Israel og Gaza: Biden under press

Onsdag ga USAs president beskjed til Israels statsminister om at han venter «betydelig nedtrapping» i angrepene på Gaza.

Statsminister Benjamin Netanyahu holdt samme dag fast ved at offensiven vil fortsette til «målet er nådd».

Samtidig går det rykter om at en våpenhvile snart er på plass.

• Les mer: Netanyahu vil fortsette angrepene på Gaza

Gang på gang de siste dagene har Netanyahu gjentatt at han er takknemlig for støtten fra USA.

Selv om tonen fra Biden er blitt skjerpet, regner Israels statsminister med at han fortsatt har betydelig handlefrihet.

Men Biden opplever nå at den grunnleggende enigheten om støtten til Israel slår sprekker på en måte som ikke har skjedd før. Det skjer både på gateplan og i Kongressen.

Ville høre om Gaza, ikke biler

Tirsdag var president Biden i delstaten Michigan for å besøke Ford og snakke om framtida for elektriske biler.

Men de mange amerikanerne med arabisk bakgrunn i området var mer interessert i Gaza og Israel enn i biler og arbeidsplasser.

I muslimskdominerte Dearborn demonstrerte rundt 3000 mennesker mot Bidens Israel-politikk.

Både talere og demonstranter anklaget Biden-regjeringen for å finansiere Israels drap på sivile i Gaza.

De stemte på Biden i fjor, men er misfornøyde med at han tilsynelatende ikke gjør annet enn å oppfordre partene til våpenhvile.

Venstresiden i Det demokratiske partiet krever en ny Israel-politikk fra sin president.

Kongressrepresentant Rashida Tlaib fra Michigan fordømte «Israels apartheid-regjering» fra talerstolen i Representantenes hus i forrige uke.

Tlaib er den første palestinsk-amerikaneren i Kongressen.

Venstresidens uformelle leder, Alexandria Ocasio-Cortez (D), kommenterte under det samme møtet presidentens utsagn om at Israel har rett til å forsvare seg selv.

Hun stilte et retorisk spørsmål om palestinerne har «rett til å overleve».

Dagen etter sendte nær 150 amerikanske, liberale organisasjoner ut en uttalelse som fordømte «den israelske statlige volden» mot palestinerne.

Velgerne i sakte bevegelse

Fra 2018 har Gallup gjennomført årlige spørreundersøkelser om amerikanernes holdning til israelere og palestinere. Årets undersøkelse ble gjennomført i februar.

Andelen som sympatiserer «mest med israelerne» har sunket, fra 64 til 58 prosent. Andelen som sympatiserer «mest med palestinerne» har samtidig steget, fra 19 til 25 prosent.

Det er altså ingen tvil om at de fleste amerikanske velgerne støtter Israel, selv om sympatien med palestinerne har økt noe i det siste.

Israel-kritikerne i mindretall

Blant politikere i Det demokratiske partiet er de som krever at politikken overfor Israel endres i et klart mindretall.

Israel mottar hvert år militært utstyr og bistand verdt rundt 3,8 milliarder dollar fra USA.

15. april la en av de folkevalgte i Kongressen fram et lovforslag om at USA skal stille som betingelse at pengene ikke brukes til «ulovlig konfiskering, tilegnelse eller ødeleggelse av palestinsk eiendom, og flytting av sivile på Vestbredden med tvang».

Forslaget fikk bare 17 stemmer i Representantenes hus. Uka etter skrev 300 kongressmedlemmer under på et brev til ledelsen i budsjettkomitéen, der de argumenterer mot å knytte betingelser til «sikkerhetshjelpen» til Israel.

Holdningene blant folkevalgte og i folket setter klare grenser for hvor langt i Palestina-vennlig retning en amerikanske president kan gå uten store politiske kostnader.

Den proisraelske lobbyen er dessuten godt organisert og bidrar med viktig pengestøtte til begge partier i forbindelse med valg.

I forbindelse med presidentvalget i 2020 gikk nesten to tredeler av disse pengene til Det demokratiske partiet, ifølge Center for Responsive Politics.

I tillegg har Biden solid personlig erfaring med Netanyahu. Mye tyder på at det preger hans framgangsmåte i den aktuelle konflikten.

Lærdom 1: Netanyahu er vanskelig å presse

Da Biden ble tatt i ed som visepresident for Barack Obama i januar 2009, hadde Obama strategien klar.

Israel skulle presses til å fryse planene om flere bosettinger på den okkuperte Vestbredden og i Øst-Jerusalem. På den måten skulle fastkjørte forhandlinger med palestinerne komme i gang igjen.

Men statsminister Benjamin Netanyahu viste hvem som var sterkest ved først å ignorere kravet. Deretter gikk han med på frys i ti måneder, men ikke i Øst-Jerusalem. For sent og for lite, mente palestinerne.

I mars 2010 dro visepresident Biden på offisielt besøkt til Israel. Midt under besøket ble det kunngjort at Israel planla å bygge 1600 nye boliger i det omstridte Øst-Jerusalem.

Daværende utenriksminister Hillary Clinton sa rett ut at det var «en fornærmelse» av visepresidenten. Hun krevde at planene ble skrotet. Det skjedde ikke.

Siden forsøkte utenriksminister John Kerry seg som mellommann i forhandlinger mellom Israel og palestinerne. Men i april 2014 trakk Israel seg.

Etter det har det ikke vært fredsforhandlinger.

• Les mer: USAs utenriksminister truer Israel

Lærdom 2: Ikke gi Israel vetorett

President Biden vil svært gjerne redde atomavtalen med Iran, som president Trump trakk seg USA ut av.

Men Netanyahu har gjort det klart at han ikke vil være bundet av en reforhandlet avtale.

Den jødiske staten er «bare forpliktet til å forsvare seg selv mot dem som vil ødelegge den», sa han i en tale april.

Like etterpå ble de iranske anleggene for anriking av uran i Natanz angrepet. En eksplosjon førte til at strømforsyningen til sentrifugene forsvant.

Israel har ikke innrømmet noe, men amerikanske medier siterte anonyme amerikanske og israelske etterretningskilder på at israelsk etterretning stod bak.

Ikke nok med det. Israels forsvarssjef, Aviv Kohavi, har bedt forsvaret om å legge planer for angrep på Irans atomanlegg.

Biden-regjeringen har likevel gjort det klart at USA fortsetter å forhandle med Iran i Wien.

Det er en sårbar balansegang for USAs president. Israel har trolig kapasitet til å angripe Iran på en måte som gjør at ledelsen i Iran føler at den må svare med motangrep.

Da kommer raskt spørsmålet om USAs lojalitet overfor en nær alliert.

Andre prioriteringer

Dit vil Biden helst ikke komme. Han har mye annet som står høyere på dagsorden enn konflikter i Midtøsten.

Stikkord er pandemi, gigantsatsing på infrastruktur og en konkurranse med Kina om hvem som skal være verdensledende på teknologi og økonomi framover.

Da er det viktig for Biden at Netanyahu forstår når grensene for USAs president er nådd i Gaza.

• Les mer: FNs generalsekretær advarer om at konflikten i Midtøsten kan komme ut av kontroll