Hopp til innhold
Urix forklarer

«Dr Doom» ble ignorert – og verden holdt på å gå konkurs

For ti år siden gikk den amerikanske banken Lehman Brothers konkurs og utløste den største økonomiske krisen siden 2. verdenskrig.

Meglere var i sjokk på råvarebørsen i New York

Meglere var i sjokk på råvarebørsen i New York 16. oktober 2008, dagen etter konkursen i Lehman Brothers.

Foto: Seth Wenig / AP

Her er ni spørsmål og svar om det som skjedde de dramatiske septemberdagene i 2008.

1. Hva er finanskrisen?

Finanskrisen er en samlebetegnelse på en rekke kriser i land, banker og finansinstitusjoner som startet høsten 2007. Finanskrisen er den største økonomiske krisen som har truffet verden siden børskrakket i 1929 som førte til det vi kjenner som «de harde trettiåra».

Finanskrisen skjedde i forkant av den økonomiske krisen med for stor statsgjeld i euro-land som Hellas, Spania, Irland og Portugal. De to krisene omtales ofte under fellesbetegnelsen finanskrisen.

2. Hva skyldtes finanskrisen?

Finanskrisen skyldtes at banker og finansinstitusjoner hadde lånt ut for mye penger, i mange tilfeller til folk eller andre som ikke kunne betale tilbake.

I USA hadde banker og andre gitt boliglån til folk uten tilstrekkelig inntekt. I mange tilfeller var lånene slik at man lånte mer enn man trengte og deretter brukte lånet til å betale renter og avdrag.

Samtidig var det få som visste hvor stort problemet var. Bankene som hadde gitt lån, solgte deler av dem videre i pakker med lån. Disse «pakkene» ble solgt til andre banker og investorer. Til slutt var det ingen som hadde oversikt hvor mye penger som var lånt ut og hvor mye som ikke ville bli betalt tilbake.

Også i Europa hadde bankene kjøpt «lånepakkene» og satt dermed med store lån som de ikke fikk betalt tilbake. I tillegg hadde staten i flere europeiske land tatt opp lån som de ikke kunne betale tilbake.

Da finanskrisen inntraff, ble det avslørt i hvor stor grad banker hadde gitt lån de ikke kunne vente å få betalt tilbake. I Hellas var det staten som hadde lånt for mye, i Spania og Irland var det en byggeboom som var problemet.

3. Var den ingen som forutså finanskrisen?

Stort sett var det ingen, hverken investorer, analytikere, politikere eller journalister som advarte om hva som var i ferd med å skje.

En av de få som sa fra på forhånd var professor Nouriel Roubini ved New York University (NYU). Han ble kalt Dr Doom (Doktor dommedag) etter at han, under et møte i Det internasjonale pengefondet 7. september 2006, uttalte at verden brygget på en krise. Roubini advarte om at USA var på vei inn i tidenes boligkrakk, men ble ikke hørt.

Noen få investorer så også hva som skjedde og satte pengene sine på at det ville bli et krakk i boligmarkedet. De tjente enorme summer på det, blant annet skal en investor som heter Kyle Bass ha tjent fire milliarder kroner.

4. Hva skjedde med Lehman Brothers?

Etter hvert som det i løpet av 2008 ble klart at mange hadde lånt ut penger som ikke ville bli betalt tilbake, kom mange banker under press.

Lehman Brothers var en investeringsbank, det vil si en bank som ikke driver med banktjenester overfor vanlige folk. I stedet fungerer en investeringsbank som en mellommann ved kjøp og salg av aksjer og andre verdipapirer, samtidig som den også kjøper og selger verdipapirer på egne vegne.

10. september 2008 rapporterte Lehman Brothers et tap på 3,9 milliarder dollar, vel 32 milliarder norske kroner. Dagen etter falt aksjekursen på banken med 40 prosent. Det førte til at banken mistet tillit hos andre banker og ikke klarte å skaffe seg nye lån.

Lehman Brothers kunne dermed ikke betale det de skyldte, og 15. september begjærte selskapet seg konkurs. Det hadde da en gjeld på 613 milliarder dollar – vel 5000 milliarder norske kroner. Konkursen var den største i amerikansk historie.

Aksjekursene stupte

Aksjekursene stupte over hele verden 15. september 2008, dagen etter konkursen i Lehman Brothers. Børsen i Sør-Korea hadde sin tredje dårligste dag noensinne.

Foto: Ahn Young-joon / AP

5. Hva skjedde etter konkursen?

Konkursen i Lehman Brothers førte til at mange banker og bedrifter ble redde for at de ikke ville få pengene sine.

De fleste kjøp og salg er bygget på tillit til at bankene fungerer. «Hvis jeg selger deg noe, betaler du meg gjerne gjennom banken. Hvis jeg er redd for at pengene blir borte på veien fordi banken ikke har penger, tør jeg da å selge deg noe?»

