– Redaksjonsmøte!, roper nestkommanderende Aleksej Polukhin i Novaja Gazeta med høy stemme.
Medarbeiderne kommer til møterommet og setter seg ved det avlange bordet. Sjefredaktør – og fersk nobelprisvinner – Dmitrij Muratov dukker også opp.
For en norsk kollega ser det ut som et helt vanlig møte i en hvilken som helst mediebedrift. Men det er det ikke.
Over møtebordet henger portrettene av seks medarbeidere som har blitt drept fordi de var knyttet til avisen Novaja Gazeta.
– De er her for å minne oss på det som skjedde. Og for å huske på hva dette yrket kan føre til. Og selvsagt – for at vi skal minnes dem, sier Dmitrij Muratov til NRK.
I et hjørne står pulten til den kjente journalisten Anna Politkovskaja, slik hun forlot den ettermiddagen i oktober i 2006 da hun ble skutt, i heisen opp til sin egen leilighet.
Etter at Politkovskaja ble drept, ville redaktøren legge ned Novaja Gazeta. Men de ansatte ønsket å fortsette.
Muratov legger ikke skjul på at ansvaret er tungt å bære.
– Ikke en eneste av våre beste saker er verdt hårstrået til en av mine medarbeidere. Jeg lever hele tiden med en følelse av et voldsomt tap og en voldsom skyld, sier Muratov alvorlig.
Drapstruet på direkten
Rundt 800 mil unna, på en benk i Boston sitter Maria Ressa, redaktør for nyhetsnettstedet Rappler.
NRK møter henne noen dager før hun setter seg på flyet til Oslo.
Den lille damen med det store smilet nyter dagene med frihet. Ingen livvakter henger rundt for å passe på henne, slik som hjemme i Manila på Filippinene.
– Du må verdsette friheten, den kan forsvinne ganske plutselig, sier hun, klok av skade.
Ressa jobbet 20 år i CNN, før hun i 2012 grunnla nyhetsnettstedet Rappler. Det er blitt en torn i øyet for myndigheter og makthavere i hjemlandet.
Journalistene hun leder har stått bak avsløringer om korrupsjon, konsekvenser av president Rodrigo Dutertes omstridte narkokrig og nett-troll som kan knyttes direkte til landets president.
– Jeg våknet for alvor da presidenten truet meg i en tale han holdt. Jeg ble først målløs fordi jeg først og fremst er en vanlig innbygger. Så ble jeg arrestert og holdt tilbake over natten.
Under et intervju med Ressa truet Duterte med å begå drap.
– I et intervju jeg gjorde med ham i 2015, innrømmet han at han hadde drept noen. Jeg spurte ham derfor året etter om lederstilen hans. Han ønsker at folk skal være redd, sier Maria Ressa.
Arrestert og reddet av leserne
Ressa har så langt sluppet å leve med det samme tyngende ansvaret som Muratov, å vite at noen er borte for alltid på grunn av jobben de gjorde for avisen.
Samtidig, Ressa har gått inn og ut av rettssalene de siste fem årene, på vegne av seg selv, og sine ansatte.
– I 2016 startet angrepene. I 2018 rettssakene og granskingene. I 2019 ble jeg arrestert. Og i 2020 ble jeg dømt, forteller Ressa.
Hun fikk en dom for å ha skrevet injurierende om en forretningsmann. I tillegg har Rappler vært anklaget for skattejuks og brudd på loven om utenlandsk medieeierskap.
Det betyr at filippinske domstoler for tiden bestemmer om Maria Ressa får reise fra Filippinene. Som til Boston og til Oslo, hvor hun fredag denne uken mottar Nobel-medaljen.
– Alle rettssakene, all trakasseringen, alle truslene. Det koster å stå imot makten, det koster å stille spørsmål, sier Ressa alvorlig.
Les:
– Jeg prøver ikke å ta ting personlig, men jeg kjenner risikoen og er forberedt. De to siste årene har myndighetene utstedt 10 arrestordre på meg.
– Likevel, jeg er heldig. De siste fem årene er 21 journalister og 63 advokater drept på Filippinene, legger hun til.
Tørt bemerker redaktøren at hun har brukt mer tid sammen med sine advokater enn med sine medarbeidere.
En tredjedel av Rapplers inntekter har i perioder gått til advokatutgifter.
Myndighetene har ifølge redaktøren forventet at nyhetsnettstedet skulle gå konkurs. Annonsører er forsøkt skremt vekk. Men Rappler har holdt seg flytende ved hjelp av pengebidrag fra leserne.
Stemples som utenlandske agenter
I Russland har myndighetene valgt en annen metode for å gjøre livet vanskelig for medier, journalister og redaktører de ikke liker. Der stemples de nå som utenlandske agenter hvis de får finansiell støtte fra utlandet.
Samme dag som Nobelprisen ble kunngjort, ble åtte nye medieorganisasjoner plassert i kategorien.
Hør podkasten fra Krig og fred:
Agentstempelet betyr mye byråkrati og rapportering. Hver artikkel, e-post eller brev må ha med en fast tekst om at man er utenlandsk agent. Hver minste krone – selv et privat sokkekjøp – må rapporteres.
Les:
Redaktør Muratov beskriver situasjonen som veldig vanskelig.
– Mange journalister har dessverre blitt nødt til å forlate Russland. De frykter at de skal bli stilt for retten og fengslet, sier redaktøren.
Nobel-penger fra Gorbatsjov
Novaja Gazeta er ett av få uavhengige medier som har fått lov til å fortsette sin kritiske dekning av det russiske samfunnet.
Over 70 prosent av avisaksjene eies av de ansatte. Resten eies av Sovjetunionens siste president Mikhail Gorbatsjov, som brukte prispengene fra Nobels fredspris til å finansiere oppstarten, og forretningsmannen og opposisjonspolitikeren Aleksandr Lebedev, en av president Vladimir Putins erkemotstandere.
Sjefredaktøren reagerer sterkt når NRK spør hvordan avisen og han selv har unngått å bli stemplet som utenlandsk agent.
– Spørsmålet ditt antyder at Novaja Gazeta er et spesielt Kreml-prosjekt. At den er et spesielt utstillingsvindu for Russlands frie ord. Og derfor er jeg i live. Lev med din overbevisning! Jeg vil ikke forstyrre den!, sier nobelprisvinneren hissig.
Alt tyder på at han er lei av å måtte forsvare seg mot anklagene.
Det tok to uker før Putin gratulerte Muratov med tildelingen av årets fredspris. Det er en kjent sak at Muratov er sterkt kritisk til Putin.
Les:
Presidenten og redaktøren deltok sammen på en konferanse, der Muratov bad Putin om å se på loven om utenlandske agenter en gang til.
Etter at «gratulerer» var uttrykt, la Putin til at Muratov på ingen måte er beskyttet hvis han bryter russiske lover.
Demokratiets portvoktere
Novaja Gazeta har vært nominert til Nobels fredspris flere ganger de siste årene. Likevel kom prisen uventet. Maria Ressa ble foreslått til Nobelkomiteen av Jonas Gahr Støre.
Ressa og Muratov får fredsprisen sammen for sitt forsvar av pressefriheten og ytringsfriheten i en verden hvor disse frihetene er under press. Hvor propaganda og bevisst feilinformasjon brukes for å destabilisere land og demokratier.
De får også prisen som representanter for andre modige redaktører og journalister.
– Vi gratulerte ham og han gratulerte oss. Det er en pris til oss alle, det forstår vi, sier Aleksej Polukhin, stedfortredende redaktør i Novaja Gazeta, om øyeblikket da de fikk nyheten fra Oslo.
Dmitrij Muratov lover at journalistene i Novaja Gazeta vil fortsette å gjøre sin plikt med å informere om de viktigste sakene i det russiske samfunnet.
– Propagandaen har overbevist størstedelen av den russiske befolkningen om at demokrati er skadelig og at det fører til sammenbrudd. Derfor har folk flest begynt å like et styrt diktatur, sier Muratov.
«Hold linjen»
Rappler-redaktøren er kjent for sitt motto «hold linjen». Med det mener hun journalister og redaktører må forsvare verdiene i et samfunn når andre svikter.
– Kvaliteten på journalistene i et land, er det samme som kvaliteten på demokratiet, mener Maria Ressa.
Hun håper Nobelkomiteens valg kan gi journalister verden over litt mer beskyttelse.
– Du kan ikke bare være journalist i god tider. Men tross all trakasseringen og alle truslene de siste fem årene – vi er her fremdeles! Og nå er det valg til våren, sier hun og smiler.
President Duterte har kunngjort at han ikke stiller i presidentvalget i april og trekker seg tilbake fra politikken.
Ressa derimot har ingen slike planer. Hun er innstilt på å holde linjen litt til.
Følg Nobels fredspris i NRKs Nyhetssenter: