– Sosiale medier er et dødelig spill om makt og penger, mener Maria Ressa.
Den amerikansk-filippinske journalisten er redaktør for nyhetsnettstedet Rappler, som hun var med på å starte i 2012.
Hun er blitt forfulgt, truet på livet og fått utstedt en rekke arrestordre mot seg.
I dag mottok hun Nobels fredspris for 2021 sammen med den russiske redaktøren Dmitrij Muratov.
– Giftig grums
Hun benyttet anledningen i sin nobeltale til å advare mot sosiale medier, og hvordan de kan misbrukes.
Ressa kalte det «giftig grums som strømmer gjennom vårt informasjonsøkosystem» og sier at amerikanske internettselskaper «tjener enda mer penger på å spre hat og fremkalle det verste i oss».
DELTE PRIS: Maria Ressa og Dmitrij Muratov holdt rundt hverandre under fredsprisseremonien i Oslo rådhus.
Foto: Cornelius Poppe / NTB– Angrepene mot oss i Rappler startet for fem år siden, da vi krevde at straffefriheten måtte avskaffes på to områder: Dutertes narkotikakrig og Mark Zuckerbergs Facebook.
– I dag er det blitt verre, og Silicon Valleys synder slo tilbake mot USA igjen 6. januar med mobbens voldelige angrep på Capitol Hill, sier Ressa og viser til da Trump-tilhengere stormet den amerikanske Kongressen.
– Det som skjer på sosiale medier, blir ikke værende på sosiale medier. Vold på nettet er vold i den virkelige verden.
- Les:
– Et eksperiment med katastrofale følger
Ressa bruker uttrykket overvåkingskapitalisme.
Det skal beskrive hvordan store selskaper som Google og Facebook forsyner seg av data om menneskelig oppførsel og selger dem videre til høystbydende.
Denne informasjonen kan brukes som et våpen av myndighetene, har Ressa gjentatte ganger påpekt.
– Svært lønnsomme mikro-målrettede aksjoner gjennomføres med henblikk på en strukturell undergraving av den menneskelige vilje, sa Ressa.
– Dette er et eksperiment i sanntid med katastrofale følger for land som mitt eget, Myanmar, India, Sri Lanka og mange andre.
– Disse ødeleggende selskapene har ledet penger vekk fra nyhetsselskaper og utgjør nå en grunnleggende trussel både for markedet og for valg som skal avholdes.
Maria Ressa viste frem en T-skjorte med Rapplers slagord.
Foto: Alexander Zemlianichenko / APKritiserer Facebook: – Splitter og radikaliserer oss
Ressa retter deretter pekefingeren direkte mot Facebook.
– Facebook er verdens største nyhetsformidler, men studier har likevel vist at løgner ispedd sinne og hatefulle ytringer sprer seg raskere og bredere enn fakta i sosiale medier.
– Disse amerikanske selskapene som kontrollerer vårt globale informasjonsøkosystem, gir et skjevt bilde av fakta, et skjevt bilde av journalister. De er designet slik at de splitter og radikaliserer oss.
Kommunikasjonssjef Camilla Nordsted i Facebook Norden har sendt følgende kommentar til NRK etter Ressas tale:
«Pressefrihet er en grunnsten i vårt demokrati, og derfor arbeider vi aktivt med å støtte nyhetsorganisasjoner og journalister verden over, så de kan fortsette deres viktige arbeid.
Vi investerer også massivt i både mennesker og teknologi for å bli bedre og raskere til å fjerne skadelig innhold og forhindre misbruk av våre plattformer i Filippinene.
Nylig offentliggjorde vi resultatene av en uavhengig menneskerettighetsvurdering, som vi har fått foretatt for å bedre forstå og håndtere risikoen i Filippinene.
Og vi vil fortsette med å investere i sikkerhet, for vi har kun én interesse, og det er at det er trygt for folk å bruke våres plattformer.»
FOREVIGET: Maria Ressa tok en selfie sammen med Dmitrij Muratov før fredsprisutdelingen i Oslo rådhus.
Foto: Alexander Zemlianichenko / APMuratov med stikk til FN-sjefen
Det er første gang siden 1936 at journalister får fredsprisen.
– Maria Ressa og Dmitrij Muratov deltar i en krig hvor det skrevne ord er deres våpen, hvor sannheten er deres mål, og hvor enhver avsløring av maktmisbruk er en seier, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen i talen til årets vinnere.
– I forreste linje for å forsvare demokratiet står journalister og en fri og faktabasert presse, slo komitélederen fast.
I likhet med Ressa har også den andre fredsprisvinneren, Dmitrij Muratov, betalt dyrt for sitt forsvar av pressefriheten.
Seks av hans medarbeidere i avisen Novaja Gazeta er drept, og han har fortalt til NRK hvordan det er å leve med skyldfølelse for at ansatte har mistet livet.
Etter at han sammen med Ressa ble overrakt gullmedaljen og nobeldiplomet, holdt Muratov sitt nobelforedrag.
HEDRET KOLLEGER: Dmitrij Muratov hedret drepte kolleger under sitt nobelforedrag.
Foto: Stian Lysberg Solum / APHan viet oppmerksomheten til flere av journalistene som er blitt drept mens de utøvde sitt yrke.
Muratov nevnte spesielt tre russiske journalister som ble skutt og drept i Den sentralafrikanske republikk, der de var for å undersøke hva et privat russisk militærselskap gjorde.
En av journalistenes enke jobber nå i Novaja Gazeta, der hun har avslørt løgner i den offisielle etterforskningen, fortalte Muratov.
Han benyttet også anledningen til å komme med et stikk til FNs generalsekretær.
– Den russiske etterforskningen har ikke gitt resultater. Ikke internasjonal etterforskning heller. FNs generalsekretær António Guterres har lovet bistand i etterforskningen. Han har muligens glemt det. Så her kommer en påminnelse, sa Muratov.
Han gav også en klar beskjed til russiske myndigheter. Dagen før nyheten fra Oslo kom, om at Muratov og Ressa var tildelt årets pris, var det 15 år siden Anna Politkovskaja ble skutt og drept, på vei hjem fra jobb.
Hun var den internasjonalt mest kjente av Novaja Gazetas medarbeidere og arbeidet spesielt med dekning av den russiske krigføringen Tsjetsjenia.
– Morderne ble rettferdig dømt, men den som beordret forbrytelsen, er ennå ikke funnet, og nå er foreldelsesfristen utløpt.
– Jeg erklærer herved offisielt: Redaksjonen i Novaja Gazeta anerkjenner ikke denne foreldelsesfristen, sa Muratov med sterk stemme.
Den høytidelige utdelingsseremonien i Oslo rådhus var preget av koronarestriksjoner. Antall gjester var redusert fra 1000 til 200.
Foto: Alexander Zemlianichenko / APEt minutts stillhet
Redaktøren gikk også hardt ut mot Putins Russland, hvor flere og flere journalister tvinges til å forlate landet.
Og hvor han mener at propaganda på nytt har overtatt for nyheter, og hvor motstand – enten den kommer fra medier opposisjonspolitikere – slås ned.
Han viste til fengslede Aleksej Navalnyj og var klar på at anklagene mot ham er fabrikkerte.
Hør podkasten fra Krig og fred:
Les:
Muratov påpekte viktigheten av en fri og kritisk presse skal samfunn fungere og overgrep fra de med makt avsløres.
– Vi er forutsetningen for fremdriften. Vi er motgiften mot tyranni, sier Muratov.
Muratov avsluttet sin tale med å si at han har kortet ned sin tilmålte taletid med ett minutt og ba om at det i stedet skulle brukes til å hedre drepte journalister.
– La oss reise oss og hedre mine og Maria Ressas reporterkolleger, som har gitt sitt liv for dette yrket, med ett minutts stillhet. La oss gi vår støtte til dem som er forfulgt, sier han og avsluttet slik:
– Jeg vil at journalister skal dø gamle.
Hedret fjorårets vinner
I tillegg til Ressa og Muratov var også sjefen for Verdens matvareprogram, David Beasley, til stede i et festpyntet Oslo rådhus.
Matvareprogrammet fikk fredsprisen for 2020 for sin kamp mot sult og kamp mot at sult brukes som våpen i krig og konflikt.
På grunn av koronapandemien ble alle nobelseremoniene i fjor, både i Sverige og Norge, gjennomført digitalt. Det betydde at Verdens matvareprogram fikk overrakt sin nobelmedalje og nobeldiploma i Roma, hvor organisasjonen har sitt hovedkvarter.
Men for å få dem tredje delen av nobelprisen, 10 svenske millioner kroner, må vinneren holde et nobelforedrag. Dette er nedfelt i Alfred Nobels testamente.
TALTE ETT ÅR ETTER: Sjef for Verdens matvareprogram, David Beasley, holdt sitt nobelforedrag i Oslo rådhus. Matvareprogrammet fikk fredsprisen i fjor, men da ble utdelingsseremonien avlyst på grunn av koronapandemien.
Foto: ODD ANDERSEN / AFP– Et stort øyeblikk da, og et stort øyeblikk nå, sa Beasley da han startet sin takketale, nøyaktig ett år forsinket.
Han sterke beretning om hvordan sult preger verden, hvordan det brukes som våpen og hvordan det ikke minst rammer barna, gjorde inntrykk både på de 200 gjestene i salen og årets vinnere, som begge har dekket kriger og konflikter.
På grunn av pandemien er årets nobelprogram svært redusert, det samme er antallet gjester.
Følg nobelnyhetene i NRKs Nyhetssenter: