FN-vedtak kan styrke klimaflyktningers sak

Ioane Teitiota tapte kampen for klimaasyl i New Zealand, men vedtaket i FN kan åpne for at fremtidige klimaflyktinger får rett til opphold, mener klimaadvokater.

Vann trenger seg inn i et hus på øya Kiribati

KJEMPER MOT VANNET: Den lille øystaten Kiribati i Stillehavet ligger få meter over havet. Dette bildet fra 2005 viser Tiaon Bwere som forsøkte å redde hjemmet sitt fra ekstra høyt, naturlig tidevann. Ifølge forskerne kommer øya trolig til å forsvinne, dersom havnivået øker.

Foto: JEREMY SUTTON-HIBBERT / Ap

Bakgrunnen for uttalelsen i FNs komité for menneskerettigheter er en mann som søkte om asyl i New Zealand på grunn av klimaendringene.

  • Meld deg på ukesbrevet til Urix: Klikk her

Ifølge Ioane Teitiota har økt havnivå ført til mangel på ferskvann og ubeboelige områder på hjemøya Kiribati. Dette har igjen ført til voldelige kamper om de knappe ressursene.

Om dette ikke var nok, viste Teitiota til at forskere som sier at øygruppa i Stillehavet mest sannsynlig vil ligge under vann om 15-20 år, dersom havnivået stiger som antatt.

Teitiota fikk imidlertid ikke medhold i sin sak i FN. Årsaken var at komiteen for menneskerettigheter mente situasjonen på øya Kiribati ikke var truende nok til at mannen ikke kunne returneres.

Det som derimot får jusseksperter til å vurdere saken som interessant, er at FN i samme uttalelse slår fast at effekten av klimaendringer «kan utsette individer for en krenkelse av deres rettigheter under artikkel 6 eller 7».

Det kan innebære en styrking av klimaflyktningers rettigheter.

Kiribati

Tarawa i øystaten Kiribati. Ifølge forskere kan hele øygruppa i Stillehavet forsvinne i havet på grunn av klimaendringene.

Foto: RICHARD VOGEL / Ap

Kan nekte land å tvangsreturnere

– Det som er verdt å merke seg, er koblinga komiteen gjør mellom klimatrusselen og retten til liv. Det har vi ikke sett før i flyktningsammenheng, sier Cathrine Hambro.

Hun er advokat for miljøbevegelsen i deres klimasøksmål mot den norske staten.

Å bruke FN-konvensjonen for politiske og sivile rettigheter i klimasammenheng, kan åpne for at internasjonale menneskerettigheter i framtida kan forhindre land i å sende klimaflyktninger tilbake, sier Jane McAdam ved Kaldor senter for internasjonal flyktninglov.

Hun er professor ved Universitetet i New South Wales, og sier til The Guardian at FN-uttalelsen er et forvarsel for andre lands myndigheter.

Amnesty Internasjonal kaller FN-uttalelsen «banebrytende».

– Komiteen uttaler klart at det å returnere personer til områder der miljøsituasjonen er slik at man ikke kan leve et verdig liv, kan være i strid med artikkel seks i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, sier Hambro.

Cathrine Hambro

KLIMASØKSMÅL: Advokat Cathrine Hambro førte den norske miljøbevegelsens klimasøksmål mot Staten i retten.

– Påvirker hvordan domstolen tolker retten

FNs uttalelse er ikke formelt bindende for domstoler i Norge.

– Men over tid vil slike avgjørelser fra normative organer påvirke hvordan domstoler tolker retten, sier Hambro.

Klimaadvokaten påpeker at domstolene og FN-systemet også tidligere har knyttet klima til retten til liv. Urgenda-dommen i Nederland i fjor slo fast at myndighetene ikke har gjort nok for å redusere landets klimagassutslipp.

– Men så vidt jeg vet, er det første gangen man kobler flyktninger til retten til liv og klimakrisa.

Hambro tror flere domstoler fremover vil være villige til å bruke den konvensjonsfestede retten til liv som juridisk grunnlag, og at det dermed «strammer seg til» når det gjelder rettslige plikter i forhold til klimakrisa.

– Jeg ser dette som ett av flere signaler til politikere verden over om at klimakrisa ikke bare har betydning for klimapolitikken, men også at den vil få stor betydning for flyktningpolitikken, sier Hambro.

Tror politikerne biter seg merke i vurderinga

Lederen for klima- og miljørettsutvalget i Advokatforeninga sier saken føyer seg inn i en rekke interessante saker om hvilke rettslige plikter eller rettigheter menneskeskapte klimaendringer kan innebære.

Arne Oftedal

KLIMAFLYKTNINGER: Lederen for klima- og miljørettsutvalget i Advokatforeninga, Arne Oftedal, sier myndighetene bør forberede seg på en situasjon der flyktninger kan søke om asyl i Norge på bakgrunn av klimaproblemer.

Foto: Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig AS

– I flere av sakene får de som tar opp saken på egne eller på vegne av klimaet gehør, sier Arne Oftedal.

Advokaten viser til eksempler som colombiansk Høyesteretts dom fra 2018 der myndighetene ble dømt for å ikke ha gjort nok for å hindre avskoging og Urgenda-saken i Nederland

Ifølge Oftedal er det ikke nytt at stater ikke kan returnere folk til land der de er i livsfare, men:

– Det interessante er tolkningen av den ganske strenge ordlyden i konvensjonen opp mot klimaskapte forhold.

Advokaten tror uttalelsen kan gi retning for rettsutviklinga innenfor klimajuss fremover, selv om man skal være forsiktig med å trekke for store konklusjoner ut fra én enkeltuttalelse.

– Politisk vil jeg anta at den også vil bli lagt merke til. Hvordan skal myndighetene håndtere en situasjon hvor stadig flere klimaflyktninger anfører at de ikke vil kunne returnere til landet de kommer fra? spør Oftedal.

SISTE NYTT

Siste nytt