Flere hundre tusen demonstrerer i Barcelona: – Vi hører skuddlyder hele tiden

Helt siden ni katalanske politikere ble dømt til lange fengselsstraffer mandag, har rasende demonstranter satt sitt preg på Barcelona.

Fredag var det ventet at protestene ville toppe seg, fordi titusener av marsjerende katalanere har nådd fram til regionhovedstaden.

Marsjene, som startet i fem ulike byer, endte opp i en storstilt massemønstring i sentrum av Barcelona fredag klokken 17.

Ifølge spansk politi deltar over en halv million mennesker i demonstrasjonene fredag, ifølge nyhetsbyrået AFP.

Det var på forhånd fryktet at deler av de fredelige demonstrasjonene kunne utvikle seg til å bli voldelige sammenstøt, og det er nettopp dette som skjer fredag kveld.

Ifølge flere medier har politiet blant annet avfyrt noe som trolig er gummikuler mot maskerte demonstranter, som skal ha kastet stein mot politiet.

• NRKs korrespondent havnet i sentrum for begivenhetene fredag. Se klipp under:

Omringer politihovedkvarter

Like etter klokken 19 meldte Reuters at myndighetene i Madrid har innkalt la Guardia Civil, den spanske, paramilitære politistyrken, for å avlaste det lokale politiet.

Alle de største internasjonale TV-byårene sender nå direkte fra demonstrasjonene. Allerede under en time etter at massemønstringen begynte, kunne man se politifolk som skjøt tåregass mot demonstranter.

Tåregassen ble avfyrt etter at maskerte demonstranter hadde kastet steiner på opprørspoliti. Demonstrantene har også satt fyr på søppeldunker.

En gruppe på flere hundre unge demonstranter omringet også det nasjonale politiets hovedkvarter. De dekket ansiktene og beskyttet seg med rullebrett og motorsykkelhjelmer mens de kastet flasker, egg og maling mot politiet. De satte også fyr på søppelbeholdere.

Opprørspoliti skal ha svart med å bruke gummikuler mot demonstrantene.

– Hører skuddlyder hele tiden

De siste dagene har konfrontasjonene mellom politi og demonstranter blitt hardere utover kvelden. Flere hundre demonstranter og politifolk har fått legebehandling siden demonstrasjonene begynte.

Zanna Gleditsch og Sofie Bertel studerer i Barcelona, og bor i en leilighet i Via Laietana, i sentrum av byen.

– Akkurat nå er vi er inne fordi vi er redde, fordi vi høre skuddlyder hele tiden. Vi hører folk som skriker, og det er flere titalls politifolk utenfor døren vår, med forskjellig type gevær og batonger, sier Bertel på telefon, mens man kan høre skuddlyder i bakgrunnen.

Spanske medier melder i kveld at politiet har avfyrt gummikuler mot demonstrantene. Studentene har vært vitne til sammenstøt mellom politiet og demonstranter hele uken, men sier situasjonen har eskalert fredag.

– I kveld har det blitt veldig brutalt, og det er flere mennesker ute. Det er mer politi. Det har vært brutalitet og vold, og fra takterrassen kan vi se at det er mange branner i hele byen, sier Gleditsch, som sier hun har vært vitne til at demonstranter har blitt slått med batonger.

– Politiet svarer med vold

Studentene våget seg først ut av leiligheten like etter klokken 22, da situasjonen hadde roet seg noe i gamlebyen i Barcelona. Likevel er det fortsatt mye opptøyer i sentrum, sier Gleditsch.

Gleditsch og Bertel påpeker at de ikke ønsker å ta noen side i konflikten, og mener begge parter i konflikten - både demonstrantene og politiet - har vært aggressive.

– Det er katalanerne som har startet dette. Her om dagen var mange av de skadde politimenn. En stor del av aggresjonen kommer fra katalanerne, og politiet svarer med vold. Det har blitt en front, med vold mot vold, som åpenbart ikke løser noen ting, sier Gleditsch.

– I dag startet det, så vidt vi kunne se, med at demonstrantene kastet det vi tror var maling mot politiet. Til slutt svarte politiet med vold, sier Bertels.

Studenter marsjerer

Demonstrantene har også oppholdt seg ved flyplassen i Barcelona, El Prat, noe som har ført til store forsinkelser i flytrafikken.

Det var spansk høyesterett som mandag besluttet at de ni katalanske politikerne skulle dømmes til mellom 9 og 13 års fengsel.

De straffes blant annet for å ha arrangert en grunnlovsstridig folkeavstemning om å løsrive Catalonia fra Spania for to år siden.

Tidlig fredag ettermiddag marsjerte tusenvis av streikende studenter gjennom byen med plakater der de fastslår at katalanerne ikke vil bøye seg, og med krav om at «de politiske fangene må settes fri».

– Vi må presse litt mer, og vi vil få det vi vil, sier 18 år gamle Miquel Flores, en sykepleierstudent.

Generalstreik

Demonstranter har også sperret en rekke veier, noe som blant annet har ført til at Spanias viktigste grenseovergang til Frankrike er stengt.

Mange arbeidere har også sluttet opp om generalstreiken som separatistene har oppfordret til.

Havnearbeidere og ansatte ved Seat-fabrikken la ned arbeidet, og den store katalanske supermarkedskjeden Bonpreus butikker holdt stengt.

Flere titall avganger ved flyplassen er innstilt på grunn av uroen.

Kollektivtrafikken er også rammet, og når de fem demonstrasjonstogene møtes, ventes det at mesteparten av byen vil stå stille.

Ny folkeavstemning

Massemønstringen i Barcelona holdes etter nok en natt med omfattende opptøyer. Hundrevis av demonstranter satte fyr på barrikader og kastet bensinbomber mot politiet, som svarte med gummikuler.

Catalonias regionpresident Quim Torra sa torsdag at han vil ha en ny folkeavstemning om katalansk løsrivelse.

Den forrige folkeavstemningen i 2017, der over 90 prosent stemte for løsrivelse fra Spania, ble erklært grunnlovsstridig av Spanias høyesterett og regjering.

Katalanske ledere ble tiltalt for oppvigleri, opprør og misbruk av offentlige midler, og flere av dem, med Catalonias tidligere president Carles Puigdemont i spissen, flyktet i eksil.

Spania utstedte denne uka en ny arrestordre på ham, og fredag troppet Puigdemont opp hos belgisk påtalemyndighet og gjorde det klart at han motsetter seg utlevering.

Tidligere utenriksminister, nå stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Espen Barth Eide, sa tidligere denne uken til NRK at de harde dommene har gitt ny kraft til «et nasjonalistisk prosjekt som hadde mistet fremdrift».

– Nå er det ikke selvstendighet i seg selv, men reaksjonene på straffene, det handler om. Det har blitt et nesten uløselig og vanskelig problem, sa Eide.