Hopp til innhold

Norge gir 30 millioner til nødhjelp på Gaza

Den norske regjeringen gir 30 millioner kroner, som skal brukes til akutt nødhjelp for sivilbefolkningen på Gazastripen.

Bygningsrester og ruiner i Gaza by 20. mai 2021.

I løpet av den siste uken har nødhjelpsbehovet økt i Gaza by og Gazastripen, som følge av den væpnede konflikten mellom Israel og Hamas.

Foto: Mohammed Abed / AFP

11 dager med intens bombing har ført til store ødeleggelser på Gazastripen i den siste runden med væpnet konflikt mellom Israel og Hamas. Palestinske raketter har rammet israelske byer, mens israelske bomber har blitt sluppet over Gaza. Titusenvis søker til FN-skoler i området.

Den norske utenriksministeren Ine Eriksen Søreide er bekymret over situasjonen for de sivile.

Pasienter og ambulanser har problemer med å komme seg til sykehusene på grunn av bombingen og de massive ødeleggelsene. Veiene som brukes for å nå de største sykehusene ødelagt, ifølge Røde Kors.

– Vi ønsker å bidra til beskyttelse av sivile, mat, husly og medisinsk behandling. Derfor øker Norge den humanitære støtten på 71 millioner kroner, med 30 millioner kroner, slik at den til sammen blir på rundt 100 millioner kroner, sier Eriksen Søreide til NRK.

– Det er rett og slett fordi situasjonen nå er prekær, understreker utenriksministeren.

Skal gi umiddelbar hjelp

Pengene fordeles mellom FN-organisasjoner og internasjonale og norske hjelpeorganisasjoner.

– Det er veldig mye kritisk infrastruktur i Gaza som er ødelagt, det betyr at det er vanskeligere å få frem den akutte hjelpen, sier Eriksen Søreide.

Eriksen Søreide på Stortinget

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Foto: Terje Pedersen / NTB

– Vi kanaliserer derfor pengene gjennom FN og de internasjonale og norske organisasjonene som allerede er til stede og som raskt kan omsette midlene til hjelp til sivilbefolkningen, fortsetter hun.

Ifølge FN trengs 312 millioner kroner til umiddelbar nødhjelp bare for å få dekket de grunnleggende behovene på Gazastripen de neste ukene.

Verdens helseorganisasjon, WHO, bad tidligere i dag om en pause i den israelske bombingen, slik at de kan få inn medisiner og utstyr til sykehusene i Gaza.

Helsevesenet på Gazastripen var allerede dårlig stilt før de israelske angrepene. Nå har det på toppen av det måttet ta imot hundrevis av pasienter som har fått alvorlige skader etter å ha blitt rammet av luftangrep og bombardementer. I tillegg herjer koronaviruset.

En FN-konvoi med nødhjelp til sykehusene står klar, bare de sikres tilgang, opplyser WHO. Konvoien har også med seg koronavaksiner.

– En av de klare oppfordringene vi har, er at den humanitære hjelpen får komme frem uhindret, slik at sivilbefolkningen kan hjelpes, sier den norske utenriksministeren til NRK.

En palestinsk ung mann får hjelp ved al-Shifa-sykehuset i Gaza etter å ha blitt såret under et israelsk bombeangrep 17. mai.

En palestinsk ung mann får hjelp ved al-Shifa-sykehuset i Gaza by etter å ha blitt såret under et israelsk bombeangrep natt til 17. mai.

Foto: Mahmud Hams / AFP

Tror våpenhvile kommer snart

USA, Egypt, Qatar og flere europeiske land som Frankrike og Tyskland, presser nå hardt på for å få en slutt på konflikten gjennom ulike kanaler. Mens Norge sammen med blant andre Tunisia og Frankholder har holdt presset oppe i FNs sikkerhetsråd.

En våpenhvileavtale kan være klar fra de neste 24 til 48 timene, melder ulike kilder som har snakket med diplomater som er involvert.

