Miljøorganisasjonene tapte klimasøksmålet på alle punkter i Høyesterett

– Høyesterett svikter de unge når de gir politikerne makt til å ta fra oss en trygg framtid, mener Natur og Ungdom. Nå vurderer miljøorganisasjonene som saksøkte staten, å klage dommen inn for Menneskerettighetsdomstolen.

Klimasøksmålet behandles i Høyesterett

Natur og Ungdoms leder Therese Hugstmyr Woie er skuffet over resultatet. Her er hun avbildet da saken startet i Høyesterett.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB

Greenpeace og Natur og Ungdoms ledere møtte pressen i dag med gråten i halsen.

– Jeg synes det er en tung beskjed å få i dag, og et hardt slag. Jeg synes Høyesterett svikter dagens ungdom, når de sier politikerne har makt til å ta fra oss et levelig miljø, til å få oss til å være utrygge for vår framtid.

Slik reagerer Therese Hugstmyr Woie i Natur og Ungdom etter dommen i Høyesterett.

– De har jo gitt oss noe rett i at miljøparagrafen er en rettighet som setter en begrensning på politikerne. Men det gjør enda vondere når de gir oss den retten, men sier at det skal så mye til før det setter en grense for politikerne.

Hun angrer imidlertid ikke på at de saksøkte staten, og mener den har fått frem mange sider ved norsk oljeforvaltning.

Dom i Høyestrett i klimasksmålet mot den norske stat.

Greenpeace (Frode Pleym t.v.) og Natur og Ungdom (Therese Hugstmyr Woie t.h.) uttrykte stor skuffelse da de møtte pressen etter domsavsigelsen.

Foto: Berit Roald / NTB

Nå vil miljøorganisasjonene granske dommen grundig, for å vurdere å løfte saken frem for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

– Vi mener Høyesterett har sviktet fullstendig i sitt ansvar som tredje statsmakt, sier en svært skuffet leder i Greenpeace, Frode Pleym.

Oljeministeren: – Viktig og grundig dom

Det var i 2016 at Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten ved Olje- og energidepartementet for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, da ti oljelisenser ble delt ut i 23. konsesjonsrunde. Staten har hele tiden ment at saken er politisk, og ikke hører hjemme i rettsvesenet.

Olje- og energiministeren sier hun er fornøyd med dommen. Hun beskriver den som viktig og grundig.

– Vi har fått aksept for at vårt vedtak var gyldig. Jeg er ikke overrasket, gitt at det var et vedtak som ble støttet av et bredt flertall på Stortinget. Dommen er viktig fordi den slår ring om en langvarig norsk tradisjon hvor vanskelige politiske spørsmål vurderes, debatteres og til slutt avveies av folkevalgte i stortingssalen, sier Tina Bru (H) i en pressemelding.

– Det er en viktig prinsippiell avgrensning, at det er politikken og ikke domstolen som avgjør dette, legger hun til.

Tina Bru (H), olje- og energiminister

Olje- og energiminister Tina Bru (H) er fornøyd med dommen.

Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Jussprofessorer skuffet

Jusprofessor Hans Petter Graver ved Universitetet i Oslo synes dommen er skuffende.

– Den er ikke veldig overraskende. Men jeg synes Høyesterett tydelig lar være å gi noen som helst føringer for klimapolitikken i premissene.

Hans Petter Graver

Professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo.

Foto: Trond Stenersen / NRK

Høyesterett konkluderer med at klimakampen må kjempes i politikken og ikke i rettssalen. Dommen stenger dermed for ethvert søksmål om klimapolitikken:

– Dommen sier nokså klart at man ikke kan bruke angrep på enkeltavgjørelser for å foreta en generell prøving av klimapolitikken. Man kan bare gå til sak hvis man har konkrete interesser i et konkret vedtak, sier Graver.

Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen går så langt som å tvitre at miljøparagrafen med dette er død.

Laster Twitter-innhold

Han mener Høyesterett har lagt seg på den mest forsiktige linjen, mer konservativt enn både litteraturen og lagmannsrettens konklusjon.

Glede i nord

I oljenæringen har flere fryktet konsekvensene for arbeidsplasser og fremtidig oljevirksomhet dersom staten skulle bli felt. Gleden var derfor stor i leverandørnettverket Petro Arctic da konklusjonen ble kjent.

Kjell Giæver

FORNØYD: Kjell Giæver i Petro Arctic.

Foto: Liss Jacobsen / NRK

– Hipp hurra, dette var gode nyheter, men ikke uventa. For oss i Nord-Norge og Finnmark er det utrolig gode nyheter at de beslutningene som ble gjort da deler av Barentshavet ble åpnet, var riktige, sier direktør Kjell Giæver.

– At vi fortsatt kan hente vår aktivitet ut fra havet er selve grunnlaget for at vi bor og lever her.

Høy terskel for grunnlovsbrudd

Greenpeace og Natur og Ungdom tapte saken både i tingretten og i lagmannsretten. Tirsdag ble det altså igjen tap i Høyesterett.

Retten mener enstemmig at tildelingen av oljelisenser i Barentshavet i 2016 hverken var brudd på Grunnlovens miljøparagraf eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), slik saksøkerne hevdet.

Høyesterett mener Grunnlovens miljøparagraf 112 skal være en «sikkerhetsventil», i tilfelle staten grovt tilsidesetter sine plikter. For det skal terskelen være svært høy, ifølge dommen.

Retten mener det først og fremst er hvis staten ikke setter i verk klimatiltak at paragrafen kan brukes. Dommerne viser til at staten har satt i verk en rekke klimatiltak, og satt seg mål for å få ned utslippene.

Isglobusen som miljøorganisasjonene har satt opp utenfor Høyesterett i anledning klimasøksmålet, har begynt å smelte.

Isglobusen som miljøorganisasjonene satte utenfor Høyesterett smeltet raskt ned gjennom uken klimasøksmålet var oppe til behandling.

Foto: Milana Knezevic / NRK

Hadde Høyesterett gitt saksøkerne medhold i denne saken, ville det betydd starten på en styrt avvikling av norsk petroleumsvirksomhet. Den avgjørelsen må være opp til Stortinget og ikke domstolen, mener Høyesterett.

Når det gjelder EMK slår Høyesterett fast at det ikke er tilstrekkelig sammenheng mellom klimakonsekvenser av oljelisensene og tap av liv i Norge.

Høyesterett mener dessuten at Norge ikke er ansvarlig for utslipp av norsk petroleum som forbrennes i andre land, slik lagmannsretten mente.

Dissens om saksbehandlingsfeil

Ett punkt var det uenighet om blant dommerne. Det var om det ble gjort saksbehandlingsfeil da Barentshavet sørøst ble åpnet i 2013.

Det dreier seg blant annet om en lønnsomhetsberegning fra Oljedirektoratet som Oljedepartementet valgte å ikke sende til Stortinget. Den viste at oljeleting i området med stor sannsynlighet kunne komme til å gå med dundrende underskudd.

Flertallet av dommerne mener at hverken økonomi eller klimakonsekvenser ble utredet feil, og at utslipp kun kan utredes først etter at man har funnet petroleum.

Fire av elleve dommere mener på sin side at konsekvensene av klimagassutslipp fra eventuelle funn burde vært utredet på åpningstidspunktet.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger