Vil Taliban holde ord når det gjelder terror?

Vil Taliban holde sitt løfte om at USA og Vesten ikke skal bli angrepet fra afghansk jord eller blir landet et fristed for terrorister? Vi har spurt Afghanistan-forsker Kristian Berg Harpviken ved Institutt for fredsforskning (Prio).

11. september 2001 rammet terroren New York, med et terrorangrep som verden aldri hadde sett maken til. To fly krasjet inn i World Trade Center. Denne mannen ble stående støvet og ruinene etter at det første av tvillingtårnene ble truffet.

11. september 2001 rammet terroren New York, med et terrorangrep som verden aldri hadde sett maken til. To fly krasjet inn i World Trade Center. Denne mannen stod støvet og ruinene etter at det første av tvillingtårnene var truffet og ropte ut om noen trengte hjelp.

Foto: Doug Kanter / AFP

– Afghanistans territorium skal ikke brukes mot noen. Det kan vi forsikre verdenssamfunnet om, sa Talibans talsmann Zabiullah Mujahid på en pressekonferanse.

I flere år før det store terrorangrepet mot USA 11. september 2001, hadde den arabiske terrorgruppen Al Qaida tilhold i Afghanistan. Angrep mot vestlige mål ble planlagt og gjennomført herfra.

Treningsleirene i de afghanske fjellene ble beskrevet som «terrorens universitet». Anslagsvis 20.000 menn fikk våpentrening og annen opplæring her før de vendte tilbake til hjemlandene.

Al Qaida-lederen Osama bin Laden avbildet i Afghanistan i 1998.

Al Qaida-lederen Osama bin Laden og hans menn hadde tilhold i Afghanistan i flere år. Dette bildet er tatt i april 1998.

Fly krasjer inn i Word Trade Center 11. september 2001.

Terrorangrepet mot World Trade Center 11. september 2001 ble planlagt fra Afghanistan.

Foto: Seth Mcallister / AFP
En mann tilhørende Nordalliansen viser frem papirer som er funnet i et forlatt hus i Kabul. Al Qaida-tilknyttede personer skal ha hatt opphold i huset. Papirene var kart og bl.a. oppskrifter på kjemiske våpen.

En mann fra Nordalliansen viste 15. november 2001 frem papirene som ble funnet i et forlatt hus i Kabul, som Al Qaida-ledere hadde brukt som oppholdssted. Blant papirene var kart og oppskrifter på kjemiske våpen.

Foto: Amir Shah / AP
Amerikanske marineinfanterister på jakt etter Al Qaida og deres gjemmesteder. Bildet er tatt etter at de ble sluppet av fra et helikopter utenfor Kandahar i Sør-Afghanistan 10. desember 2001.

Amerikanske marineinfanterister på jakt etter Al Qaida og deres gjemmesteder. Bildet ble tatt etter at soldatene var sluppet av fra et helikopter utenfor Kandahar i Sør-Afghanistan 10. desember 2001.

Foto: Earnie Grafton / AP
En afghansk mann som er mot Al Qaida titter i en hule i De hvite fjellene som terrorgruppen brukte til våpenlagring. En treningsleir lå like ved. Bildet er tatt 18. desember 2001.

En afghansk mann som er mot Al Qaida titter i en hule i De hvite fjellene nær Tora Bora som terrorgruppen brukte til våpenlagring. En treningsleir lå like ved. Bildet er tatt 18. desember 2001.

Foto: David Guttenfelder / AP

Hva er faren for at Taliban blir vertskap for terrorgrupper igjen?

– I fredsavtalen mellom USA og Taliban som ble inngått i februar 2020, forplikter Taliban seg til å hindre at USA eller deres allierte angripes fra afghansk jord.

Jeg tror det er sannsynlig at Taliban vil prøve å leve opp til løftet de har gitt. Dette må til for å bli anerkjent av det internasjonale samfunnet, sier Kristian Berg Harpviken.

Han begrunner dette med at Taliban «har lært på den tøffe måten».

Kristian Berg Harpviken

PRIO-forsker Kristian Berg Harpviken.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– De mistet makten fordi de ikke ville bryte forbindelsen med Al Qaida forrige gang. De feilvurderte hva som ville skje dersom de ikke etterkom kravet om å utlevere Osama bin Laden og reaksjonen fra det internasjonale samfunnet; angrep og invasjon, sier PRIO-forskeren.

For øyeblikket er det et mindre antall medlemmer av internasjonale terrorgrupper som er i Afghanistan og som har kontakt med Taliban.

– Og Taliban er nok under press fra disse miljøene, spesielt fra Al Qaida, sier han.

Tre fjerdedeler av Afghanistan består av vanskelig tilgjengelige fjellområder, hvor få har full kontroll. Al Qaida hadde sine gjemmesteder, treningsleirer og våpenlagre i Tora Bora-fjellene og de store grottene der.

Harpviken tror likevel Taliban har oversikt.

– Selv om Taliban som organisasjon er strukket til bristepunktet – utviklingen har nok gått raskere enn også de forventet – har de et godt nettverk av lokale støttespillere som holder dem informert.

Derfor tror jeg det er begrensede muligheter for at grupper med terrorhensikter klarer å etablere seg i landet, selv i avsidesliggende områder, uten at Taliban har kjennskap til det.

Les også: Åtte spørsmål og svar om Afghanistan

Er det håp for fred nå?

Krigene har ridd Afghanistan i tiår etter tiår. De siste 20 årene har heller ikke vært noe bedre.

Hvordan er forholdet mellom Taliban og Al Qaida?

En FN-rapport offentliggjort i fjor slo fast at Taliban og Al Qaida fortsatt har nære forbindelser. De to gruppene har ifølge rapporten jevnlig kommunikasjon på toppnivå og utstrakt militære aktiviteter og treninger på lavere nivå.

Ifølge rapporten skal Taliban-lederne før fredsforhandlingene med amerikanerne startet, forsikret Al Qaida-ledelsen om at de respekterer de historiske båndene og vil forbli allierte.

Al Qaida-medlemmer sverger troskap til Talibans øverste leder. Og gruppen har utført angrep i Afghanistan til støtte for Taliban. Men en Taliban-talsmann understreket til BBC at troskapsløftet kan erklæres ugyldig hvis Al Qaida trosser Talibans ordrer.

– Forholdet mellom Taliban og Al Qaida har egentlig vært ganske vanskelig, forklarer Kristian Berg Harpviken.

– Taliban har aldri hatt de samme globale ambisjonene som Al Qaida. Taliban er en nasjonalistisk organisasjon, som er opptatt av Afghanistan. De støtter heller ikke Al Qaidas definisjon av hva hellig krig er, sier forskeren.

Taliban bekjenner seg til den tradisjonelle forståelsen av begrepet: At muslimer har rett og plikt til å slåss dersom eget land eller eventuelt naboland er truet. Al Qaidas særegne forståelse er at alle muslimer har plikt og rett til å slåss mot ikke-troende uansett hvor i verden de befinner seg.

– Al Qaida har gjort iherdige forsøk på å rekruttere Taliban-medlemmer til hellig krig internasjonalt, men har ikke lykkes, sier Harpviken.

Afghanske sikkerhetsstyrker ser på restene etter et selvmordsangrep i nærheten av den amerikanske ambassaden i Kabul 17. september 2019, som Taliban tok på seg ansvaret for.

Afghanske sikkerhetsstyrker ser på restene etter et selvmordsangrep i nærheten av den amerikanske ambassaden i Kabul 17. 2019, som Taliban tok på seg ansvaret for.

Foto: Ebrahim Noroozi / AP

Han peker på at det ikke var Taliban som hentet Osama bin Laden til Afghanistan da terrorlederen ble utvist fra Sudan etter amerikansk press, men islamistiske krigsherrer under borgerkrigen på 1990-tallet.

– Man kan si at Taliban «arvet» Al Qaida, sier Harpviken.

– Den viktigste grunnen til at de fant sammen, var at Taliban forble uten venner etter de tok makten i 1996. Regimet var bare anerkjent av tre land. Al Qaida på sin side etablerte raskt og bevisst et forhold til Taliban.

– Taliban støttet i utgangspunktet ikke opp om Al Qaida og prøvde å begrense dem. Lederne ble holdt under oppsikt av Taliban-vakter. Al Qaidas angrep internasjonalt uroet dem, ikke minst angrepene mot USAs ambassader i Øst-Afrika i 1998.

– Taliban intensiverte sommeren 2001 forsøket på å kontrollere Al Qaida. De skjønte at det forelå planer om et stort terrorangrep og ønsket ikke at dette skulle skje fordi det kunne være truende for dem selv, forteller PRIO-forskeren.

Taliban forsøkte å advare amerikanerne gjennom et varsel til det amerikanske konsulatet i Peshawar i Pakistan. Men fordi de ikke helt visste hva angrepsplanene gikk ut på, ble varselet såpass diffust at det endte som «en av mange meldinger».

Forholdet mellom Taliban og Al Qaida er i årenes løp blitt mer sammenvevd gjennom troskapsløfter og inngifte. Og terskelen for å bryte alle bånd er nok høy, tror Harpviken.

Han sier at Taliban etter at de ble styrtet fra makten, har tatt etter Al Qaida i sin motstandskamp.

– Taliban var et svært undertrykkende regime og fortjener absolutt kritikk, men de hadde ikke brukt terror. Det gjør de nå, og det er en kompetanseoverføring fra Al Qaida. Ikke minst fra krigen i Irak har de høstet mye lærdom.

Les også: Norge ville forhandle med Taliban allerede i 2003

225 tilhenger og medlemmer av IS sammen med deres familier ble arrestert av afghanske regjeringsstyrker 17. november 2019 i Jalalabad i Nangarhar-provinsen.

225 tilhenger og medlemmer av IS sammen med deres familier ble arrestert av afghanske sikkerhetsstyrker 17. november 2019 i Jalalabad i Nangarhar-provinsen. Våpnene på bordet ar deler av det som ble beslaglagt.

Foto: Noorullah Shirzada / AFP

Hvilke islamistiske terrorgrupper har fotfeste i Afghanistan?

Når det gjelder terrorgrupper som har fotfeste i Afghanistan, peker Harviken på Al Qaida og IS som de viktigste.

Mellom Taliban og IS er det et dårlig forhold. IS ser på Taliban som sine fiender, mens IS er en utfordring for Taliban.

– Etter at IS-grupperinger dukket opp i Afghanistan, har de blitt påført langt flere slag av Taliban enn av regjeringsstyrkene. Men om Taliban klarer å slå dem helt ut, er vanskelig å si.

– Enkelte av Talibans støttespillere kan føle at gruppen blir for moderat og søke mot IS. Dette har vært en utfordring de to siste årene under fredsforhandlingene. Og det vil være en utfordring fremover, når Taliban skal definere sitt styresett.

Harpviken understreker at det finnes også andre islamistiske opprørsgrupper, både fra omliggende stater og fra ulike afghanske religiøse og etniske grupper.

– Men de fleste av dem har ikke en global orientering og er mer opptatt av kampen i den enkelte region eller det enkelte land.

Les også: Det spektakulære nederlaget i Afghanistan

Afghanistans tidligere president Hamid Karzai og lederen for Det nasjonale forsoningsrådet, Abdullah Abdullah, møter representanter for Taliban og Haqqani-nettverket i Kabul onsdag 18. august.

Afghanistans tidligere president Hamid Karzai og lederen for Det nasjonale forsoningsrådet, Abdullah Abdullah, møter representanter for Taliban i Kabul onsdag 18. august for å diskutere styringen av Afghanistan.

Foto: Taliban / AP

Hvilket samarbeid har Taliban mest å tjene på for å oppnå sine mål for Afghanistan?

Da Taliban styrte mellom 1996 og 2001, var regimet internasjonalt isolert. Nå ber de om et åpent forhold til resten av verden.

På pressekonferansen i Kabul bad talsmannen Zabiullah Mujahid andre land om å holde både ambassader og diplomatiske kanaler åpne.

Samtidig gjorde Natos generalsekretær Jens Stoltenberg det klart at forsvarsalliansen ikke vil nøle med å angripe Afghanistan på nytt hvis landet blir en frihavn for terrorister.

– På mange måter er det som skjer nå, en kamp om Talibans sjel. Det pågår en intern dragkamp om hvilken retning de skal ta, også når det gjelder hvilken relasjon de skal ha til Vesten og verden utenfor, sier Kristian Berg Harpviken.

– Talibans forhandlere i Doha, hvor gruppen har hatt sitt politiske kontor, har forstått at de må ha forbindelser til omverdenen for å kunne styre og tilby det innbyggerne forlanger.

– Forrige gang var de bare anerkjent av tre stater (Pakistan, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater). Denne gangen ønsker de tydeligvis internasjonal aksept, ut fra hva de gikk med på i fredsavtalen.

Fly fra US Air Force på flyplassen i Kabul, for å evakuere amerikanere og afghanere ansatt hos vestlige ambassader og militære styrker. Bildet er tatt 19. september.

Et fly fra US Air Force på flyplassen i Kabul, i ferd med å hente afghanere som har arbeidet for vestlige ambassader og militære styrker. Bildet er tatt på kvelden torsdag 19. september.

Foto: Shakib Rahmani / AFP

En fare ved at så mange diplomater og internasjonale representanter nå er på vei fra Afghanistan, er at ingen blir igjen for å snakke med Taliban og påvirke dem.

– Samtidig har ikke vestlig stater så mye å true med – utover økonomiske sanksjoner og kutt i bistand – dersom Taliban ikke oppfyller den internasjonale «kravlisten», som å inkludere representanter for ulike religiøse og etniske folkegrupper i regjeringen i forsøket på å hindre en ny intern krig.

– Så vi er inne i en sårbar fase: Hvem kan være stemmen som kan påvirke Taliban til å gå i mest mulig moderat retning, uten å male seg inn et hjørne med for mange krav, med det resultat at dialogen brytes helt.

Ingen dialog vil være det verst tenkelige for alle parter.

– Alt dette er faktorer som henger sammen med hvordan Afghanistan blir. Men for å slutte der vi startet: Jeg tror kravet om å sikre at landet ikke blir et nytt arnested for terror står høyt på Talibans prioriteringsliste.

Les også: Dette er Talibans ledere

Les også: Hva slags Taliban har tatt makten?

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter:

SISTE NYTT

Siste nytt