Hopp til innhold

Iran legger ned moralpolitiet, ifølge landets riksadvokat

Irans riksadvokat opplyser at landets moralpoliti er nedlagt, melder nyhetsbyrået AFP. Eksil-iranere mener det er et knep for å få slutt på protestene, men tviler at det hjelper.

Iran
Foto: ATTA KENARE / AFP

– Moralpolitiet har ikke noe å gjøre med det juridiske systemet og blir avskaffet, sa riksadvokat Mohammad Jafar Montazeri, som er sitert av det iranske statlige nyhetsbyrået ISNA.

Montazeri skal ha kommet med uttalelsen under deltakelsen på en religiøs konferanse lørdag kveld, skriver det franske nyhetsbyrået AFP.

mahsa amini

Iransk-kurdiske Mahsa Amini har blitt symbolet på den religiøse og politiske undertrykkelsen av kvinner i Iran.

Foto: Markus Schreiber / AP

Opprettet i 2006

I Iran kalles politistyrken Gasht-e Ershad, som på norsk kan oversettes med «veiledningspatruljen» og ble formelt opprettet av daværende president Mahmoud Ahmadinejad i 2006.

Den noe spesielle politistyrken skulle sørge for bluferdig og anstendig oppførsel blant landets innbyggere og sikre at iranske kvinner overholder kleskodene bestemt av landets religiøse ledere.

I de islamske sharialovene står det at kvinner er forpliktet til å dekke til håret og bruke lange, løstsittende klær for å skjule figuren sin.

I Iran ble det lovfestet at kvinnene må bruke hodeplagg for å skjule håret i 1983.

På fredag opplyste Montazeri at loven fra 1983 nå skal revurderes.

– Både nasjonalforsamlingen og rettsvesenet jobber med dette – om loven trenger noen endringer, sa riksadvokat Mohammad Jafar Montazeri ifølge ISNA.

Hva som eventuelt skal endres i loven, gikk ikke Montazeri nærmere inn på.

Han er heller ikke veldig klar på tidsperspektivet når det gjelder nedleggelsen av moralpolitiet, som formelt ligger under innenriksdepartementet og egentlig utenfor riksadvokatens kontroll.

Hvor stor endringene blir for Irans befolkning, er foreløpig også uklart. «Fullt frislipp» blir det neppe.

– Rettsvesenet vil fortsette å overvåke atferden på samfunnsnivå, sa riksadvokaten ifølge APF.

Folk demonstrerer i Iran.

Det har vært store protester over hele Iran etter at Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt. Her fra en demonstrasjon i hovedstaden Teheran 1. oktober. Nyhetsbyrået AP fikk formidlet bildet fra en kilde til tross for at myndighetene stengte ned Internett.

Foto: AP

Viste for mye av håret

Det har vært demonstrasjoner mot landets strenge kleskode for kvinner helt siden den iranske revolusjonen i 1979. Men det eksploderte for alvor i høst.

Siden 22 år gamle Mahsa Amini døde i moralpolitiets varetekt i september har det vært større og større demonstrasjoner mot regimet.

Amini ble under et besøk i hovedstaden Tehran pågrepet for ikke å ha dekket til håret nok i henhold til de strenge klesreglene.

Iranske kvinner har helt siden påbudet i 1983 kom bevisst tøyd grensene.

Et vanlig syn i de største byene er å se kvinner i trange jeans og fargerike skjerf hengende løst over hodet og skuldrene. Skjerfet er godt trukket vekk fra pannen slik at mye håret likevel er synlig.

De risikerer med det å bli stanset og snakket til av moralpolitiet.

Moralpolitiet i Iran avbildet i 2007 hvor en patrulje stanser en bil for å sjekke at kvinnene tilfredsstiller kravene til sømmelig bekledning.

Moralpolitiet i Iran avbildet av en fotograf fra nyhetsbyrået AFP i utkanten av Teheran i april 2007. En patrulje stanser en bil med to kvinner for å sjekke at de to overholder kravene til sømmelig bekledning.

Foto: BEHROUZ MEHRI / AFP

En typisk enhet i moralpolitiet består av en mann og en kvinne i en varebil, som kjører rundt for å overvåke innbyggerne og påtale ukorrekt oppførsel og påkledning.

Ugifte menn og kvinner som ikke er i slekt får ikke gå eller sitte sammen i offentligheten.

I mange tilfeller slipper «synderne» unna med en advarsel. Eller de blir tatt med til en politistasjon eller et myndighetskontor, der de blir fortalt hvordan de skal kle og te seg moralsk korrekt.

Kvinner som pågripes løslates kun til mannlige slektninger.

Unge er lei

Spesielt unge kvinner har spilt en stor rolle i protestene i høst. De sier åpent at de er lei etter flere tiår med sosial og politisk undertrykkelse.

Mange av kvinnene har tatt av seg det påbudte hodesjalet for bevisst vise sin motstand mot regimet. Noen har valgt å klippe håret i protest.

De tre ordene «kvinner, liv og frihet» har blitt et felles slagord for iranere i og utenfor Iran.

Demonstrantene har fått støtte av flere av landets mest kjente kulturpersonligheter og sportsprofiler. Flere av dem er nå fengslet. Andre har forlatt landet.

BBC skriver at huset til familien til Elnaz Rekabi (33) ble revet denne uken.

Elnaz Rekabi

Klatreren Elnaz Rekabi skapte overskrifter verden over da hun deltok i et internasjonalt klatremesterskap uten å dekke til håret. Hijaben var erstattet av et pannebånd.

Foto: RHEA KANG / AFP

Den kvinnelige klatreren skapte store overskrifter da hun under et internasjonalt mesterskap – mens protestene pågikk i hjemlandet – klatret uten hijab.

I en video delt på sosiale medier ser man huset i ruiner. I videoen ser man også Elnaz Rekabis bror Davood, som også er toppidrettsutøver, gråtende.

Ifølge myndighetene var familiehuset bygget uten at tillatelsene var i orden, og måtte derfor rives. Og at dette skjedde før Rekabi deltok i konkurransen i Sør-Korea.

BBC har ikke fått bekreftet når videoen er tatt opp, men motstanderne av det religiøse regimet kobler uansett hendelsen til det som skjedde rundt Rekabi.

Les også: Iransk klatrer mottatt som helt i Iran

Elnaz Rekabi på flyplassen i Teheran 19. oktober
Elnaz Rekabi på flyplassen i Teheran 19. oktober

Mange er også bekymret for spillerne på det iranske fotball-landslaget.

Bildene av laget som nektet å synge nasjonalsangen før VMs første kamp, gikk verden rundt. Den manglende sangviljen ble tolket som en støtte til demonstrantene.

President signaliserer «fleksibilitet»

I det siste har også mer konservative grupper sluttet seg til protestene. Kravet om regimeendring uttrykkes nå høylytt.

Det kan være årsaken til at myndighetene nå signaliserer en viss oppmykning.

Les også: Kvinner i den konservative delen av Iran tar del i protestane

Kvinner protesterer i regionhovudstaden Zahedan i Sistan-Balutsjistan i Iran.
Kvinner protesterer i regionhovudstaden Zahedan i Sistan-Balutsjistan i Iran.

For også president Ebrahim Raisi var ute i går.

I en uttalelse på statlig TV sa den svært konservative «hard-lineren» at republikkens islamske fundament er befestet i grunnloven, men at måten man oppfyller grunnloven på kan være fleksibel.

Senest i sommer bad Raisi alle landets myndighetsinstanser trappe opp innsatsen med å håndheve «hodeplaggloven», for å sikre at den ble etterlevd.

Iranske kvinner avbildet på gaten i Teheran 26. september 2022.

Iranske kvinner har tøyd kleskodene så langt de har kunnet i mange år. Disse kvinnen ble avbildet på gaten i Teheran 26. september i år.

Foto: ATTA KENARE / AFP

Tegn på at noe rører seg

– Hva alt dette egentlig vil bety i praksis gjenstår å se, sier NUPI-forsker Sverre Lodgaard.

