IDF har gjort alle nødvendige førebuingar for å ta over styringa i området, hevdar den anonyme talspersonen, som Reuters skriv er ein militær toppleiar.
Men først må dei få grønt lys frå regjeringa, heiter det vidare i utsegna.
Israel reknar byen som den siste bastionen til Hamas på Gazastripa. Det er også her svært mange palestinarar i Gaza har søkt tilflukt sidan krigen starta i fjor.
Ein bakkeinvasjon her har vore varsla, men verka å vere sett på pause då Israel trekte mesteparten av styrkane ut av Sør-Gaza i starten av månaden.
Al Jazeera: Mange militærkøyretøy i leir nær Gaza
Satellittbilete som Al Jazeera har fått tilgang på skal vise ni israelske militærpostar oppretta i nærleiken av Gazastripa. Bileta er daterte frå november til mars i år.
I den som ligg nærast Rafah står det parkert hundrevis av militærkøyretøy, skriv nyheitsnettstaden vidare.
Men krigen går framleis føre seg på to frontar, og fleire ekspertar har sett spørsmål til om Israel sin militære kapasitet strekker til.
Onsdag seier dei israelske styresmaktene til AFP dei har utført angrep mot Hizbollah-posisjonar onsdag mot styrkar i sørlege Libanon.
Norwac: Gjeld 1.4 millionar menneske
– Det er ikkje noko anna å seie enn at dette vil medføre ein total katastrofe, seier områdedirektør for Palestina i Norwac, Kristil Haraldstad, til NRK.
– Det er 1.4 millionar menneske som er i Rafah. Israel har ikkje gjort noko for at dei skal finne ein trygg stad å vere, så vidt eg veit.
Israel bad folk om å reise tilbake til Khan Younis etter at hæren trekte seg ut, men mange har sidan snudd, ifølge Haraldstad.
– Det dei har funne att i Khan Younis er ruinar, og ingen stad å vere.
Rafah ligg berre åtte kilometer, eller ein to timar lang gåtur unna.
– Med så mange menneske på eit så lite område, eit militær som er klare til å gjere ein invasjon, og ingen veg å flykte, seier det seg sjølv at dette er katastrofalt.
Same dag som signering av amerikansk milliardpakke
Også på onsdag signerte den amerikanske presidenten Joe Biden ein enorm pakke med støtte til Israel, Ukraina og Taiwan.
– Det betyr avgjerande støtte til USA sine partnarar slik at dei kan forsvare seg mot trugslar som rokkar ved suvereniteten deira, sa han kort tid etter signeringa.
Blant denne var over 280 milliardar kroner til Israel. Beløpet svarar til tre gongar det norske forsvarsbudsjettet.
I tillegg inneheld pakken om lag 11 milliardar kroner humanitær støtte til Gaza.
– Vi kjem til å umiddelbart sikre den hjelpa og auke den, også med mat, medisinsk utstyr og reint vatn, uttalte presidenten vidare ifølge AFP.
– Israel må sørge for at all denne naudhjelpa når palestinarane i Gaza utan forseinkingar.
Meiner invasjonen vil skje fort dersom ordren kjem
Det finst framleis eit stort internasjonalt press på Israel for å hindre ein bakkeinvasjon i Rafah, seier seniorforskar Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforsking (Prio).
Men:
– No er det eit veldig lite vindauge for at det presset skal nå igjennom, seier han til NRK.
– Idet regjeringa bestemmer seg for å invadere, dersom dei gjer det, vil den bakkeinvasjonen kome ganske fort.
Midtausten-ekspert og historikar Marte Heian Engdal meiner det er mange opne spørsmål enno.
– Israel er midt i den jødiske påska, så slikt sett vil eg tenke at det er litt overraskande dersom det kjem no, seier ho til NRK.
– Men det vi ser tyder på at det vil skje i nær framtid.
Korleis Israel sine støttespelarar i det internasjonale samfunnet vil reagere, seier Engdal det er vanskeleg å spekulere om.
– Det er i alle fall ikkje lov å kome tilbake og vere overraska dersom dette går skikkeleg gale.