Jan Egeland mener Midtøsten-konflikten er ti ganger verre enn i 1993

– Det er ekstreme ledere som holder på avtrekkeren nå. Tostatsløsningen er mindre klar nå enn den var for 30 år siden, sier Jan Egeland.

Egeland er generalsekretær i Flyktninghjelpen. Men i 1993 var han statssekretær i utenriksdepartementet, og involvert i arbeidet for å få på plass det som skulle få navnet Osloavtalen.

Norge har i lang tid, og på ulike måter, vært involvert i forsøk på å skape fred mellom Israel og de palestinske områdene.

• Bakgrunn: Slik holdt de Oslo-forhandlingene skjult

På 1990-tallet tilrettela Norge for samtaler mellom Israel og PLO. Norge var vertskap for en serie møter på flere steder i Sør-Norge, og bidro dels som budbringer mellom partene.

Norge deltok ikke direkte i forhandlingene som skjedde mellom partene. Egeland var sentral fra UDs side i prosessen på politisk nivå.

Mener tostatsløsning ligger langt fram i tid

Nå er det igjen uro i Midtøsten. Det er ikke første gang siden Osloavtalen ble inngått.

Siden 6. mai har volden blusset opp mellom Israel og de palestinske områdene. I flere dager har både Israel og Hamas har bombet og sendt raketter mot hverandre.

Sivile liv har gått tapt på begge sider av grensen.

Torsdag mobiliserte Israel bakkestyrker på sin side av grensen til Gazastripen. Lørdag ble en pressebygning i Gaza truffet av israelske raketter.

• Les: Kan ha lurt Hamas med psykologisk krigføring, men det avviser Israel

I tillegg meldes det om flere sammenstøt mellom jøder og israelske palestinere i Israel. Flere personer har mistet livet eller blitt skadet.

Egeland beskriver konflikten som fortvilende. Og slik situasjonen er i dag, ser han ikke for seg at en såkalt tostatsløsning ligger i kortene i nær framtid.

Tostatsløsningen var et av målene til Osloavtalen. At det ut av avtalen skulle vokse fram to naboland som skulle fungere side om side.

• Les: Sitter på hver sin side av bombene – begge er redde for å dø

– Må ikke gi opp håpet

Egeland peker eksempelvis på den israelske forsvarsministeren, som torsdag kveld sa at Gaza vil brenne.

Og på ledelsen i Palestina, som Egeland sier at påfører sivile enorme lidelser.

– Det er ti ganger verre enn da vi prøvde å legge til rette for en tostatsløsning i 1993, sier Egeland.

Han trekker fram en kraftig økning av israelske bosettinger i palestinske områder, og et dypt splittet palestinsk lederskap:

– Det er jo da islamistiske organisasjoner som har makten på Gaza, og det gamle lederskapet som sitter på Vestbredden, sier han, og legger til:

– Det er vanskeligere å realisere tostatløsningen i dag enn for 30 år siden. Men vi må ikke gi opp håpet.

For Egeland har ikke mistet alt håp. Han er mer optimistisk for en løsning på konflikten på lengre sikt.

– På lengre sikt er det et håp, og det er at de igjen forstår at blir det samarbeid, blir det arbeidsplasser, økonomisk vekst. Da vi fikk gjennom Osloavtalen i sin tid gikk den israelske børsen i været, påpeker Egeland.

Han sier det ble skapt arbeidsplasser for palestinere, noe som også bidro positivt for den israelske økonomien.

– Premisset for Oslo-avtalen var at man skulle ha gjensidig økonomisk vekst, og gjensidig sikkerhet.

Norge har, sammen med Tunisia og Kina, vært initiativtaker til møter i FNs sikkerhetsråd om den betente konflikten.

Foreløpig har ikke sikkerhetsrådets 15 medlemsland klart å bli enige om en felles uttalelse.

Norges FN-ambassadør Mona Juul var også sentral da Osloavtalen kom på plass. Hun sier det er tragisk at det 28 år senere igjen er konflikt i området.

– Det beviser nok en gang behovet for at man må finne en løsning på denne konflikten for dette gjentar seg og skjer stadig. Det er bare en løsning på konflikten som kan forhindre at man får denne type tragiske situasjoner igjen, sier Juul til NRK.

Konflikten mellom Israel og Palestina strekker seg langt tilbake i tid.

Sentralt i konflikten er Jerusalem, som både israelerne og palestinerne ser på som sin hovedstad.

Sentralt står områdene i Øst-Jerusalem som Israel har annektert siden seksdagerskrigen i 1967.

I Øst-Jerusalem ligger gamlebyen som er delt i fire kvarterer. Tempelhøyden/Haram al-Sharif huser noen av verdens helligste steder for både muslimer og jøder.

Den siste runden med opptøyer, rakettskyting og bombing startet etter at israelsk politi stormet al-Aqsa moskeen på Tempelhøyden/Haram al-Sharif.

Årsaken til sammenstøtene er den planlagte utkastelsen av palestinere fra nabolaget Sheikh Jarrah nord for gamlebyen. I tillegg feiret israelerne erobringen av Øst-Jerusalem i 1967 den 10. mai.

Konflikten tok en ny vending da Hamas startet å skyte raketter mot Israel fra Gaza. Israelerne svarte med kraftige angrep tilbake.

Flere bygg har blitt bombet på Gaza.

Denne bygningen huset blant andre Hamas sin TV-kanal Al-Aqsa og andre medieorganisasjoner. Bombingen av denne og andre bygninger har medført store sivile tap.

I Israel er også flere mennesker drept. Blant annet ble en buss utenfor Tel Aviv truffet av en rakett, det samme har en rekke privathus blitt.

Det har vært store opptøyer i israelske byer der det bor mange palestinere med israelsk statsborgerskap.

I den israelske byen Lod, er det erklært unntakstilstand. Byen ligger sør for Tel Aviv og har en stor palestinsk befolkning.

Mer bakgrunn?

Se denne forklarervideoen fra NRK Urix om konflikten mellom Israel og Palestina.