Tar klimasøksmålet til Strasbourg

Etter å ha tapt slaget i det norske rettssystemet ankes klimasøksmålet til Den europeiske menneskerettsdomstolen. – Domstolene i Norge holder ikke politikerne i ørene, sier lederen i Greenpeace.

Klimasøksmål til EMD

GIR IKKE OPP: Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom vil ha den europeiske domstolen sitt syn på klimasøksmålet.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

Det var like før jul at miljøorganisasjonene tapte det mye omtalte klimasøksmålet på alle punkter i Høyesterett.

Saksøkerne mente at tildelingen av 10 nye utvinningstillatelser for olje og gass i Barentshavet i 2016 var ulovlige, men tapte i alle tre rettsinstanser.

Etter seks måneder med betenkningstid og forberedelser har Greenpeace og Natur og Ungdom bestemt seg for å ta kampen opp igjen.

Nå vil de ha Den europeiske menneskerettsdomstolens (EMD) syn på saken, og klager norske myndigheter til Strasbourg.

– Vi gjør dette fordi politikerne er for trege, fordi domstolene ikke holder dem i ørene, og vi må gjøre alt vi kan for å stoppe norsk olje, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge til NRK.

– Vil stille staten til ansvar

Seks unge klimaaktivister, med miljøorganisasjonene i ryggen, står bak klagen som nå skal sendes inn. En av dem er Ella Marie Hætta Isaksen, og har sammen med de andre stilt seg opp foran Stortinget for å annonsere anken.

– Vi har måttet tåle nederlag på nederlag og tapt i Høyesterett, og da det ble diskutert å ta saken til EMD, ville jeg bidra og stille staten til ansvar, sier Isaksen til NRK.

Hun sier at hun ikke lenger kan sitte og se på nye konsesjonsrunder og at regjeringen utlyser nye oljeblokker.

– Det er et reelt mareritt å sitte og se på. Jeg er utrolig bekymret for framtiden vi går inn i på denne måten. Jeg vil gjøre det jeg kan for at staten, som har et historisk ansvar, og har tjent seg rik på olje i så mange år, faktisk skifter kursen nå, sier Isaksen.

Soleklar dom fra Høyesterett

Saken ankes med utgangspunkt i artikkel 2 og 8 i Menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Artiklene handler om retten til liv og retten til respekt for privatliv og familieliv. Miljøorganisasjonene mener disse rettighetene er truet av klimaendringer som skyldes norsk petroleumspolitikk.

I det opprinnelige klimasøksmålet kom Høyesterett enstemmig til at rettighetene i EMK ikke var brutt. Argumentet var blant annet at framtidige virkninger av tillatelser til leting etter olje og gass ikke utgjør en «aktuell og nærliggende risiko for liv».

Denne vurderingen kom i tillegg til at staten ble frikjent for påstått brudd på Grunnlovens § 112, kjent som miljøparagrafen.

Staten har hele tiden ment at saken er politisk, og ikke hører hjemme i rettsvesenet – noe staten også langt på vei fikk medhold i av Høyesterett i desember.

Ifølge dommen i Høyesterett taler demokratihensyn for at saker om grunnleggende miljøspørsmål bør tas av folkevalgte organer og ikke domstolene. Terskelen skal være «svært høy» for at domstolene skal gripe inn, heter det i dommen.

– Andre domstoler er villig til å holde politikere ansvarlig

Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge

Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge sier at det vil være en seier i seg selv om klagen kommer gjennom nåløyet og EMD tar opp saken.

Hva gjør at dere tror at dere kommer fram der?

– Vi har troen fordi dette vil være Norges første klimasak i menneskerettighetsdomstolen, og den første saken som handler om et stort oljeproduserende land. Vi merker internasjonalt at domstolene vil holde ulike land, og selskaper ansvarlige, også Norge, sier han.

Høyesterett slo fast at det ikke var brudd på menneskerettighetene, hva gjør at dere tror at EMD vil vurdere det annerledes?

– Vi merker at det er en annen praksis internasjonalt når det gjelder klima og miljøsaker. Andre domstoler er villige til å holde Shell ansvarlig, holde den tyske og nederlandske regjeringen ansvarlige. Vi tror at internasjonale rettssystemet er mer klare på å holde politikere ansvarlige for å ikke handle raskt nok for å stoppe klimaendringene, sier Pleym.

Høyesterett under klimasøksmålet

TAPTE: Klimasøksmålet ble behandlet digitalt i Høyesterett i desember.

Foto: Hallvard Norum / NRK

Kan bli historisk

Dersom saken blir behandlet i EMD, blir det den første i historien som omhandler et lands oljepolitikk.

Det kan også bli den første klimasaken som får en kjennelse, men dette avhenger av saksgangen i to andre klimasaker fra Sveits og Portugal, som ennå er under behandling.

Men første steg er uansett å komme gjennom EMDs nåløye – og det er ikke lett. Domstolen avviser 95 prosent av alle klager som kommer inn.

Hans Petter Graver, jusprofessor

Hans Petter Graver, jusprofessor.

Foto: Tiril Mettesdatter Solvang / NRK

Jusprofessor Hans Petter Graver sier at det blir spennende å se hvordan det går med tanke på at menneskerettighetsdomstolen har flere saker som dreier seg om klima nå.

Han sier de er en utvikling i internasjonale domstoler, hvor de høyeste domstolene i Nederland, Frankrike og Tyskland har lagt pålegg til statene i utgangspunkt i klima.

– Hva er det som taler imot at dette går gjennom?

– Det som taler mot er at retten til miljø er ikke noen uttrykkelig rettighet i den Europeiske menneskerettighetskommisjonen i motsetning til i Grunnloven, hvor vi har miljøparagrafen. I tillegg så er saken mer indirekte siden den først og fremst dreier seg om vedtakene om oljeutvinning og ikke direkte dreier seg om statens klimaforpliktelser, sier Graver til NRK.

I pressemeldingen skriver miljøorganisasjonene likevel at de tror de har en god sjanse. Saker som har vært anket til topps i nasjonale rettssystem ansees å ha bedre muligheter for å komme gjennom.

I tillegg er det en økende rettsutviklingen på klimasaker, der stadig flere domstoler erkjenner at klimaendringer utgjør en eksistensiell trussel, står det i meldingen.

NRK har tidligere omtalt at Besteforeldrenes klimaaksjon har bestemt seg for å klage saken inn til menneskerettighetsdomstolen.

– Burde ikke vært nødvendig

– Jeg er imponert over de unge, hva de får til og hvordan de står på for klima, miljø og framtiden. MDG støtter selvsagt dette og håper det gir uttelling, sier MDGs nestleder, Kriss Rokkan Iversen.

Kriss MDG 5

MDGs nestleder, Kriss Rokkan Iversen.

Foto: Siri Døsen / Siri Døsen

Samtidig sier hun at det er trist at man har kommet dit at ungdommer og miljøorganisasjoner ser seg nød til å klage norske oljeboring til Strasbourg.

– Det burde ikke vært nødvendig i en tid der vi alle står i en klimakrise og vet at oljeboring ikke kan fortsette. Høyesterettsdommen i fjor var en enorm skuffelse, ikke bare for klimaet, men for barn og unge og framtidens arbeidsplasser, i Norge og i verden.

Les også: Nederland dømt i høyesterett til å kutte klimagassutslipp

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger