Hemmelig dagbok forteller hvordan Chibok-jenter kjempet mot Boko Haram og overlevde

Hele verden reagerte da 276 skolejenter ble kidnappet i Chibok i 2014. Nå forteller en ny bok om hvordan jentene kjempet mot kidnapperne og det hemmelige diplomatiet som førte til at mange av dem ble satt fri.

21 av Chibok-jentene ble satt fri i oktover 2016 og møtte president Buhari få dager etter. Jenta til venstre hadde med seg en baby som hun fødte i fangenskapet.

21 av Chibok-jentene ble satt fri i oktober 2016 og møtte president Buhari få dager etter. Jenta til venstre hadde med seg en baby som hun fødte i fangenskapet.

Foto: AFOLABI SOTUNDE / Reuters

Historien gikk verden rundt etter at de 276 skolejentene ble kidnappet i det nordøstlige Nigeria 14. april 2014.

Bak kidnappingen sto Boko Haram, en islamistisk terrororganisasjon. Navnet «Boko Haram» betyr «Vestlig utdanning er synd» og jentene ble kidnappet nettopp da de var på skolen.

Bortføringen førte til raseri over hele verden og et voldsomt engasjement.

Emneknaggen #BringBackOurGirls ble brukt av alle fra Michelle Obama via Kim Kardashian til paven.

Hundrevis av tropper og våpen og utstyr for milliarder ble sendt til Vest-Afrika.

Forteller ukjente historier

Boken "Bring Back Our Girls" kommer i salg 2. mars.

Boken «Bring Back Our Girls» kommer i salg 2. mars.

Foto: Faksimile

57 av jentene greide å rømme like etter bortføringen. I årene etter er over 100 av jentene blitt løslatt. 82 ble satt fri i mai 2017, etter over tre år i fangenskap.

Til tross for oppmerksomheten rundt saken er ikke historien om det utrolige motet til mange av jentene blitt fortalt før.

Heller ikke er historien om de hemmelige forhandlingene som satte mange av jentene fri, blitt kjent for verden.

2. mars kommer boken «Bring Back Our Girls» som forteller de ukjente historiene.

Wall Street Journal-journalisten Joe Parkinson er en av forfatterne bak boken. Sammen med Drew Hinshaw har han gjort flere hundre intervjuer med jentene selv, familiemedlemmer, tidligere medlemmer av Boko Haram, myndighetspersoner, spioner og andre.

– Vi ville fortelle historien om hvordan disse kvinnene overlevde, men også historien om hvorfor det tok så langt tid å få dem fri til tross for, eller kanskje på grunn av, kampanjen på sosiale medier, sier Parkinson til The Guardian.

Jentene er blitt satt fri eller har rømt i flere grupper. Her får en av jentene en klem av et familiemedlem i oktober 2016 etter å ha kommet seg i frihet.

Jentene er blitt satt fri eller har rømt i flere grupper. Her får en av jentene en klem av et familiemedlem i oktober 2016 etter å ha kommet seg i frihet.

Foto: Olamikan Gbemiga / Ap

Skrev dagbok i skjul

Naomi Adamu var 24 år og en av de eldste av jentene som ble kidnappet. Under sine tre år i fangenskap skrev hun i hemmelighet dagbok.

Flere av de andre jentene skrev også dagbok, men ble oppdaget og tvunget til å brenne dem, skriver BBC.

Adamu klarte å skjule sin. Nå er historiene i dagboken en viktig del av den nye boken.

Hun forteller hvordan hun ble truet med at hun ville bli drept om hun ikke konverterte til islam, giftet seg med en av Boko Haram-krigerne og fødte hans barn.

Da hun nektet ble hun slått med geværkolbe. I strid med hva mange har trodd ble hun ikke tvunget til å gifte seg med noen av kidnapperne og ble heller ikke seksuelt misbrukt.

I stedet ble hun og de andre jentene holdt som slaver og tvunget til å utføre hardt arbeid.

82 av Chibok-jentene ble sluppet fri i mai 2017, tre år etter at de var tatt til fange.

82 av Chibok-jentene ble sluppet fri i mai 2017, tre år etter at de var tatt til fange.

Foto: SUNDAY AGHAEZE / AFP

Kjempet tilbake mot kidnapperne

I 2015, etter vel ett år som fange, merket Adamu og hennes nærmeste venninner at Boko Haram var på defensiven.

Det ga dem mot til å ta til motmæle, selv om de risikerte å bli slått og pisket.

Jentene, som var kristne, sang salmer og nektet å bære hijab. Da Boko Haram ville tvinge noen av jentene til å underkaste seg ved å ta fra dem mat, organiserte andre av jentene matinnsamlinger i det skjulte.

Igjen ble jentene truet med at de ville bli drept om de ikke underkastet seg, og igjen nektet de.

– På et tidspunkt hadde vi sett så mange lik at vi ikke lenger var redd for å dø, sier Adamu til forfatterne av den nye boken.

Jubel blant medlemmer av gruppen "Bring Back Our Girls" etter at 82 av jentene var satt fri i mai 2017.

Jubel blant medlemmer av gruppen «Bring Back Our Girls» etter at 82 av jentene var satt fri i mai 2017.

Foto: Sunday Alamba / AP

Fri etter tre år

Etter som tiden gikk minsket verdens oppmerksomhet. Emneknaggen #BringBackOurGirls ble erstattet av #HaveNotBroughtBackOurGirls

I det skjulte foregikk det imidlertid forhandlinger. En gruppe nigerianske frivillige ledet av sveitsisk diplomat, forhandlet med Boko Haram.

I oktober 2016 kom det første resultatet av forhandlingene. 21 jenter ble satt fri i bytte med noen Boko Haram-ledere som hadde vært fengslet.

Året etter, i mai 2017, ble ytterligere 82 satt fri i en ny fangeutveksling.

Naomi Adamu var en av de 82. Hun tapet fast de hemmelige dagbøkene sine til kroppen da hun gikk friheten i møte.

Fortsatt er mange av Chibok-jentene savnet. På femårsdagen for bortføringen, i april 2019, ble de savnede markert med tomme skolepulter under en seremoni i hovedstaden Abuja.

Fortsatt er mange av Chibok-jentene savnet. På femårsdagen for bortføringen, i april 2019, ble de savnede markert med tomme skolepulter under en seremoni i hovedstaden Abuja.

Foto: Afolabi Sotunde / Reuters

Fortsatt mange i fangenskap

Siden Chibok-jentene ble bortført i 2014 har tusenvis av unge jenter og gutter blitt bortført av Boko Haram. Senest for få dager siden ble flere hundre skolegutter kidnappet.

Noen har blitt tatt for løsepenger, noen for å bli barnesoldater og noen for å tvinges inn i ekteskap og slaveri.

Etter at de 82 ble løslatt i mai 2017 har man fått høre lite om de 112 Chibok-jentene som fortsatt er fanget, skriver CNN.

Enkelte kilder sier at mange er døde, andre at flere har valgt å slutte seg til Boko Haram.

I slutten av januar kom endelig gode nyheter. Faren til en av jentene fortalte til CNN at noen av dem hadde klart å rømme.

Halima Ali Maiyanga ringte til faren sin og fortalte at hun hadde klart å rømme var i sikkerhet hos den nigerianske hæren.

Faren forteller at datteren ringte og spurte «er dette faren min» før hun begynte å gråte.

– Jeg gråt også. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle høre fra henne igjen, sier faren.

Dagbokforfatter Naomi Adamu lever fortsatt i det nordlige Nigeria. Faren for igjen å bli bortført er der hver eneste dag.

– Hvis det ikke skjer noe vil det ikke gå lang tid før en av oss blir kidnappet på nytt, sier hun.

SISTE NYTT

Siste nytt