Det var den frykten som spredde seg etter konkursen. Banker som hadde penger turte ikke låne dem ut, av frykt for å miste dem. Finansfolk var redd for at samfunnet skulle slutte å fungere fordi folk ikke turte selge og kjøpe. Det ble snakket om at butikker kunne gå tomme for mat og at verden ville oppleve massearbeidsløshet på linje med 1930-tallet.

6. Hvorfor ble ikke Lehman Brothers reddet?

To andre investeringsbanker, Bear Stearns og Merrill Lynch, hadde tidligere samme år vært i trøbbel. De ble kjøpt opp av andre banker for å unngå at de gikk konkurs.

Flere bøker og mange artikler har vært skrevet om hvorfor ingen forhindret konkursen i Lehman Brothers.

Konklusjonene synes å være firedelt: Ikke alle skjønte alvoret, krisen kom så fort på at man ikke rakk å reagere og sjefen for Lehman Brothers, Richard Fuld, var veldig upopulær i resten av finansverdenen. I tillegg ønsket man å statuere et eksempel, for å vise at banker ikke kunne ta for store sjanser uten at det fikk konsekvenser.

Richard Fuld

Måneden etter konkursen måtte Lehman Brothers-sjef Richard Fuld vitne i Den amerikanske kongressen. Fuld hadde kallenavnet «Gorilla» i finansmiljøet fordi han var regnes som særlig aggressiv, selv i det ekstremt konkurransepregede finansmiljøet i New York.

Foto: Susan Walsh / AP

7. Fikk vanlige folk merke finanskrisen?

I stor grad. I USA går anslag ut på at ni millioner familier ble kastet ut av hjemmene sine. Mange steder ble boligprisene halvert og folk ble sittende igjen mer langt større lån på boligene enn de var verdt.

I USA mistet mange millioner jobben. Arbeidsløsheten doblet seg fra 4,9 prosent i februar 2008 til 10,0 prosent i oktober 2009. Aksjemarkedet i USA falt med 50 prosent og mange mistet sparepengene sine.

I noen europeiske land slo krisen enda hardere inn. I Hellas skjøt arbeidsledigheten opp i 28 prosent og i Spania var den over 26 prosent. Blant ungdom var over halvparten uten arbeid. Unge har ikke hatt råd til å flytte hjemmefra. I land som Spania, Italia, Portugal og Hellas har gjennomsnittsalderen for å flytte hjemmefra vokst til over 28 år.

Samtidig kuttet mange europeiske land i budsjettene. Pensjoner og arbeidsledighetstrygd er kraftig redusert. Mange eldre i Hellas har fått pensjonene sine redusert til under halvparten av hva de var før.

Demonstranter i Spania

Småsparere over hele verden mistet sparepengene sine under finanskrisen etter at det de trodde var risikofrie investeringer ikke var trygge likevel. I Madrid spurte sparene «Hvor er pengene mine?» under en demonstrasjon i oktober 2008.

Foto: PHILIPPE DESMAZES / AFP

8. Ble Norge rammet?

Norske banker er en del av det internasjonale bankvesenet, så også de fikk problemer med pengestrømmene. Som ellers i verden var det frykt for at bankenes pengemangel ville føre til at økonomien stoppet opp.

Den norske staten gikk høsten 2008 inn med massiv støtte og lånte ut 350 milliarder kroner til bankene. Daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) sa at regjeringen lånte bankene «gullkortet».

Derimot tapte ingen av de norske bankene store summer på lån som ikke ble innfridd.

Etter finanskrisen satte Norges Bank ned styringsrenten kraftig. Den var på 5,75 prosent i oktober 2008 og er satt ned mange ganger siden. Den er nå nede i 0,5 prosent. De aller fleste økonomer er enige om at det er altfor lavt, men resten av verden har holdt rentene lave fordi de sliter med å komme seg ut av krisen.

Hadde det ikke vært for finanskrisen hadde Norge hatt mye høyere rente og folks boliglån hadde vært mye dyrere. Paradoksalt nok har finanskrisen ført til at nordmenn flest har hatt gode år det siste tiåret.

9. Kan det skje igjen?

Det ble innført en rekke lover og regler i USA og EU etter finanskrisen. Reglene krever blant annet at bankene må ha mer egenkapital. Samtidig blir det jevnlig gjennomført såkalte «stresstester», som skal måle om bankene tåler en viss mengde tap.

Mange mener at reglene som er innført ikke er strenge nok. Samtidig har det gått ti år, og folk er ikke like oppmerksomme på signaler om nye problemer. I USA har Trump-administrasjonen løsnet på mange av tiltakene som president Barack Obama fikk innført for å avverge nye sammenbrudd

Et av de grunnleggende problemene ligger der fortsatt. Konkursen i Lehman Brothers viste hvor farlig det vil være for hele økonomien om en bank kollapser. Bankene kan derfor regne med at om de kommer i alvorlige problemer, vil staten redde dem. Dermed kan de ta større sjanser enn de ville ha gjort uten en slik garanti.

SISTE NYTT

Siste nytt