Katalanske politikere vedtok uavhengighet

Det katalanske parlamentet skulle i ettermiddag stemme over uavhengighet fra Spania, samtidig som det spanske Senatet skulle stemme over om sentralregjeringen skal ta over styringen av Catalonia.

Dramatikken var å ta og føle på, både i Barcelona og i Madrid.

Urix forklarer: Hvordan klarte Spania og Catalonia å havne i denne krisa?

Slaktet forslag

Da uavhengighetsforkjemperne la frem forslaget til uavhengighetserklæringen, som starter med «Vi etablerer en katalansk republikk som en uavhengig og suveren stat ...», ble de møtt med sterke ord.

– Dette er en trist, dramatisk dag i Catalonia. Denne teksten dere har satt sammen ødelegger alt som vi holder hellig, nemlig å leve sammen i fred og harmoni, sa Carlos Carrizosa fra sentrumspartiet Ciudadanos.

Deretter rev Carrizosa i stykker en kopi av erklæringen mens han stod på talerstolen.

Ciudadanos er det ledende opposisjonspartiet i det katalanske parlamentet hvor uavhengighetstilhengerne har et knapt flertall. Partiet ble grunnlagt som svar på den voksende oppslutningen om partier som ønsket å løsrive Catalonia fra Spania.

Forlot salen i protest

Etter den innledende debatten forlot flere av opposisjonspolitikerne salen i protest, før avstemningen over erklæringen skulle starte. Det samme skjedde forrige gang uavhengighetserklæringen ble debattert.

Det katalanske regionparlamentet har 135 representanter. Forrige gang stemte 72 representanter for uavhengighet, 10 stemte blankt mens 53 forlot salen for å unngå å være til stede. Stemmetallene i dag var 70 for uavhengighet, 10 mot og 2 blanke, mens de samme 53 boikottet avstemningen.

Da resultatet var klart brøt det ut applaus i deler av salen og regionpresident Carles Puigdemont ble gratulert av sine nærmeste allierte.

I går holdt regionregjeringen på å sprekke fordi det lekket ut at Puigdemont gikk for en løsning med nyvalg og med det unngå den endelige konfrontasjonen med sentralregjeringen i Madrid. Deler av Puigdemonts leir var for en kompromissløsning, andre ville kjøre hardt mot uavhengighet. Det ble altså det siste.

Utenfor parlamentsbygningen feiret Puigdemont-tilhengere. Det var ingen tvil om hva de mente, der de fulgte begivenhetene inne i bygningen via storskjerm.

– Uavhengighet, uavhengighet, ropte de taktfast før den store forsamlingen startet å synge en katalansk hymne.

Skyld i krisen

Like før, i sin tale til det spanske overhuset, bad statsminister Mariano Rajoy om tilslutning til å ta i bruk grunnlovens paragraf 155 for å ta direkte styring over Catalonia.

Urix forklarer: Artikkel 155: Loven som aldri før har blitt brukt

– Han, og bare han, er skyld i at grunnlovens paragraf 155 aktiveres, sa Rajoy til stående applaus fra de fleste senatorene i salen.

Da beskjeden fra Barcelona kom om avstemningsresultatet, bad statsministeren spanjolene forholde seg rolig og sa at et lovlig styre vil bli gjenopprettet i Catalonia.

– Jeg oppfordrer alle spanjoler til å beholde roen, skrev Rajoy på Twitter.

Rundt 30 minutter etter fikk Rajoy tilslutningen han trengte. Senatet gav ham grønt lys til å gå videre med iverksettelsen av den nå så kjente, men aldri før brukte, grunnlovsparagrafen.

Kun 47 senatorer stemte imot, en avholdt seg fra å stemme mens 214 stemte for å gi regjeringen fullmaktene den trenger.

Det betyr at sentralregjeringen kan oppheve det katalanske selvstyret. Regionregjeringen, som ledes av Carles Puigdemont, kan bli fratatt sin makt, det samme kan det katalanske parlamentet bli.

Den spanske regjeringen holder regjeringsmøte i kveld for å forberede maktovertakelsen.

Siktes for oppvigleri

Den spanske grunnlovsdomstolen er i tillegg koblet inn. De som i det katalanske parlamentet fortsatt ønsker å være en del av Spania, har bedt domstolen om å vurdere erklæringen som ble vedtatt i dag.

Det var grunnlovsdomstolen som erklærte den omstridte folkeavstemningen for å være i strid med grunnloven fra 1978, hvor det heter at «landet er udelelig». Domstolen vil komme med sin avgjørelse om få dager, etter å ha innhentet synspunkter fra de ulike sidene.

Samtidig sier en talsmann for den spanske påtalemyndigheten at regionpresident Carles Puigdemont vil bli siktet for oppvigleri. En siktelse vil bli levert inn allerede i kveld, slik at en domstol raskt kan avgjøre om siktelsen er berettiget og Puigdemont stilles for retten.

Påtalemyndigheten vurderer om dette skal begrenses til regionpresidenten, eller om medlemmene i regionregjeringen og de som stemte for erklæringen i parlamentet også skal tiltales.

To katalanske ledere er allerede tiltalt for det samme, og risikerer opp til 30 års fengsel.

Ber folk holde seg rolig

I Barcelona bad uavhengighetslederne med Puigdemont i spissen katalanerne om å forholde seg rolig, uansett hva som venter.

– I dagene som kommer så må vi oppføre oss i tråd med verdiene vi har, ikkevold og verdighet, sa den katalanske regjeringssjefen.