Pressesekretær for Det hvite hus Jen Psaki sa torsdag kveld at de ser oppmuntrende tegn til at det blir en våpenhvile snart.

En anonym kilde i Hamas oppgir også til den libanesiske avisen Al Akhbar at Israel har gått med på en våpenhvile allerede fra fredag morgen av. Denne opplysningen har ikke blitt bekreftet fra offisielt hold.

Nyhetsbyrået AFP rapporterer at det israelske sikkerhetsutvalget gikk i møte klokken 16 norsk tid torsdag ettermiddag for å diskutere en mulig våpenhvile.

Den tyske utenriksministeren Heiko Maas er også kommet til Tel Aviv og vil ha samtaler både med israelske og palestinske ledere.

Hamas er definert som en terrororganisasjon av USA og EU, men den tyske forbundskansleren Angela Merkel sier at indirekte samtaler med Hamas må til, skal det bli en løsning.

– Hamas må inkluderes, uten dem vil det ikke bli noen våpenhvile, sa Merkel under et Europa-forum i Berlin, samtidig som hun understreket Israels rett til å forsvare seg.

Tysklands utenriksminister Heiko Maas (t.h.) lytter til beskrivelser fra sin israelske kollega Gabi Ashkenazi, som viste Maas et hus som ble truffet i byen Petah Tiqwa.

Tysklands utenriksminister Heiko Maas (t.h.) lytter til beskrivelser fra sin israelske kollega Gabi Ashkenazi, som viste Maas et hus som ble truffet i byen Petah Tiqwa.

Foto: Gil Cohen-magen / AFP

Skal diskuteres i FN

De internasjonale kravene er at Israel må innstille sine luftangrep mot Gazastripen og Hamas-lederne der, mens Hamas må stoppe utskytingen av raketter mot byer i Israel.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu gjentok i går at angrepene mot Gazastripen ville fortsette «til Israel har nådd sitt mål og sikret ro og sikkerhet for Israels befolkning».

Etter en relativt rolig natt, meldte det israelske forsvaret (IDF) torsdag formiddag at de på nytt hadde angrepet mål i Gaza. Samtidig skal Hamas ha avfyrt nye raketter mot Israel, skrev nettavisen Times of Israel.

Torsdag ettermiddag og kveld skal også situasjonen diskuteres i FNs hovedforsamling.

Generalsekretær António Guterres sa ved starten av møtet at det er uakseptabelt at bombe- og rakettangrepene mellom Israel og Hamas bare fortsetter og forlangte en umiddelbar stans i kampene.

– Hvis det finnes et helvete på jord, så må det være livet for barna i Gaza, sa Guterres.

Frem til nå har USA blokkert alle forsøk til en felles uttalelse fra FNs sikkerhetsråd, hvor sikkerhetsrådet krever at partene innstiller sine kamphandlinger. Det amerikanske argumentet har vært at en slik uttalelse bare vil føre til steilere fronter og ødelegge for meklingsforsøkene.

Det er ikke ventet at det kommer noe mer håndfast ut av diskusjonen i hovedforsamlingen.

Palestinske barn leker utenfor en FN-skole i Gaza by, hvor mange har søkt tilflukt.

Tre palestinske leker utenfor en FN-skole i Gaza by, hvor mange har søkt tilflukt fra bomber og angrep.

Foto: Khalil Hamra / AP

Stengt grense

Det er streng grensekontroll mellom Gazastripen og Israel. Også sjøveien er blokkert for varetransport. Gazastripen har kystlinje mot Middelhavet og israelske marinefartøyer kontroller farvannet utenfor den palestinske enklaven. I tillegg er grenseovergangen mellom Gaza og Egypt ved byen Rafah stengt.

