Israel og Hamas enige om gjensidig våpenhvile

I gatene i Gaza ble det ropt «Allahu Akbar» (Gud er størst) og plystret fra balkonger. Det ble sendt opp fyrverkeri, tutet fra biler og feiret med å skyte opp i luften.

Etter 11 netter med angrep fra begge sider var det slutt. Men i gatene i Gaza var det ikke stille.

– Dette er en seier. Gud er på vår side. De drepte unge menn, men min sønnesønn ble født og vi ga ham navnet «Mohammed røveren». Et annet barn kalte vi «Al-Aqsas sverd», de er friske begge to. De skal vokse opp og bli unge menn. Gud er stor, sier Zeinat Al-Jundi til nyhetsbyrået Reuters.

– På tide

Gabriel Nahmias er israeler, studerer odontologi og bor i Ashkelon. Han kaller våpenhvilen en stor lettelse, og håper det betyr at det blir slutt på rakettangrep.

Han er likevel ikke særlig optimistisk på lang sikt.

– Vi vet at deres våpenhvile betyr at de store byene blir skånet, men småstedene tett på Gaza vil ikke være trygge selv etter en våpenhvile, sier Gabriel Nahmias til NRK.

28-åringen sier han har opplevd at Hamas har brutt løftene sine «så lenge han har levd».

– Kanskje vi får litt fred nå, men jeg tror at dessverre vil oppleve en ny krig med Hamas om 3–4 år. Det er sånn det har vært de siste 15 årene, sier Nahmias.

Samtidig høres det smell fra himmelen utenfor, fra Israels mobile luftvernsystem «Iron Dome». Systemet er designet for å avskjære raketter fra Gaza.

– Hva tenker du om bombingen i Gaza?

– Det gjør vondt å se bildene som kommer derfra. Vi vil ikke at uskyldige skal dø.

– Jeg tror på IDF (Israels forsvar) når de sier at de ikke vil skade uskyldige. Men vi blir bombet med raketter som til hensikt å ta flest mulige liv. Hamas rammer ikke bare militære, men helt vanlige sivile. Vi prøver i alle fall å unngå siviles død, sier Nahmias.

Nå begynner samtalene

Egypt skal nå sende to delegasjoner for å følge med på avtalen, opplyser diplomater.

Delegasjonene skal til Tel Aviv og de palestinske områdene. Dit kommer også USAs utenriksminister Antony Blinken, som nå befinner seg på Grønland.

I natt tvitret han at han ser frem til å møte israelske og palestinske ledere.

Målet er også at det iverksettes prosedyrer som skal bidra til stabile forhold på lang sikt.

FNs generalsekretær António Guterres sier det nå er partens ansvar å sørge for ro og innlede en seriøs dialog og snakke om røttene til konflikten.

Søreide: – Veldig velkomment

Våpenhvilen kommer etter 11 dager med blodig konflikt mellom Israel og Hamas.

– Jeg ønsker det velkommen, og det var også helt nødvendig etter 11 dager med intense kamphandlinger. Det er bra at partene har kommet til en enighet om våpenhvile, og vi håper at den blir langvarig, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til NRK.

Hun forteller at Norge har jobbet for dette i Sikkerhetsrådet og bedt om umiddelbar våpenhvile.

– Nå er jobben for partene å til syvende og sist komme sammen for å diskutere en tostatsløsning og en varig fredsløsning, sier den norske utenriksministeren.

Det er også klart at Norge øker bistanden til Gaza med ytterligere 30 millioner kroner.

Trådte i kraft klokka 1 norsk tid

Meldingen om våpenhvilen kom vel fem timer etter at det israelske sikkerhetsutvalget gikk i møte klokka 16.00 norsk tid torsdag ettermiddag.

Hamas signaliserte flere ganger i løpet av de siste dagene at de var villige til å inngå en våpenhvile. Israels statsminister Benjamin Netanyahu holdt på at angrepene mot Gazastripen ville fortsette «til Israel har nådd sitt mål og sikret ro og sikkerhet for Israels befolkning»

En tjenestemann fra Hamas sier at Israels våpenhvileerklæring er et nederlag for statsminister Netanyahu og en seier for det palestinske folket.

Ali Barakeh ved Hamas' kontor for arabiske og islamske relasjoner sier at gruppen vil være på vakt fram til de hører fra meglerne som jobbet fram våpenhvilen.

Benjamin Netanyahu på sin side beskriver den militære operasjonen «som en ubetinget suksess».

– Vi nådde våre mål. Hamas kan ikke lenger gjemme seg, sa Netanyahu i en tv-sendt tale fredag formiddag.

Statsministeren hevder at kapasiteten til Hamas til å skyte ut raketter mot israelske mål er sterkt svekket.

Kommer etter kraftig internasjonalt press

Avtalen om stans i kamphandlingene kom på plass etter betydelig internasjonalt press, blant annet fra USA, Egypt, Qatar og europeiske land som Frankrike og Tyskland.

Samtidig holdt Norge sammen med blant andre Tunisia og Frankrike presset oppe i FNs sikkerhetsråd.

• Les: Israel og Gaza: Biden under press

Den norske diplomaten Tor Wennesland er FNs spesialutsending for Midtøsten.

Wennesland deltok i arbeidet med å få på plass våpenhvilen, blant ved å ha åpne samtaler med Hamas-leder Ismail Haniyeh i Qatar.

– Ikke overraskende

Hilde Henriksen Waage er professor i historie ved Universitetet i Oslo (UiO) og seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (Prio). Hun sier utviklingen ikke er overraskende.

– Det pleier å gå slik. Etter noen dager med krig kommer Egypt på banen, Hamas ber om våpenhvile og Israel sier at «nå holder det».

Waage mener det er uklart hvilket mål Israel har hatt med de siste angrepene, bortsett fra å svare på angrep fra Hamas. Hun påpeker at en våpenhvile langt ifra er noen løsning på konflikten.

– Man har sett uroligheter en rekke ganger tidligere. Så slikker man sine sår, og Hamas lager nye raketter, og så er i gang igjen, med det resultatet at alt blir bare mye verre, med mer død, usikkerhet og sivile tap, sier Waage.

– Slik blir det til noen biter i det sure eplet, som heter fredsforhandlinger. Det er ikke noe Israel ønsker, for da må de gi fra seg land.

Mange døde

– Dette er et viktig steg for å beskytte sivile, og gir mulighet for å få inn livsviktig nødhjelp, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær Henriette Westhrin.

– Etter 11 dager i helvete forteller våre kolleger i Gaza at de er redde for å håpe på for mye, men at de er forsiktige optimister, legger hun til.

De Hamas-styrte myndighetene på Gazastripen opplyser fredag formiddag at de fortsetter med å lete etter sårede og drepte i bygningsruiner og sammenraste tunneler. 16.800 hjem skal være ødelagt.

243 palestinere er drept i de israelske angrepene mot Gazastripen, inkludert 66 barn. I tillegg er det flere enn 1900 sårede, opplyser det Hamas-kontrollerte helsedepartementet i Gaza.

Det er ikke sagt hvor mange av ofrene som er sivile og hvor mange som kan regnes som «stridende». Hamas og den militante gruppa Islamsk hellig krig har uttalt at minst 20 av deres krigere er drept. Ifølge Israel er antallet minst 200.

I Israel er 12 sivile og en soldat drept som følge av raketter fra Gazastripen, mens flere hundre er behandlet for skader. Det kom til sammen mer enn 3000 rakettangrep under gjenoppblussingen av konflikten, ifølge israelske myndigheter.

Startet med en rettssak

Konflikten i Israel og Palestina har lange røtter, og denne månedens kamphandlinger skriver seg inn i en rekke med liknende hendelser. Sist gang konflikten blusset opp var i juli 2014, da mer enn 2000 palestinere og rundt 70 israelere ble drept.

Denne gangen startet spenningene med en rettssak som omhandlet israelske beboeres rett til å ta over en bolig i Sheikh Jarrah i Øst-Jerusalem og kaste ut en palestinsk familie.

Voldsomme sammenstøt fant så sted i Jerusalem og flere hundre palestinere og titalls israelske politistyrker ble såret.

Konflikten mellom Israel og Palestina strekker seg langt tilbake i tid.

Sentralt i konflikten er Jerusalem, som både israelerne og palestinerne ser på som sin hovedstad.

Sentralt står områdene i Øst-Jerusalem som Israel har annektert siden seksdagerskrigen i 1967.

I Øst-Jerusalem ligger gamlebyen som er delt i fire kvarterer. Tempelhøyden/Haram al-Sharif huser noen av verdens helligste steder for både muslimer og jøder.

Den siste runden med opptøyer, rakettskyting og bombing startet etter at israelsk politi stormet al-Aqsa moskeen på Tempelhøyden/Haram al-Sharif.

Årsaken til sammenstøtene er den planlagte utkastelsen av palestinere fra nabolaget Sheikh Jarrah nord for gamlebyen. I tillegg feiret israelerne erobringen av Øst-Jerusalem i 1967 den 10. mai.

Konflikten tok en ny vending da Hamas startet å skyte raketter mot Israel fra Gaza. Israelerne svarte med kraftige angrep tilbake.

Flere bygg har blitt bombet på Gaza.

Denne bygningen huset blant andre Hamas sin TV-kanal Al-Aqsa og andre medieorganisasjoner. Bombingen av denne og andre bygninger har medført store sivile tap.

I Israel er også flere mennesker drept. Blant annet ble en buss utenfor Tel Aviv truffet av en rakett, det samme har en rekke privathus blitt.

Det har vært store opptøyer i israelske byer der det bor mange palestinere med israelsk statsborgerskap.

I den israelske byen Lod, er det erklært unntakstilstand. Byen ligger sør for Tel Aviv og har en stor palestinsk befolkning.

Mer bakgrunn?

Se denne forklarervideoen fra NRK Urix om konflikten mellom Israel og Palestina.