Normal

Islands president ville forbudt ananas på pizza

Han skapte historie ved å bli valgt til president i Island, men det var spørsmålet om ananas på pizza som gjorde ham verdenskjent. – Først tenkte jeg «hva har jeg gjort nå?», men så slo det meg at dette er en sjanse til å si noe politisk, sier Islands president Guðni Jóhannesson som er på det første statsbesøket i Norge på 20 år.

Island

Hadde det vært opp til presidenten i Island, hadde ananas på pizza vært forbudt.

Guðni Jóhannesson står i et klasserom i Aukureyri. Historieprofessoren føler seg hjemme og svarer humoristisk da skolens store stridsspørsmål blir tatt opp med den ferske presidenten deres. Skal de tillate frukt på pizza? Det er selvsagt snakk om ananas, en ingrediens som de fleste har et elsk eller hat-forhold til i denne sammenheng.

– Jeg tenkte «ja, det liker jeg ikke! Hadde det vært opp til meg ville jeg forbudt ananas på pizza», sier president Guðni Jóhannesson til Urix.

Han ler godt og rister på hodet, for lite ante han om hva som ventet neste morgen.

Statsbesøk fra Island

Kong Harald og Islands president Guðni Th. Jóhannesson inspiserer garden under en offisiell velkomstseremoni på slottsplassen tirsdag.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Fra Kampala til Buenos Aires

Med ett var den islandske presidenten på alles lepper. Han er «fundamentalt imot» ananas på pizza, kunne man lese i land som Uganda, Venezuela, Malaysia og USA.

– Jeg har aldri hatt så mange intervjuforespørsler noensinne. De ringte fra BBC, CNN, Guardian og så videre!

Guðni Jóhannesson er historieprofessor uten politisk erfaring og skapte nettopp historie da han gikk av med seieren under presidentvalget i fjor med 39,1 prosent av stemmene. Men hvordan ville sagaen om ham nå se ut, etter det skjebnesvangre skolebesøket i februar?

– Først tenkte jeg, «hva har jeg gjort?», men så slo det meg at dette er en sjanse til å si noe politisk.

Global landsby

Islands president Guðni Th. Jóhannesson på slottet

Dronning Sonja, kong Harald, Islands president Guðni Th. Jóhannesson og Eliza Reid i det kongefamilien tar imot Islands president på slottet.

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Presidenten tar imot Urix på slottet i Oslo. Hans tilstedeværelse i Norge i sin nye rolle markerer det første statsbesøket i landet på 20 år. Det går ikke upåaktet hen. Tirsdag kveld ønsket kong Harald velkommen til gallamiddag til ære for presidentparet, og trakk i talen frem de islandske sagaene.

– Kunnskapen om Norges historie ville vært betydelig mindre uten de islandske tekstene. Vår viten om norrøn mytologi ville vært sterkt begrenset – og verdenslitteraturen ville vært fattigere, sa kong Harald.

Nå skrives historien sekund for sekund av observante verden rundt.

– Vi er blitt en global landsby. Det som skjer i et klasserom i Island kan være nyheter i Buenos Aires, Kampala og Oslo, sier Jóhannesson.

Men det handler om mer, legger historikeren ettertenksomt til.

– Det viser behovet for positive nyheter, noe annet enn Syria, Brexit og alle katastrofene i verden. Ananas på pizza er en utvei, en «escape route», sier Jóhannesson.

Kongen Harald og Dronning Sonja holder gallamiddag Islands President Guðni Th.

Kong Harald trakk i talen frem de islandske sagaene.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Historieprofessoren som ble president

Selv ble han også en utvei, etter en svært turbulent periode i hjemlandet. Island var det landet som ble hardest rammet av finanskrisen i 2008 og tilliten til politikerne ble ikke forsterket da Panama Papers ble publisert i 2015.

Avsløringene i 2015 viste at flere av landets ledende politikere hadde hemmelige selskaper og kontoer i skatteparadiser.

På det tidspunktet ble også professoren nedringt av pressen på hjemmebane, da som politisk kommentator. Til sist så han ingen annen utvei enn å selv melde seg på presidentvalgkampen, i håp om å gjenreise tilliten til systemet etter flere år med mistro, skandaler og økonomisk uro.

Katla

Folk rusler på den sorte sanden i Vik nær vulkanen Katla. Det lille tettstedet øst for hovedstaden med 300 innbyggere er blitt en turistmagnet.

Foto: Frank Augstein / AP

– Ingen ville hjelpe oss

Hvordan beskriver så historikeren sagaen om Islands vei ut av krisen?

– Island gjorde mange feil før 2008, men alle kan ikke klandres for alt. Det var både feil på den politiske siden og i næringslivet, og vi har tatt en rekke grep for å rette på dette.

