Hopp til innhold

Stoltenberg åpner for nye angrep mot Afghanistan hvis de gir terrorgrupper frihavn

På pressekonferansen i ettermiddag åpnet Nato-leder Jens Stoltenberg for nye angrep mot Afghanistan hvis Taliban gir terrorgrupper frihavn i landet.

Nato-leder Jens Stoltenberg orienterer om situasjonen i Afghanistan, og sier blant annet at alliansen kan angripe terrorgrupper fra avstand hvis de igjen får frihavn i landet

Nato-leder Jens Stoltenberg orienterer om situasjonen i Afghanistan, og sier blant annet at alliansen kan angripe terrorgrupper fra avstand hvis de igjen får frihavn i landet

Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, holdt tirsdag kl. 15 en pressekonferanse for å orientere om situasjonen i Afghanistan.

I løpet av en uke har Taliban gått fra å kontrollere noen afghanske provinshovedsteder til å rykke inn i hovedstaden Kabul. Derfra har landets politiske ledelse lagt på flukt. Taliban har erklært at krigen er over.

Stoltenberg sier alliansen har jobbet døgnet rundt for å sikre evakueringen fra flyplassen i Kabul, og at de har opprettholdt sin diplomatiske tilstedeværelse i landet.

Et fristed for terror

En viktig problemstilling for Nato er hvorvidt Taliban vil gjøre Afghanistan til et fristed for terrorgrupper igjen.

– Nato og våre partnere gikk inn etter 11. september for å hindre at landet skulle bli et fristed for terrorister. De to siste tiårene har det ikke vært noen terrorangrep på alliert jord, utført fra Afghanistan. De som nå tar makten, har et ansvar for å sikre at internasjonale terrorister ikke igjen får feste, understreket Stoltenberg på pressekonferansen tirsdag.

På spørsmål fra NRK om hvor sannsynlig Nato tror det er at Taliban vil la terrorgrupper som Al Qaida komme tilbake til Afghanistan, svarer Stoltenberg at de forventer at det ikke vil skje.

– Men vi følger nøye med på den situasjonen, og hvis vi ser tegn til at Afghanistan igjen blir en frihavn for terrorister, kan vi angripe fra avstand, sier han.

På 1980- og 1990-tallet skal Al Qaidas treningsleirer i landet ha skolert anslagsvis 20.000 islamistiske krigere. Afghanistan ble beskrevet som terrorens universitet. Unge selverklærte jihadister fikk våpentrening og annen opplæring før de vendte tilbake til sine hjemland.

Taliban-ledelsen hevder nå at de har kuttet båndene til Al Qaida, men en FN-rapport peker på det motsatte.

Hvis terrorgruppene får komme tilbake, vil koalisjonen ha feilet på så godt som alle målene som ble satt ut i forkant av invasjonen.

Amerikanske styrker i Afghanistan i 2001

Al Qaida sto bak angrepet mot USA 11. september 2001. 7. oktober samme året invaderer USA, Storbritannia og Nato-landene Afghanistan, der Al Qaida hadde fått opphold fra Taliban.

Foto: JIM HOLLANDER / AFP

– Situasjonen er ekstremt alvorlig og uforutsigbar

Nato-leder Jens Stoltenberg sier nå at situasjonen i Afghanistan er ekstremt alvorlig og uforutsigbar.

– Kabul har falt og Taliban har tatt kontroll over det meste av landet. Jeg er dypt lei meg for hva jeg ser utspille seg i Afghanistan. Dette er en militær og politisk kollaps vi ikke hadde forutsett, fortsetter Stoltenberg.

Han peker på den politiske ledelsen i Afghanistan som syndebukk for kollapsen.

– Den politiske ledelsen maktet ikke å stå imot Taliban og sikre den fredelige løsningen det afghanske folket ønsket. Denne svikten i lederskap førte til den tragedien vi nå er vitne til, sier generalsekretæren.

Samtidig erkjenner han at det er et behov for en gransking.

– Det er også behov for en ærlig vurdering av Natos engasjement. Tross betydelige investeringer og ofre, kom kollapsen raskt og brått, sier Stoltenberg.

Abdul Salam Hanafi, member of the Taliban negotiating team and the Taliban delegation, arrive for Afghan peace talks in Doha

Taliban-ledere på plass i Doha under de internasjonale forhandlingene som har pågått siden mars. Vestlige diplomater har uttalt at forhandlingene går fremover i sneglefart nå som Taliban har fått sterkere kort på hånden.

Foto: Stringer / Reuters

20 år senere

Det har vært uro og krig i Afghanistan siden slutten av 1970-tallet, med to store utenlandske inngripener: Sovjetunionen okkuperte landet fra 1979 til 1988, og USA med allierte fra 2001 til 2021.

USA og Nato hadde på det meste over 150.000 soldater i Afghanistan. Siden 2001 er det anslått at krigen kostet minst 160.000 mennesker livet, blant dem minst 43.000 sivile.

USAs president Joe Biden sa på mandag at det aldri var meningen å bli i Afghanistan for å bygge opp en ny stat, selv om dette har blitt slått fast i flere offisielle dokumenter og uttalelser.

Talibansoldater i presidentpalasset i Kabul

Talibans soldater tok seg inn i presidentpalasset i Kabul etter å ha tatt kontroll over byen.

Foto: - / AFP

Enige om at det ikke har gått bra

Flere av verdens ledere er enige med Stoltenbergs oppsummering av den siste tiden i Afghanistan: Dette har ikke gått etter planen.

Den tyske statsministerkandidaten Armin Laschet kaller sammenbruddet i Afghanistan den verste fiaskoen i Natos 70-årige historie. Forbundskansler Angela Merkel sier at operasjonen ikke var den suksessen man kunne ha ønsket. Frankrikes president Emmanuel Macron advarer mot gjenoppblomstring av terrorisme og nye flyktningstrømmer.

Statsminister Erna Solberg har uttalt at det i sin tid var riktig å gå inn i Afghanistan, men:

– Vi må bare være helt ærlige på at vi ikke har lyktes med den stabiliseringsfunksjonen vi skulle ha, sier hun.

– Vi har tilgitt alle

Taliban holdt tirsdag sin første pressekonferanse etter at de tok over Kabul. Talsperson Zabihullah Mujahid gjorde det klart at de ikke ønsket seg fiender.

Zabihullah Mujahid, talsperson for Taliban.

Mujahid forsikret også pressen om at Afghanistan ikke vil bli et fristed for terrorister fremover.

Foto: Hoshang Hashimi / AFP

– Vi vil sikre at Afghanistan ikke lenger er en slagmark for konflikt. Vi har tilgitt alle som har kjempet mot oss, sa Mujahid ifølge BBC.

Han ville også forsikre om at kvinner ikke vil bli diskriminert i Afghanistan.

– Vi er forpliktet til kvinners rettigheter under Sharialovene. Vi vil tillate kvinner å jobbe og studere innenfor vårt rammeverk, sier talspersonen.

SISTE NYTT

Siste nytt