Kristersson kaster kortene

Moderaterna-lederen bad om et ekstraordinært møte med talmannen i Riksdagen, partikollega Andreas Norlén søndag formiddag, selv om han egentlig hadde tid på seg frem til tirsdag.

På pressekonferansen i etterkant ble det klart at Moderaterna-lederen kaster kortene i forsøket på å få til en borgerlig regjering. Han gir nå oppgaven tilbake til talmannen.

Talmann Andreas Norlén repliserte at han kommer til å kalle alle partilederne utenom Kristersson til et møte i morgen for å høre deres mening om hvem som bør være nestemann ut i forsøket på å danne en styringsdyktig regjering.

– Det er bedre å følge reglene for regjeringsdannelse og sikre god forankring, sa Norlén som svar på hvorfor han ikke gir oppgaven direkte til Stefan Løfven, Socialdemokraternas leder som har vært statsminister de siste fire årene.

Talmannen tippet at «nestemann» uansett ville være i gang med oppgaven i morgen ettermiddag.

• Urix forklarer: Ikke sikkert det er slutt for Kristersson

Svært jevnt

Valget 9. september endte med at verken den rødgrønne-siden eller den borgerlige Alliansen fikk parlamentarisk flertall.

De rødgrønne fikk 144 plasser i Riksdagen mens Alliansen (Moderaterna, Liberalerna, Centerpartiet og Kristdemokraterna) fikk 143 plasser. Sverigedemokraterna kom på vippen med sine 62.

I Sverige må en statsministerkandidat vise hvilke partier vedkommende vil danne regjering med, og deretter må statsministeren og regjeringen bli stemt inn av et flertall i Riksdagen.

4 ble til 3-2-1

Konklusjonen i dag var ventet, etter at Sveriges Radio meldte at Kristersson gir opp, etter dramatikken som utspilte seg i går.

Da meddelte Moderaternas tidligere regjeringspartnere Centerpartiet og Liberalerna at de sier nei til en regjering bestående av kun Moderaterna eller Moderaterna sammen med Kristdemokraterna.

Liberalernas og Centerpartiets partiledere mente at Kristersson ikke har prøvd nok, med samarbeid over de tradisjonelle blokkgrensene. Hovedplanen var å presse Socialdemokraterna eller Miljöpartiet De Gröna til å støtte en borgerlig regjering, men dette har foreløpig ikke lykkes.

• Les: Stefan Löfven vil ikke være støtteparti for Alliansen

Ulf Kristersson sa i dag at nye samtaler med de politiske motstanderne vil være til liten nytte. Han var også synlig skuffet over at hans alternative plan ble så kontant avvist av to av de tre politiske medfellene.

Den påtenkte statsministeren offentliggjorde fredag en plan med det han anså for mulige borgerlige regjeringskombinasjoner, beskrevet som 3-2-1-modellen.

• Les: Mannen som tapte valget, men likevel kan bli statsminister

Modellen innebærer at ikke alle de fire alliansepartiene trenger å sitte i regjeringen, men at de som ønsker det kan være støtteparti i Riksdagen. Kristersson lovet at det uansett skulle være alliansepolitikk som ble ført.

– Kristdemokraterna er rede til å akseptere alle disse løsningene, mens Centern og Liberalerna sier nei til samtlige av disse løsningene. Jeg respekterer overveielsene ulike partier gjør, men det er beklagelig at Sverige nå risikerer å miste muligheten til å få en ny allianseregjering, mente han.

Liberalerna og Centerpartiet har begge erklært at det er uaktuelt for dem å sitte i en regjering som må forhandle med Sverigedemokraterna, mens Moderaterna og Kristdemokraterna ikke lenger er så skarpe i sin avvisning.

Sverigedemokraterna har gjort det klart at de ikke passivt vil støtte en borgerlig regjering, men forlanger forhandlinger og gjennomslag for politiske saker.

Forbannet over press

Liberalernes partileder Jan Björklund var i går svært provosert over det han mente var utidig press fra Kristersson. Han mente avtalen var at de fire partiene skulle forankre 3-2-1-modellen i sine respektive partier, før partilederne skulle møtes på mandag.

Kristersson ville under dagens pressekonferanse ikke ta selvkritikk på fremgangsmåten. Han hevdet at åpenhet rundt mulige veivalg var viktig.

Han gjorde det også klart at han «verken i navnet eller gagnet» ønsker seg en ny «desemberavtale». Etter forrige valg ble det inngått en avtale mellom sju av partiene i Riksdagen, med sikte på å holde Sverigedemokraterna unna politisk innflytelse.