– Riksadvokaten sier de vil fortsette å følge med på atferden i det offentlige rom. Det er heller ikke gitt hva den nye vurderingen av lovverket kommer til å ende opp med. Det er et stort konservativt flertall i nasjonalforsamlingen, og også rettsvesenet styres av de konservative, påpeker Lodgaard.

Sverre Lodgaard Sverre Lodgaard. Norsk Utenrikspolitisk Institutt.

Nupi-forsker Sverre Lodgaard sier det er vanskelig å vite hva myndighetenes utspill egentlig betyr i praksis.

Foto: Christopher Olssøn

Nupi-forskeren mener utspillene er tegn på at noe rører seg i regimet, men at det er vanskelig å vite hva det helt konkret vil resultere i.

– Man kan tenke seg at dette er en «overflatekrysning». At det kun er ment for å roe gemyttene. Foreløpig er moralpolitiet bare suspendert inntil videre. Men det kan også tenkes at det er noe mer realitet i det, sier han.

– Jeg tror uansett ikke iranerne uten videre tar dette som en stor seier. De vil se først hva endringene innebærer. Skepsisen til regimet er der i aller høyeste grad fortsatt.

Protester i Teheran.

Det har vært protester mer eller mindre sammenhengende siden midten av september. Demonstrantene satte fyr på en politimotorsykkel i Teheran under en av de første demonstrasjonene.

Foto: WANA NEWS AGENCY / Reuters

Tror det er for sent

Leder i menneskerettighetsgruppen Iran Human Rights (IHR), Mahmood Amiry-Moghaddam, sier til NRK at nyheten fra riksadvokaten ikke har fått noe særlig oppmerksomhet i Iran.

– Folk bryr seg ikke så veldig mye fordi det har ikke så stor betydning, sier han.

Mahmood Amiry-Moghaddam

Mahmood Amiry-Moghaddam tror ikke protestene vil stilne, selv om moralpolitiet legges ned.

Foto: PETTER BERNTSEN / AFP

Amiry-Moghaddam sier moralpolitiet bare er en av flere undertrykkende apparater som myndighetene bruker, og at endringen ikke vil medføre en fjerning av det obligatoriske hodeplagget for kvinner eller flere rettigheter.

– Det at de nå legger ned moralpolitiet kan være et forsøk på å få noen av folkene vekk fra gatene.

Amiry-Moghaddam tror likevel ikke det er nok til å dempe protestene.

– Det som skjedde med Masha Amini var dråpen som fikk begeret til å renne over. Folk har fått nok av et undertrykkende regime, sier han.

Volden fortsetter

Den norske stortingspresidenten Masud Gharahkhani har kommet med en rekke støtteerklæringer til demonstrantene. Han er i likhet med Mahmood Amiry-Moghaddam født i Iran.

Heller ikke han tror en nedleggelse av moralpolitiet vil ha noen effekt på demonstrasjonene.

– Jeg har ingen tiltro til regimet. Jeg tror utspillet bare handler om å få fokuset vekk fra brutaliteten som skjer ute i gatene, sier stortingspresident Masud Gharahkhani til NRK.

Støttedemonstrasjon for det iranske folk

Stortingspresidenten Masud Gharahkhani har vært klar i sin støtte til de som protesterer i Iran.

Foto: Javad Parsa / NTB

FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Turk, mener at minst 14.000 er blitt arrestert i forbindelse med protestene, flere av dem barn. Mens Iran Human Rights opplyser at deres tall viser at 448 mennesker så langt er drept av sikkerhetsstyrkene.

Gharahkhani peker på at protestene bare øker i omfang, selv om voldsbruken fra myndighetenes side har økt.

Folk er lei det regimet som er. De krever demokrati og frihet.

– Derfor er det viktig at vi i det internasjonale samfunnet fortsetter å vise solidaritet, og gir dem en stemme, sier Gharahkani.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter:

SISTE NYTT

Siste nytt