til at en «tar det til etterretning».

Sebastien Duyck er jurist i Center for International Environmental Law og følger forhandlingene tett i Genève, hvor menneskerettighetsrådet har sitt hovedkvarter. Norge blir ansett som pådriver for menneskerettigheter og miljø internasjonalt, sier han. Derfor er det mange som nå klør seg i hodet.

– Alle forventer at Norge skal lede an her, både fordi Norge har støttet relaterte initiativ før og fordi Norge har en veldig tydelig miljøparagraf i sin egen grunnlov, sier Duyck.

GREENPEACE OG NATUR POG UNGDOM SAKSØKER STATEN

Isskulpturen representerer grunnlovens paragraf 112, som blant annet sier at enhver har rett til et miljø som sikrer helsen.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Saken skal trolig behandles neste gang menneskerettighetsrådet møtes, fra 13. september til 8. oktober – men den er ennå ikke offisielt på agendaen for møtet. Norge er ikke i dag medlem av rådet, men Duyck og Egenæs mener likevel at Norge kan ha stor innflytelse i saken.

– Norges motstand kan så tvil hos andre stater og føre til at færre stater velger å støtte uttalelsen. Det kan også fungere som et skalkeskjul for de statene som alltid motarbeider beskyttelse av rettigheter. Listen over land som er mot dette inneholder en rekke land vi ikke liker å sammenligne oss med i rettighetsarbeidet, sier Egenæs.

Jobber fortsatt med saken

– Jeg mener det sender et godt signal internasjonalt at Norge gjør grundige vurderinger i forkant av resolusjonsbehandlinger i FNs menneskerettighetsråd, svarer Jens Frølich Holte (H), statssekretær i Utenriksdepartementet.

Norge er generelt for å styrke det internasjonale arbeidet for miljø og mot klimaendringer, sier han.

Jens Frølich Holte

Jens Frølich Holte understreker at det er viktig for Norge å grundig vurdere saken.

Foto: Sturlason/UD

– Når det gjelder dette konkrete forslaget, arbeider vi fortsatt med juridiske vurderinger. Vi holder på med å innhente informasjon om hva en mulig resolusjon faktisk vil inneholde og hva en slik anerkjennelse vil innebære i praksis, sier han.

Han inviterer også Amnesty, WWF og Regnskogsfondet for å høre deres syn på saken.

– Et viktig utgangspunkt for Norge er at politikken på klima og miljøområdet utvikles av folkevalgte organer som står til ansvar for velgerne i demokratiske valg, og ikke av domstolene. Det er slike hensyn det er viktig å få avklart før Norges endelige posisjon bestemmes, legger han til.

Forholdet mellom klima, jus og menneskerettigheter har blitt en het potet de siste årene. Grunnlovens miljøparagraf var kjernen i klimasøksmålet mot Norge, som staten vant på alle punkter i Høyesterett. Ifølge Amnesty har rundt 150 land lignende nasjonale lover på plass. Det er en rekke klimasøksmål som nå pågår verden rundt, og pløyer ny juridisk mark for hvilken rolle domstolene skal spille i klimasaken.

– Frykter dere at en slik uttalelse fra menneskerettighetsrådet kan åpne for flere klimasøksmål mot Norge?

– Nei, resolusjoner er ikke rettslig bindende, sier Frølich Holte.

SISTE NYTT

Siste nytt