I motsetning til mange vestlige land lot Island landets tre store banker Kaupthing, Glitnir og Landsbankinn kollapse i krisen. De forfulgte dessuten de ansvarlige i banksektoren og flere ble dømt.

Landets tidligere statsminister Geir Haarde var den første statslederen som måtte møte i retten som følge av krisen. Han ble frifunnet på de tre alvorligste punktene om grov tjenesteforsømmelse, men dømt for brudd på landets grunnlov fordi han ikke holdt regjeringsmøter om situasjonen da tilstanden i den islandske økonomien ble kritisk forverret høsten 2008.

ICELAND

Askefast ble et nytt uttrykk etter april 2010. For Island ble det starten på oppturen.

Foto: Halldor Kolbeins / AFP

Hvor avgjørende var det at dere lot bankene falle og rettsforfulgte de ansvarlige?

– Det var viktig, men man må også se på årsakene til av vi gjorde det vi gjorde, sier Jóhannesson.

Og hvorfor gjorde dere som dere gjorde?

– Fordi ingen ville hjelpe oss. Krisen var så stor, derfor måtte man ta en uvanlig vei ut av krisen.

Reykjavik

I Reykjavik har leieprisene skutt i taket de siste årene. For mange unge er det blitt svært vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet.

Foto: Stoyan Nenov / Reuters

Man må heller ikke glemme hvem man er og hva man kommer fra, sier presidenten.

– Vi var et folk som var vant med å være fiskere og bønder. Man kan ikke forvente å da bli bankeksperter på få år. Det var ikke vårt området og vi skal være forsiktige fremover. Vi skal være stolte, men også ydmyke.

Fiskelykken

Askefast

Strandet i Terminal 3 på Kastrup i København. Flyplassen var stengt 15. april 2010 grunnet asken fra Island.

Foto: Peter Hove Olesen / AP

Med en arbeidsledighet på to prosent og en vekst på fire prosent i året har Island hatt en positiv utvikling de siste årene.

– Vi hadde masse makrell i årene rundt 2010, også hadde vi folk, turisme, sier presidenten med et stort smil.

For da askeskyen spredte seg fra Island våren 2010 og lammet flytrafikken over store deler av Europa og USA, gikk samtidig de spektakulære bildene fra vulkanen Eyjafjallajökull verden rundt.

Vulkanen ble et agn for eventyrlystne turister og med dem på kroken fikk landet fart på økonomien igjen.

I fjord besøkte 1,8 millioner turister nasjonen som huser 330.000 innbyggere. Nå dukker det jevnlig opp nye restauranter og hoteller i Reykjavik, der leieprisene har doblet seg.

ICELAND-VOLCANO-ERUPTION

Vulkanen Eyjafjallajökull satte en stopper for mange reisende i april 2010, men førte til flere turister på Island i tiden etter.

Foto: Emmanuel Dunand / AFP

Medaljens bakside

Den kraftige veksten på Island får nå alarmen til å gå hos flere analytikere. De frykter at det man nå ser er konturene til en ny boble. Dersom kronen blir for sterk, turismen uteblir og man står igjen med tomme hoteller og restauranter kan det gå på bekostning av også andre industrier, advarer økonomiprofessor Thorolfur Matthiasson ved Universitetet i Island i samtale med Danmarks Radio.

I stedet for å ha denne voldsomme oppgangen og nedgangen hadde det vært bedre med en mer balansert utvikling, sier Thorolfur Matthiasson.

Blue lagoon

Folk bader i Blue lagoon på Island.

Foto: Joel Saget / AFP

President Guðni Jóhannesson erkjenner at utviklingen bekymrer.

– Vi må lære av det som skjedde i 2008 og derfor bør man være litt redde ja, sier Guðni Jóhannesson.

Han ser også urolig på at det er blitt vanskelig for unge førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet, noe også pensjonister som mistet alt under finanskrisen utfordres av.

President Johannesson with his wife Reid

President Guðni Jóhannesson med sin kone Eliza Reid etter edsavleggelsen 1. august 2016.

Foto: Geirix / Reuters

Pizza og politikk

Men så var det dette med ananas og pizza. Hvordan fikk han forvandlet en bitter kulinarisk strid til et politisk budskap?

– Det slo meg at dette er en god anledning til å erklære hva en president skal bestemme og ikke, så på Facebook skrev jeg at selv om jeg ikke liker ananas på pizza, så har jeg ikke lov til å forby det og jeg vil ikke leve i et land der en president kan bestemme hva man har som pålegg på sin pizza. Derfor kunne jeg endre en humoristisk sak om pizza til et budskap om politikk. Så jeg var glad, avslutter presidenten og smiler.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt