Urix forklarer

Åtte spørsmål og svar om Afghanistan

USA trekker seg ut av Afghanistan og Taliban stormer frem på slagmarken. Men hvem er egentlig Taliban, hvorfor var Norge med i krigen og hvor mange er drept?

Kamper utenfor Herat

I helgen har afghanske sikkerhetsstyrker og privat milits som er lojale til en lokal kommandant har vært i harde trefninger med Taliban utenfor byen Herat.

Foto: JALIL REZAYEE / EPA

NRK har sett nærmere på åtte av de sentrale spørsmålene rundt krigen i Afghanistan.

Hvor lenge har det vært krig?

  • I 1979 brøt det ut borgerkrig i Afghanistan etter at det hadde vært et blodig kupp året før.
  • Julen samme år invaderte Sovjetunionen landet. Med våpenstøtte fra USA kjempet geriljastyrker – kjent som mujahedin – mot sovjetiske styrker i snaut ti år.
  • Etter at Sovjetunionen trakk seg ut i februar 1989, brøt det ut borgerkrig. Først mellom rivaliserende mujahedingrupper og senere mellom Taliban og deres motstandere.
  • I 1996 tok Taliban makten over hele landet. Det ble innledningen på fem år med fred i landet, selv om styret til Taliban var ekstremt brutalt og kvinneundertrykkende.
  • Høsten 2001 hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til å styrte Taliban og ta makten i Kabul. Det ble starten på 20 års kamp mot Taliban.
Internt fordrevne afghanere i en leir i Daman i det sørlige Kandahar-distriktet. Ingen har oversikt over hvor mange som er internt fordrevne etter over 40 år med krig.

Internt fordrevne afghanere i en leir i Daman i det sørlige Kandahar-distriktet. Ingen har oversikt over hvor mange som er internt fordrevne etter over 40 år med krig.

Foto: Sidiqullah Khan / AP

Hva er Taliban?

  • Taliban – ordet betyr «studenter» – var en gruppe fra den etniske pashtun-gruppen som hadde fått utdannelse på religiøse skoler – madrassaer – i Pakistan. Gruppen ble grunnlagt av Mullah Omar i september 1994.
  • I løpet av to år vant Taliban stadig mer terreng og i september 1996 inntok gruppen hovedstaden Kabul. Fra 1996 og frem til den amerikanskledede invasjonen fem år senere styrte Taliban opp mot 90 prosent av landet.
  • Taliban styrte med ekstrem brutalitet de fem årene de hadde makten. Regimet var svært kvinnefiendtlig og slo blant annet på alt som smakte av vestlig underholdning.
  • Samtidig sørget de – gjennom sin brutale fremferd – for en slutt på borgerkrigen i landet. De slo kraftig ned på korrupsjon og klarte også å stoppe det aller meste av opiumsproduksjonen i landet. Dette er en viktig del av forklaringen på hvorfor Taliban fortsatt har en viss støtte i befolkningen.
  • Etter at Taliban ble styrtet i 2001 har de drevet en geriljakrig mot det afghanske regimet og utenlandske soldater. De første årene konsentrerte Taliban seg i kjerneområdene ved grensen til Pakistan. Mange ledere og soldater søkte også tilflukt i Pakistan.
  • De siste årene – og særlig det siste halvåret – har Taliban tatt kontroll over stadig mer av landet. Selv hevder Taliban at de kontrollerer 85 prosent av landet. Det tallet er tvilsomt, men alle er enige om at Taliban vinner terreng.
Osama bin Laden

Osama bin Laden ble drept 2. mai 2011 i Afghanistans naboland Pakistan. Da hadde han vært «verdens mest ettersøkte mann» i nesten et tiår.

Foto: Uncredited / Ap

Hvorfor gikk USA inn i Afghanistan?

  • Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 – der nesten 3000 mennesker ble drept – ble det klart at terrororganisasjonen Al Qaida under ledelse av Osama bin Laden sto bak.
  • Al Qaida hadde flere treningsleirer i Afghanistan og bin Laden hadde oppholdt seg der siden han ble kastet ut av Sudan i 1996. Taliban-regimet nektet å utlevere bin Laden til USA og amerikanerne hjalp en allianse av krigsherrer og opprørsgrupper å styrte Taliban.
  • Målet med USAs innblanding var å «ta» bin Laden og stoppe Al Qaidas bruk av Afghanistan som base. Etter hvert kom det til flere mål som nasjonsbygging og demokrati.
  • I årene etter 2001 vokste det vestlige nærværet kraftig. USA og Nato hadde på det meste over 150.000 soldater i Afghanistan.
Trond André og Håkon Bolle

Trond André Bolle ble drept i Afghanistan 27. juni 2010. Året etter ble han den første siden andre verdenskrig som ble tildelt Krigskorset med sverd (posthumt).

Foto: Privat

Hvorfor sendte Norge soldater til Afghanistan?

  • Norge og andre Nato-land sendte soldater til Afghanistan etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Terrorangrepet utløst artikkel 5 i Atlanterhavspakten – som sier at «et angrep på ett land er et angrep på alle».
  • De første norske styrkene ble satt inn i Afghanistan i årsskiftet 2001–2002. Til sammen har 9200 nordmenn tjenestegjort i Afghanistan.
  • I en offentlig utredningen (NOU 2016: 8) ble det listet opp tre norske hovedmål for innsatsen i Afghanistan:
  • Det første målet var å «vise solidaritet og tilby støtte til USA, samt å bidra til å sikre Natos relevans». Noe forenklet betyr det at Norge sendte soldater til Afghanistan for å sikre seg USAs hjelp ved et eventuelt angrep på Norge.
  • Det to andre hovedmålene var å forhindre at Afghanistan igjen ble en base for internasjonal terror og å bygge en stabil og demokratisk afghansk stat.

Hvor mange er drept i krigen?

  • Presise tall er vanskelige å komme opp med. Watson Institute ved Brown University i USA har en oversikt som siteres av mange medier, blant dem AP.
  • Watson har et totaltall på antall drepte fra 2001 til 2021 på i underkant av 175.000 mennesker. Av dem var 47.245 sivile afghanere, 51.191 tilhørte Taliban og andre motstandsgrupper og mellom 66.000 og 69.000 var fra afghanske regjeringsstyrker og politi.
  • 6294 amerikanere har mistet livet. Av dem var 2442 soldater mens resten har vært innleide kontraktører. 1144 soldater fra andre land er drept
  • 10 norske soldater mistet livet. Siri Skare, Andreas Eldjarn, Simen Tokle, Trond André Bolle, Christian Lian, Claes Joachim Olsson, Trond Petter Kolset, Kristoffer Sørli Jørgensen, Tor Arne Lau-Henriksen og Tommy Rødningsby er alle blitt drept i landet. Også to norske sivile er drept.
To burkakledde kvinner passerer forbi reklame for en skjønnhetssalong i Kabul lørdag. Dersom Taliban overtar makten i hovedstaden blir neppe slike plakater tillatt.

To kvinner passerer forbi reklame for en skjønnhetssalong i Kabul lørdag. Dersom Taliban overtar makten i hovedstaden blir neppe slike plakater tillatt.

Foto: SAJJAD HUSSAIN / AFP

Hvorfor trekker USA seg ut?

  • Administrasjonen til USAs president Donald Trump inngikk i februar 2020 en avtale med Taliban. Han lovet da at USAs og Natos styrker skulle forlate landet innen 1. mai 2021.
  • President Joe Biden har skjøvet på fristen, men har sagt at de siste styrkene skal være ute innen 11. september 2021.
  • For begge presidentene er en viktig motivasjon at den amerikanske befolkningen har gått lei av krigen. Ifølge Economist støttet 58 prosent av amerikanerne i april beslutningen om å trekke seg ut. Bare 25 prosent var uenige i beslutningen.
  • Samtidig sier Biden at hovedmålet er nådd. Amerikanske styrker drepte Osama bin Laden i Pakistan for ti år siden og Biden sier at landet ikke lenger er noe tilfluktssted for terrorister.

Hvordan har det gått med sivilbefolkningen?

  • For sivile er situasjonen blitt farligere og farligere. FN rapporterte nylig at flere kvinner og barn var drept i første halvår 2021 enn i noe annet første halvår siden 2009. Økningen i drepte og sårede sivile er på 47 prosent fra i fjor til i år.
  • Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge FN registrert som flyktninger, men det antas at ytterligere 1,5 millioner afghanere lever som uregistrerte flyktninger i Pakistan. Ingen vet hvor mange som er internt fordrevne.
  • 34 prosent av afghanerne levde i 2012 under fattigdomsgrensa, men Verdensbanken anslår at andelen i dag er 72 prosent. FN anslår at rundt halvparten av alle afghanere vil ha behov for humanitær hjelp i 2021. Det er dobbelt så mange som i fjor og seks ganger så mange som for fire år siden.
  • Opiumsproduksjonen bare vokser og vokser år for år. I 2020 var arealet brukt til opiumsdyrking 37 prosent større enn året før, ifølge FN.
  • Landet er også inne i en kraftig tørke. Rundt 80 prosent av landet er rammet og det fryktes for at millioner av husdyr kan bli slaktet ned.
Long war journals oversikt over hvem som kontrollerer hvilke regioner i Afghanistan per 7. august. De røde områdene kontrolleres av Taliban, de grå av regjeringen og de aprikosfargede er ikke avklart.

Long war journals oversikt over hvem som kontrollerer hvilke regioner i Afghanistan per 7. august. De røde områdene kontrolleres av Taliban, de grå av regjeringen og de aprikosfargede er ikke avklart.

Grafikk: Faksimile

Hva skjer nå?

  • Taliban har de siste ukene og månedene tatt kontroll over større og større områder.
  • Nettstedet Long War Journal oppdaterer daglig et kart over hvem som kontrollerer landets regioner. Per 7. august kontrollerer Taliban 223 regioner, mens regjeringen bare har kontroll i 68. Går man drøyt fire år tilbake – til januar 2017 – var situasjonen motsatt. Da kontrollerte regjeringen 272 regioner mot 51 for Taliban. Alle er ikke enige i tallene, men de viser uansett et bilde av fremgangen til Taliban.

Hvordan veien videre blir er vanskelig å si. Grovt sett er det tre alternative scenarioer:

  1. Regjeringen og Taliban går i reelle forhandlinger og kommer frem til en avtale om å dele makten. En del eksperter mener at Taliban nå prøver å sikre seg kontroll over størst mulige landområder før forhandlingene starter. Kamper i Afghanistan stoppes når vinteren og snøen kommer, så det er nå Taliban må ta terreng.
  2. Afghanistan fortsetter å herjes av borgerkrig mellom Taliban, regjeringsstyrker og lokale krigsherrer. Det vil være noe av det samme som skjedde i årene 1989-1996, som var den mest kaotiske og brutale perioden i landets nyere historie.
  3. Afghanske regjeringsstyrker kaster våpnene og gir Taliban seieren. Det vil være noe av det samme som skjedde da terrororganisasjonen IS inntok Mosul i Irak i 2014. Selv om regjeringshæren i Irak hadde bedre våpen og var langt flere, var de så demoraliserte at de bare kastet våpnene og løp. Mange steder har ikke afghanske regjeringsstyrker fått lønn på månedsvis. Rapporter går ut på at de mange steder allerede har overgitt seg til Taliban.

For sivilbefolkningen er de stadig sterkere kampene en tragedie. Ifølge BBC er 360.000 blitt jaget på flukt siden starten av 2021. Det er vanskelig å se for seg at sivile vil få et godt liv i Afghanistan på mange år.

SISTE NYTT

Siste nytt