På tirsdag ble de israelske grensestasjonene Karem Shalom og Erez åpnet for å slippe inn nødhjelp. Men etter få timer ble grensestasjonene stengt igjen, etter meldinger om granatild fra den palestinske siden. Bare deler av lastebilkolonnen rakk å komme inn før grensen ble stengt.

Det er også svært sterke restriksjoner på hvilke varetyper som får passere gjennom grensestasjonene.

Dette har bidratt til en rekke smuglertunneler fra den egyptiske siden som alternativ fraktvei.

Ifølge Israel brukes tunnelsystemet også til å frakte ammunisjon, krigere og forsyninger rundt på Gazastripen. IDF hevder å ha ødelagt et over 90 kilometer langt tunnelsystem de siste dagene.

Hør podkasten fra Krig og fred: Gaza: Invasjonen som ikke kom

Fake News fra Gaza? Det israelske forsvaret sa de var i ferd med å invadere den palestinske Gazastripa. Og medier over hele verden rapporterte at nå var krigen på bakken begynt. Men det var ikke sant. Var det bare en kommunikasjonsfeil i en kaotisk krig? Eller en kalkulert bløff for å lure fienden?

Fake News fra Gaza? Det israelske forsvaret sa de var i ferd med å invadere den palestinske Gazastripen. Og medier over hele verden rapporterte at nå var krigen på bakken begynt. Men det var ikke sant. Var det bare en kommunikasjonsfeil i en kaotisk krig? Eller en kalkulert bløff for å lure fienden?

Mange drept

232 palestinere er drept i de israelske angrepene mot Gazastripen, inkludert 65 barn. 1710 er såret i angrepene, opplyser det Hamas-kontrollerte helsedepartementet i Gaza by.

Det er ikke sagt hvor mange av ofrene som er sivile og hvor mange som kan regnes som «stridende». Hamas og den militante gruppa Islamsk hellig krig har uttalt at minst 20 av deres krigere er drept. Ifølge Israel er antallet minst 130.

I Israel er 12 personer drept som følge av raketter fra Gazastripen. Det har til sammen vært mer enn 3000 rakettangrep siden 10. mai, ifølge israelske myndigheter.

Konflikten mellom Israel og Palestina strekker seg langt tilbake i tid.
Sentralt i konflikten er Jerusalem, som både israelerne og palestinerne ser på som sin hovedstad.
Sentralt står områdene i Øst-Jerusalem som Israel har annektert siden seksdagerskrigen i 1967.
I Øst-Jerusalem ligger gamlebyen som er delt i fire kvarterer. Tempelhøyden/Haram al-Sharif huser noen av verdens helligste steder for både muslimer og jøder.
Den siste runden med opptøyer, rakettskyting og bombing startet etter at israelsk politi stormet al-Aqsa moskeen på Tempelhøyden/Haram al-Sharif.
Årsaken til sammenstøtene er den planlagte utkastelsen av palestinere fra nabolaget Sheikh Jarrah nord for gamlebyen. I tillegg feiret israelerne erobringen av Øst-Jerusalem i 1967 den 10. mai.
Konflikten tok en ny vending da Hamas startet å skyte raketter mot Israel fra Gaza. Israelerne svarte med kraftige angrep tilbake.
Flere bygg har blitt bombet på Gaza.

Denne bygningen huset blant andre Hamas sin TV-kanal Al-Aqsa og andre medieorganisasjoner. Bombingen av denne og andre bygninger har medført store sivile tap.
Buss Tel Aviv
I Israel er også flere mennesker drept. Blant annet ble en buss utenfor Tel Aviv truffet av en rakett, det samme har en rekke privathus blitt.
Lod brann
Det har vært store opptøyer i israelske byer der det bor mange palestinere med israelsk statsborgerskap.

I den israelske byen Lod, er det erklært unntakstilstand. Byen ligger sør for Tel Aviv og har en stor palestinsk befolkning.

tempelhøyden Jerusalem

SISTE NYTT

Siste nytt