Norge må svare menneskerettighets­domstol om klimasøksmål

Seks unge portugisere mener norske utslipp truer deres liv og helse. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har godkjent saken, og nå må Norge svare for seg.

Martim Agostinho (17), Catarina Mota (20), Cláudia Agostinho (21), Mariana Agostinho (8)

SAKSØKER: Disse fire ungdommene er fra Leiria i Portugal: Martim Agostinho (17), Catarina Mota (20), Cláudia Agostinho (21), Mariana Agostinho (8)

Foto: Glanlaw

Mandag kunngjorde Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) at den vil prioritere søksmålet som seks portugisiske ungdommer har anlagt mot 33 europeiske land.

Blant landene er også Norge. Barna mener landene ikke har gjort nok for å hindre klimakrisen.

EMD skal nå sende anklagene fra de seks portugisiske ungdommene til de 33 statene.

Hvis partene ikke inngår forlik, må de saksøkte statene sende sine kommentarer og forsvar til domstolen innen februar.

Sofia Oliveria (15)

Sofia Oliveira (15) er fra Lisboa og blant barna som saksøker 33 europeiske land for å ikke gjøre nok for klimaet.

Foto: GlanlawFoto: Glanlaw

Norge blir nødt til å svare på om staten har iverksatt tilstrekkelige tiltak for å nå 1,5-gradersmålet i lys av prinsippene om å handle føre var og i solidaritet med fremtidige generasjoner.

– Vi har ingenting spesielt å si om Norge før vi mottar deres svar på våre anklager, sier Gearóid Ó Cuinn. Han leder Legal Action Network som bistår ungdommene med søksmålet.

Etter februar skal domstolen ta stilling til utfallet av saken. Domstolen kan på dette stadiet avvise saken, eller avsi dom.

Seks unge portugisere har stevnet 33 europeiske land for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Norge er blant landene de mener har skyld i skogbrannene som rammer Portugal.

Seks unge portugisere har stevnet 33 europeiske land for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Norge er blant landene de mener har skyld i skogbrannene som rammer Portugal.

Historisk

Dette er første gang EMD tar en klimasak. Og at en klimasak retter seg mot så mange stater på en gang.

– Det er oppsiktsvekkende. I tillegg er det oppsiktsvekkende at EMD vil hastebehandle saken. Vanligvis tar klagesaker til EMD mange år. Mange er nok også overrasket over at domstolen tar saken selv om den ikke har vært gjennom nasjonale domstoler.

Det sier Jenny Sandvig, fagdirektør i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Hun mener det likevel er som forventet. Grunnen er at tidsvinduet for å hindre farlige klimaendringer er i ferd med å stenges.

Klimarettsekspert og forsker ved Senter for klima og energiomstilling ved Universitetet i Bergen er enig.

André Oliveira (12)

André Oliveira (12) er fra Lisboa og blant barna som saksøker 33 europeiske land for å ikke gjøre nok for klimaet.

Foto: GlanlawFoto: Glanlaw

– Dette er historisk og sier mye om EMDs prioriteringer. Bare 15 prosent av alle saker kommer til dette steget. Enda færre blir hastebehandlet, sier Esmeralda Colombo.

Hun tror det er lite sannsynlig at noen av statene vil inngå forlik. Det ville innebære at de må forplikte seg til kraftige utslippskutt. Dermed vil det være opp til domstolen om klagesaken fører frem.

Regjeringsadvokaten bekrefter overfor NRK at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har kommunisert klagen fra de seks portugiserne.

– Vi må nå se nærmere på klagen og vurdere spørsmålene fra domstolen grundig. Det er for tidlig å si noe mer om dette nå, sier advokat Ane Sydnes Egeland hos Regjeringsadvokaten.

Skogbrann i Casas da Ribeira i Macao

En kvinne skriker etter hjelp i det skogbrannen nærmer seg husene i Casas da Ribeira i Macao, sentralt i Portugal i juli 2019. Fly og helikoptre kjempet mot flammene der mer enn 100 mennesker døde i skogbranner to år tidligere.

Foto: Patricia De Melo Moreira / AFPFoto: Patricia De Melo Moreira / AFP

Umenneskelig behandling

Ungdommene påberoper seg artikkel 2 og 8 i den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Det handler om retten til liv, og retten til hjem og privatliv. De mener utslippene fra stater som Norge, og eksporterte olje og gassutslipp utsetter dem for livstruende og helseskadelige klimaendringer.

De påberoper seg også artikkel 14 som handler om diskriminering: De er mer utsatt for farlige klimaendringer i sin levetid på grunn av sin unge alder.

Ungdommene viser også til barnekonvensjonen. Den sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i avgjørelser som angår barn.

Domstolen har bedt statene svare på om disse rettighetene er krenket. I tillegg spør EMD om forbudet mot umenneskelig behandling (artikkel 3) og om eiendomsvernet er brutt.

– At EMD på eget initiativ reiser spørsmål om disse rettighetene, er et signal om at domstolen vurderer at også disse kan rammes av klimagassutslipp. Det er helt nytt, sier Sandvig i NIM.

Seks unge portugisere har stevnet 33 europeiske land for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Norge er blant landene de mener har skyld i skogbrannene som rammer Portugal.

Seks unge portugisere har stevnet 33 europeiske land for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Norge er blant landene de mener har skyld i skogbrannene som rammer Portugal.

Overopphetet

Fire av de unge saksøkerne bor i Leiria. Dette var en av regionene som ble hardest rammet av skogbranner I 2017. Da mistet 120 mennesker livet. Klimaendringene var delvis skyld i brannene, mener forskerne.

De to andre er fra Lisboa. Byen målte i 2018 sin varmeste temperatur noensinne: 44 grader.

– Det gjør meg skrekkslagen å vite at de rekordvarme hetebølgene vi har opplevd bare er begynnelsen. Med så lite tid igjen til å stoppe dette, må vi gjøre alt vi kan for å tvinge regjeringer til å beskytte oss, sier Catarina Mota (20).

Ungdommene og deres juridiske team jobber nå på spreng for å samle bevisene som trengs for å underbygge deres sak.

De ber samtidig om hjelp til arbeidet gjennom fortsatt støtte til deres folkefinansieringskampanje. I 2017 gjennomførte de en suksessfull slik kampanje.

Klimaforskere har forberedt en rapport som skal brukes som bevis i saken. Den beskriver Portugal som et episenter for klimaendringene.

Det vil bli 30 ganger så mange døde av heten i Vest-Europa de neste 50 årene dersom dagens utvikling fortsetter, mener forskerne.

Får saksøkerne medhold kan landene bli nødt til å innføre tøffere klimatiltak.

Rettelse: I en tidligere versjon av saken sto det at antall døde i Vest-Europa ville dobles 30 ganger. Det riktige er at det ifølge forskerne blir 30 ganger så mange døde.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger