For fire år siden ble Ecuador sett på som et av de fredeligste landene i Latin-Amerika. Nå er det et av de farligste med nærmere 8000 drap i fjor.
Den siste voldsbølgen startet etter at en beryktet narkobaron rømte fra et høysikkerhetsfengsel forrige mandag, og president Daniel Noboa erklærte 60 dagers unntakstilstand.
Dagen etter stormet væpnede menn med finlandshetter et TV-studio og truet de ansatte på direktesending.
På onsdag opplyste myndighetene i landet, at statsadvokat César Suárez som skulle etterforske forrige ukes storming er drept i et attentat.
Presidenten sier at landet er i krig mot narkobander og mer enn 20.000 soldater er satt inn i kampen mot gjengene.
Her er fem årsaker til den dramatiske voldsspiralen:
Kokain
Kokain er den viktigste grunnen til den ekstreme voldsbølgen i Ecuador. Nabolandene Colombia og Peru er verdens største kokainprodusenter.
Ecuador regnes nå som verdens største eksportør av det narkotiske stoffet.
På Stillehavskysten ligger havnebyen Guayaquil hvor angrepet mot TV-stasjonen skjedde.
Byen er den viktigste utskipingshavna for kokain fra Sør-Amerika til Europa og USA, og har blitt landets drapshovedstad.
Kampen om hundrevis av milliarder kroner i kokainindustrien har ført til en voldsbølge uten sidestykke:
Lokale medier melder jevnlig om massedrap, halshugginger og lik som er hengt fra broer til skrekk og advarsel.
Kokainet fra minst to av rekordbeslagene i Norge i fjor, ble trolig lastet om bord i byen Guayaquil, ifølge politiet.
Myndighetene i Ecuador har beslaglagt så mye kokain de siste årene at de har tatt i bruk nye metoder for å bli kvitt det illegale stoffet. De bruker det nå som bygningsmateriale til veier og kjøpesentre.
«Fito» bare toppen av isfjellet
José Adolfo Macías Villamar, bedre kjent som narkobaronen «Fito», omtales som Ecuadors farligste mann.
44-åringen leder landets mektigste kriminelle bande og narkotikakartell, Los Choneros, og får skylda for å kontrollere store deler av kriminaliteten i landet.
Frykten for vold økte da han sist helg rømte fra et høysikkerhetsfengsel i havnebyen Guayaquil.
Men Fito og hans kriminelle gjeng er langt fra de eneste som er involvert i voldskriminaliteten.
Mye av volden skyldes kampen mellom Fitos kartell og en rekke lokale og internasjonale kriminelle nettverk om kontroll over kokainindustrien.
Fitos kartell samarbeider ifølge flere kilder med et av Mexicos mest brutale og mektige kartell, Sinaloa.
En av rivalene samarbeider med et annet meksikansk kartell, Jalisco Nueva Generación.
Narkobaronen «El Chapo» var leder for Sinaloa-kartellet inntil han ble utlevert til USA, der han nå soner en livstidsdom.
Også europeisk mafia, blant annet fra Balkan, har etablert seg i Ecuador.
President Daniel Noboa har nå erklært 22 kriminelle gjenger som terrororganisasjoner.
Fredsavtale med FARC-geriljaen
I 2016 underskrev FARC-geriljaen i Colombia en fredsavtale med myndighetene med norsk hjelp. FARC var ifølge flere eksperter dypt involvert i kokaintrafikken.
Etter at geriljaen forlot sine skjulesteder og la ned våpnene, ble områdene geriljaen tidligere kontrollerte et eldorado for andre kriminelle grupper.
Kokainproduksjonen økte til rekordhøyder, og tyngdepunktet for kokainhandelen ble flyttet til Ecuador.
Flere avhoppere fra FARC-geriljaen skal være involvert i kokaintrafikken i grenseområdene mot Ecuador.
Pandemien
Pandemien rammet Ecuador svært hardt. Lik ble liggende i gatene i Guayaquil, fordi myndighetene ikke hadde kapasitet til å ta seg av alle de døde.
Folk mistet jobbene sine. De sosiale og økonomiske konsekvensene var enorme.
Samtidig ble store mengder kokain liggende på lager blant annet etter økt produksjon i Colombia.
Ecuador gikk fra å være et transittland til også å bli lagringsland og fikk flere funksjoner i den illegale handelen.
Mange ville ha en bit av milliardindustrien.
Hør hele historien:
Svak stat
Ecuador har blitt sett på som en stat med svake institusjoner. Det er attraktivt for kriminelle grupper som raskt kan få stor makt, ifølge eksperter.
De kriminelle organisasjonene trenger nettverk i havner og hos myndighetene for å gjennomføre smuglingen, spesielt til Europa.
Dommere, politi, advokater og ansatte i skatteetaten og hæren har blitt avslørt for korrupsjon og forbindelser til narkokriminaliteten.
Også tidligere presidenter er anklaget for korrupsjon.
Fengslene er sentrale i narkokrigen. De styres i stor grad av gjengene og fungerer ofte som kommandosentre for kriminell virksomhet.
Flere hundre har blitt drept i kamper mellom rivaliserende grupper i fengsler.
Etter at «Fito» rømte, ble over 200 fengselsansatte holdt som gisler. De fleste ble satt fri i aksjoner fra myndighetene noen dager seinere.
I august i fjor nådde voldsbølgen toppolitikken da presidentkandidaten Fernando Villavicencio ble skutt og drept etter et valgkampmøte.
Han hadde blitt truet på livet etter å ha gått hardt ut mot narkokriminaliteten og korrupsjonen.
Etter drapet kalte tidligere president Rafael Correa, som selv er dømt for korrupsjon, Ecuador for en mislykket stat.
Drapet blir sett på som en del av maktkampen mellom myndighetene og gjengene. Med drapet demonstrerte de at det er gjengene som har kontrollen, mener en sentral politisk kommentator i landet, Andrés Chiriboga, skriver BBC Mundo.
Narkovolden er i ferd med å spre seg til flere land i Latin-Amerika og Europa.
Den nye presidenten, Daniel Noboa, som ble innsatt i slutten av november i fjor, har varslet flere tiltak mot de kriminelle gjengene.
Han vil blant annet isolere de farligste fangene og sende noen av dem ut på havet for å sone på spesiallagde båter.
Målet er å hindre dem i å styre den kriminelle virksomheten, mens de soner lange dommer.
Dette har fått de kriminelle gjengene til å se rødt. De truer nå også med å drepe tilfeldige mennesker ute i gatene
En video i sosiale medier viser en bortført politibetjent som blir tvunget til å lese en beskjed til presidenten:
– Du erklærte krig, da er det krig du får. Du erklærte unntakstilstand. Vi erklærer politi, sivile og soldater som krigsbytte, sier den sterkt pregede politimannen.