Kan Catalonia ha en president som styrer via Skype?

Nyvalget i desember gav selvstendighetspartiene et fornyet flertall i Catalonia.

Det var en strek i regningen for statsminister Mariano Rajoy. Ytterligere vanskelig blir det når valgvinneren, den avsatte president Carles Puigdemont, er i eksil i Brussel.

Onsdag var parlamentet i Catalonia samlet for første gang siden valget, og Roger Torrent ble valgt til parlamentspresident med stemmene fra partiene som er for uavhengighet.

• Les: Catalonias politikere videre mot uavhengighet

Det nye presidentskapet skal blant annet ta stilling til det lettere absurde spørsmålet om regionens president og regjeringssjef må være til stede i Catalonia for å styre regionen.

Torrent skal lede arbeidet, og det er ventet at avstemningen over ny katalansk president skal starte 31. januar.

Carles Puigdemont kan gi begrepet «å bli styrt fra Brussel» en helt ny betydning.

Tre spørsmål

Carles Puigdemont rømte fra Spania da regjeringen i Madrid innførte direkte styre etter at regionsforsamlingen erklærte uavhengighet i slutten av oktober.

Spania har trukket tilbake den internasjonale arrestordren, men Puigdemont frykter at han blir arrestert om han vender hjem. Flere av hans allierte sitter fengslet, siktet for oppvigleri, eller med mer moderne ord: opprør mot den spanske stat.

I et kaotisk politisk landskap er det tre spørsmål som melder seg.

1. Kan Carles Puigdemont styre Catalonia via Skype fra Brussel?
2. Finnes det alternativ til Puigdemont?
3. Hvor kan det skapes rom for politisk dialog?

«Skyperegjering»

Det første spørsmålet skal forsamlingens nye presidentskap ta stilling til i sine første møter.

Puigdemont ønsker å bruke et smutthull i lovverket. Loven sier han må legge frem en regjeringserklæring for nasjonalforsamlingen. Loven sier derimot ikke at regionspresidenten må være til stede selv.

Derfor vurderer uavhengighetspartiene at regjeringserklæringen kan leveres via en videolink. Regjeringsmøter skal gjøres via videokonferanse, som har gitt fødsel til nyordet «skyperegjeringen».

Opposisjonen i Catalonia og regjeringen i Madrid vil bruke alle politiske og juridiske midler for å hindre at dette skjer.

I høst tok statsminister Mariano Rajoy for første gang i bruk artikkel 155 i den spanske grunnloven og tok direkte styre over Catalonia. Rajoy har sagt at han vil la det direkte styre over Catalonia fortsette dersom Puigdemont blir valgt mens han er i Brussel.

• Les: Artikkel 155: Loven som aldri før har blitt brukt
• Les: Statsminister Mariano Rajoy gamblet og tapte

Steppet inn for fengslet partileder

Det opplagte alternativet til Puigdemont sitter i fengsel.

Oriol Junqueras, leder for sentrum-venstre-partiet og det nest største uavhengighetspartiet, Esquerra Republicana de Catalunya (ERC), kunne heller ikke møte i parlamentets første møte.

Junqueras har søkt om å bli forflyttet fra fengsel utenfor Madrid til et fengsel i Catalonia, for så å få permisjon til å møte i parlamentet. Søknaden er foreløpig ikke innfridd.

Det å lete etter andre kandidater som kan samle de til sammen tre uavhengighetspartiene, er ikke lett. Det kan raskt ende i intern splittelse og en langvarig diskusjon om hvem som er best egnet.

Nestleder i Esquerra, Marta Rovira, er en mulighet.

Hun er en sterk kvinne og frontet partiet i valgkampen, og var da ERCs offisielle presidentkandidat. Hun har Junqueras tillit og vil få hans støtte som president, men en nestleder fra det nest største partiet i uavhengighetsfløyen vil ikke ha samme autoritet.

Rovira vil lett kunne kritiseres av opposisjonen for å være en dukke i et spill i hvor det er Puigdemont og Junqueras som trekker i trådene.

Dialog vs. konfrontasjon

Frontene er steile og uavhengighetspartiene har holdt seg bemerkelsesverdig sterkt sammen til tross for sterke ideologiske spenninger og motsetninger.

Esquerra Republicana de Catalunya er et sentrum-venstre-parti, mens partiet til Puigdemont er et mer tradisjonelt høyreparti.

Partiet som gir den siste og avgjørende støtten på uavhengighetssiden, CUP, er et ytterliggående venstreparti med ideologiske trekk av anarkistisk natur.

De neste dagene, ukene og månedene vil samholdet bli satt på mange prøver.

Det er liten tvil om at Mariano Rajoy mener alvor når han sier han vil la det direkte styret under grunnlovens artikkel 155 fortsette dersom Puigdemont blir valgt, uten å returnere til Spania.

Dersom uavhengighetspartiene vil unngå forlenget direkte styre fra Madrid, kan det gi åpning for dialog.

I Esquerra er det krefter som ønsker å tone ned uavhengighetskampen, og i det stille har vært kritisk til å kjøre frem Puigdemont som presidentkandidat.

I stedet vil de fokusere på sosiale utfordringer, økt selvstyre og å få beholde en større andel av skattepengene som i dag går inn i det nasjonale spanske budsjettet.

De katalanske Sosialistpartiet, og søsterparti til det spanske Sosialistpartiet, vil her kunne komme Esquerra i møte. For i svært mange andre spørsmål enn uavhengighetsspørsmålet står det katalanske Sosialistpartiet og Esquerra ganske nær hverandre.

Til nå har konfrontasjon vunnet over dialog. Tilliten på tvers av de to leirene i uavhengighetsspørsmålet er svært tynn.

　Se mer om Catalonia i Urix på NRK2 kl. 2220