Nekter straffskyld for IS-deltakelse

Den norsk-pakistanske kvinnen har sittet fengslet siden hun kom til Norge med sine to barn, men ble løslatt bare dager før rettssaken.

De første fire dagene av rettssaken i Oslo tinghus er satt av til den tiltalte kvinnens forklaring.

Kvinnens forsvarer Nils Christian Nordhus har tidligere sagt at hun kommer til å forklare seg inngående om sin tid i Syria.

– Hun er i alle fall villig til å dele alle opplysninger som hun har om saken, og besvare alle spørsmålene som dommerne og aktørene for øvrig har. Hun har aldri vært i retten før, dette er en ny opplevelse for henne, sier Nordhus.

• IS-kvinnens historie: Slik ble IS-kvinnen radikalisert: Her prøver hun nikab for første gang

Nekter straffskyld

Etter at tiltalen var lest opp i Oslo tingrett mandag morgen, fikk kvinnen spørsmål om hun erkjente straffskyld. Hun ristet på hodet.

Forholdene hun er tiltalt for har en strafferamme på seks år i fengsel.

Ifølge aktor Geir Evanger er påtalemyndigheten og forsvarerne stort sett enige om de faktiske forholdene.

Spørsmålet er om kvinnens rolle kvalifiserer som deltakelse i en terrororganisasjon.

Høyesterett har slått fast at man må bidra til en terrororganisasjon for å kunne straffes.

– Man kan ikke straffes om man er passiv. Det påpekes at denne terskelen for hva som ikke er deltagelse er særlig høy, og at man må kunne straffes selv om det ikke er ettertrykkelig klart om man er medlem selv, sier Evanger.

– Uvurderlige støttespillere

Påtalemyndigheten mener kvinnens bidrag har bestått av å være hjemmeværende kone og mor.

– Mødrene var uvurderlige støttespillere. Det var viktig at det ble født barn for rekruttering, for å sikre den neste generasjon av IS-rekrutter når noen falt fra. Det er oppgavene på hjemmebane og rollen som mor som bærer straffeansvaret, etter vår mening, sier Evanger.

Han mener det ikke har juridisk betydning om kvinnen ble holdt i Syria mot sin vilje.

Evanger brukte også deler av innledningsforedraget på å forklare hvordan IS oppsto og hvilke områder de kontrollerte.

Måten IS falt på, og det som skjedde i ettertid, stemmer med det kvinnen har forklart, mener påtalemyndigheten.

– Det er utfordrende å etterforske en sak der antatt gjerningsperson var i Syria, sier Evanger.

Avlyttet samtaler

Da etterforskningen ble innledet menet PST at tiltalte var i en radikaliseringsprosess, og at hun bidro til å radikalisere andre.

PST satt blant annet på avlyttede telefonsamtaler mellom kvinnen og Bastian Vasquez fra 2012. Norsk-chilenske Vasquez var et fremtredende IS-medlem, og ble kvinnens første ektemann i Syria.

Evanger gikk gjennom nettverkene kvinnen deltok i før hun forlot Norge. Mens hun ble stadig mer religiøs, kom hun i kontakt med Islam Net i 2011, og Profetens Ummah året etter.

Der kom hun blant annet i kontakt med andre fremtidige Syria-farere som Aisha Shezadi, som ble offentlig kjent etter en debatt om nikab-bruk i 2010, og de såkalte Bærums-søstrene.

Ifølge Evanger var det et ekstremistisk miljø som vokste frem sommeren 2010. Miljøet tiltrakk seg flere kvinner.

– De støttet etableringen av IS. Det var unge mennesker, noen var etnisk norske, noen var konvertitter. Publisiteten var bra, det hjalp på rekrutteringen. Det ble hevdet fra Profetens Ummah at Norge var i krig med islam.

– Flere i gruppen, som Ubaydullah Hussain, rekrutterte aktivt fremmedkrigere. Det er Hussain dømt for. I dag er det ingen aktivitet i gruppen, sier Evanger.

– Visste hva hun gikk til

Evanger går også gjennom forholdet mellom kvinnen og Bastian Vasquez. De innledet et forhold, og han fridde tre uker før tiltalte reiste til Syria. De giftet seg på videolink før hun dro, og fikk senere en sønn sammen.

– Vasquez deltok aktivt i grufulle terrorhandlinger. Han var en aktiv militant fremmedkriger, sier Evanger.

Evanger mener kvinnen har endret forklaring rundt grunnen til at hun reiste til Syria, og at hun nå hevder det var en kjærlighetshistorie.

– Hvorfor reiste hun til Syria? Vi mener at hun var av den oppfatning at det var enhver muslims plikt å hjelpe dem som var under angrep. Hun oppfattet som en plikt å reise for å hjelpe Vasquez og passe på ham hjemmefra når han var i krig. Påtalemyndigheten mener hun dro for å bidra til jihad på sin måte, sier Evanger.

Aktor mener også at kvinnen må ha visst hva hun gikk til, at det var en voldsom borgerkrig i Syria, og at det var en ekstrem militant gruppering.

– Hun hadde omfattende kunnskap om islam, at hun skjønte at hun ble fratatt enhver rettighet ved å dra dit. Hun visste at hun måtte ha nikab, være hjemme, ikke snakke med andre, og være underordnet mannen. Slik var situasjonen, og det var hun klar over, sier Evanger.

Han påpeker at kvinnen kjøpte klær til seg selv og Vasquez, jobbet og tok opp kredittlån, og endret adresse for å hindre at foreldrene skulle få vite om den planlagte reisen.

Bodde i «kvinnehus»

Kvinnen fortalte søsteren sin at hun skulle til Egypt i noen uker for å lære arabisk. Hun la igjen en lapp der hun fordelte tingene sine mellom søsknene.

Hun reiste sammen med et kvinnelig medlem av Profetens Ummah. De reiste med tog til Gøteborg før de dro videre til Tyrkia, der Bastian Vasquez hentet dem og kjørte dem over grensa til Syria.

Vasquez, tiltalte og reisekameraten fra Norge bodde i samme hus i Syria. Kvinnen skal umiddelbart ha blitt satt i arbeid med å lage mat og vaske klær. I mellomtiden var Vasquez ute i kamp med våpen.

– Påtalemyndigheten mener at hun før hun reiste, og etter at hun kom, visste hva ektemannen drev med, sier Evanger.

Han viser til kvinnens forklaring om at hun ikke fikk forlate huset og måtte gå i heldekkende klær. Hun sier hun fikk mer og mer kjeft og prøvde å stikke av. Hun har forklart at hun ikke fikk være alene, og ble låst inne. Etter at Vasquez gikk fra Nusra-fronten til IS, skal han ha blitt mer voldelig.

Da de to søstrene fra Bærum også kom til Syria, flyttet alle inn i et hus i Aleppo-fylket. På dette tidspunktet var tiltaltes far i Syria for å prøve å hente henne hjem.

Kvinnene ble senere flyttet til et såkalt «kvinnehus». Etter et kort opphold i Raqqa ble de boende i en leir i Jaddadi.

– Mottok penger fra IS

De to kvinnene skal ha oppsøkt en shariadomstol for å få skilsmisse fra Vasquez etter flere voldsepisoder, men saken ble henlagt. Vasquez døde i april 2015 mens han jobbet med eksplosiver.

– Påtalemyndigheten mener hun mottok penger fra IS etter dødsfallet. Det var mange menn som ønsket å gifte seg med henne, sier Evanger.

Et par måneder senere giftet hun seg på ny med en egyptisk shariadommer. Han skal også ha vært voldelig. De flyttet mye rundt, og tiltalte ble gravid igjen. Hun fikk en datter i 2016.

Året etter ble ektemannen drept i kamp. Kvinnen giftet seg senere med en venn av ektemannen, som påtalemyndigheten mener også var en fremmedkriger.

I 2017 ble IS drevet sørover. Kvinnen og barna måtte flytte ofte, det var lite mat og hyppige bombeangrep i området.

På denne tiden hadde hun kontakt med familie, advokat og journalister i Norge. Siste stoppested ble som kjent Al Hol-leiren, der hun til slutt ble hentet ut med bistand fra norske myndigheter.

Mener kvinnen er terroroffer

Tiltalen mot henne er i stor grad basert på opplysninger hun selv har kommet med i avhør med PST.

Kvinnen har forklart seg inngående i en rekke avhør med PST og politiet i Oslo, totalt 11 stykker. Forsvarer Nils Christian Nordhus har tidligere sagt til NRK kvinnen også har gitt opplysninger som strekker seg langt utenfor hennes egen sak.

Nordhus påpeker at kvinnen kom til Syria før det såkalte «kalifatet» ble opprettet, og at kunnskapsnivået hennes var et annet enn for de som reiste i 2014 og 2015.

I sine merknader hevder Nordhus også at PST visste at hun var i Syria lenge før etterforskningen ble innledet i 2018.

– Vi mener etterforskningsordren er uttrykk for en endret straffepraksis, heller enn at det var nye opplysninger. Vi mener dere skal ha disse årene i minne i den forstand at den sene etterforskningen kan ha ført til at bevis gikk tapt, sier han.

Nordhus mener aktors sammendrag ikke er dekkende for det kvinnen har forklart.

– Vi mener at det å føde barn aldri kan være straffbart. Vi mener at det hun har gjort er å ta barna fra det terrorregimet som var der nede. Hun ville ikke ha dem der, og lyktes med det til slutt, sier han.

Nordhus mener kvinnen er et offer for terrorisme.

– Hun har ikke bidratt med barn inn i jihadisme, hun har tatt dem bort fra jihadisme, sier han.

Har droppet nikaben

Kvinnen hevder hun har tatt avstand fra Den islamske staten. Forrige uke kunne NRK fortelle at kvinnen ikke lenger bruker det heldekkende ansiktsplagget nikab.

At kvinnen fikk hjelp av norske myndigheter til å komme seg hjem fra Syria, førte til regjeringskrise – og at Frp gikk ut av regjering.

Statsminister Erna Solberg uttalte at de ikke ønsket å hente hjem IS-kvinner, men at hensynet til kvinnens eldste barn veide tyngre. Hun sa det var et moralsk dilemma at gutten «kunne dø på regjeringens vakt».

Det er uaktuelt for henne og Nordhus å uttale seg om helsetilstanden til gutten. Som for alle andre nordmenn er den underlagt strenge taushetsregler.

Den blir heller ikke tema under rettssaken, har statsadvokat Geir Evanger fastslått overfor NRK.