Minister advarer Europa: Et avslørende skjermbilde kan koste ham livet

– Barna kunne ikke gå på skolen. Kona kunne ikke gå på jobb. Det har vært ganske tøft.

Mannen som snakker til NRK via datamaskinen, er justisminister i Belgia. Siden i høst har Vincent Van Quickenborne levd på hemmelig adresse med familien i to perioder.

– Vi måtte holde oss innendørs, forteller han.

I januar flyttet de hjem igjen, men sikkerhetsregimet han lever under, gjør at han fortsatt begrenser offentlige opptredener. Intervjuer foretas digitalt, med en anonym bakgrunn, så man ikke kan se hvor han befinner seg.

Årsaken: Konkrete trusler om kidnapping og vold.

Automatvåpen og bensin

I september kunngjorde belgisk politi at en bil med flere automatvåpen, deriblant et Kalasjnikov-gevær, samt kanner med bensin, var funnet i nærheten av ministerens hjem i Kortrijk.

En plan om å kidnappe ministeren ble avdekket, og fire nederlandske statsborgere ble anholdt i saken.

Så, i desember, kom nye drapstrusler. Van Quickenborne og familien hans ble fraktet til et hemmelig, høyt beskyttet sted igjen.

– Til tross for det familien min må gå gjennom, er det verdt prisen. Vi vil aldri gi opp. Det er det de kriminelle vil at du gjør, sier han.

Mocro-mafiaen

Mennene som truer Van Quickenborne er del av kriminelle grupperinger som kalles Mocro-mafiaen. I utgangspunktet var det ulike gjenger med nederlandsk-marokkansk bakgrunn som var involvert i narkotikakriminalitet på lokalt plan i Nederland.

De siste årene har grupperingene blitt mektigere, rikere og mer voldelige.

Slik den belgiske justisministeren ser det, utgjør gruppene nå en større trussel mot sikkerheten i Europa enn islamistisk terror.

– Dette er ikke bare et problem i Belgia. Situasjonen er tilsvarende i Nederland. Og den kommer til å bli like alvorlig i hele Europa, advarer han.

– Stol på meg når jeg sier dette til deg: Dette blir et problem i Frankrike. I Tyskland. I Spania.

Bølge av kokain

Mocro-mafiaen har vokst fram av flere årsaker. En av dem handler om hvem som kontrollerer produksjonen av kokain i Latin-Amerika. Flere aktører produserer stadig mer kokain.

Europa er truffet av en «bølge av kokain», slo Europol fast i fjor høst. Tallene viser en dramatisk økning i beslag hvert eneste år.

Samtidig holder gateprisen på kokain seg stabil, så beslagene fører tilsynelatende ikke til at markedet rammes.

Det er altfor mye å ta av: For hvert tonn kokain som stanses på grensene, slipper ti tonn inn, ifølge Europols beregninger.

Der den italienske mafiaen tidligere langt på vei hadde monopol på kokain-importen, har det blitt mulig for flere europeiske aktører å opprette direkte kontakter i Latin-Amerika.

Kampen om markedsandeler har vært blodig. Særlig i Nederland, men også Belgia, der det siste offeret var den 11 år gamle jenta Firdaous El J, som ble drept i et gjengoppgjør i en forstad til Antwerpen tidligere i januar.

– Halshogginger, tortur, drap. Det eneste som teller for dem er vold og penger, sier Vincent Van Quickenborne.

Mens uskyldige mennesker blir rammet av gjengenes kamp mot hverandre, omfatter taktikken nå også målrettede angrep på representanter for staten.

Narkoterrorisme

– Vi befinner oss i en helt ny situasjon i landet vårt. En situasjon preget av det jeg vil kalle narkoterrorisme, sier ministeren.

– Tidligere angrep narkogjengene hverandre. Dette var noe som foregikk i underverdenen. I dag truer underverdenen hele samfunnet. Dommere, etterforskere, politifolk. Flere journalister lever under beskyttelse nå som følge av dette, forteller han.

– Og nå angriper de også politikere. Og altså meg, landets justisminister.

Årsaken til at narkomafiaen nå går til slike skritt, handler om at myndighetene faktisk har lykkes med å ramme organisasjonen.

En massiv etterretningsoperasjon der flere land var involvert, har gitt dramatiske resultater de siste par årene. Operasjonen, kalt SKY ECC, ga etterforskerne tilgang på en milliard meldinger mellom kriminelle – meldinger de trodde var sikkert kryptert.

2735 mennesker har fått status som mistenkte etter operasjonen. 1400 mennesker er arrestert.

– Dette var et hardt slag for de kriminelle. Og det er derfor de angriper oss nå, sier Van Quickenborne.

– Jeg er den første justisministeren i landet som må leve under beskyttelse på denne måten. Jeg blir helt sikkert ikke den siste.

Frukt og dop

Så hvordan endte Belgia her, med en narkomafia så selvsikker at den truer statens representanter?

Frukt er en del av forklaringen.

I hundrevis av år har havna i Antwerpen vært Europas viktigste inngangsport for frukt. Nesten all frukt fra Latin-Amerika kom til Antwerpen, for å bli distribuert i Europa.

Med god, rask logistikk og en strategisk nærhet til viktige europeiske markeder, har Antwerpen blitt Europas nest største havn.

Når det kommer til kokainsmugling, er den kontinentets største.

For frukten kommer fra land som også produserer kokain, og det er i fruktcontainerne mye av narkotikaen gjemmes. Med et areal som tilsvarer 18.000 fotballbaner, er det ikke enkelt å ha full kontroll over havna i Antwerpen.

Bare litt over 1 prosent av containerne som ankommer havna skannes. Enda færre åpnes. Belgias justisminister vil endre det.

– Vi skal gjøre havna i Antwerpen til en festning, sier han.

Det mener han ikke like bokstavelig som ordføreren i byen, ytre høyre-politikeren Bart De Wever, som har tatt til orde for å sette inn hæren på havna.

– Jeg forstår at folk blir følelsesladde her, særlig etter drapet på den 11 år gamle jenta i Antwerpen. Men å sende inn hæren er ingen god idé. Hvis hæren erstatter politiet, bor du i en stat du ikke vil leve i.

I stedet vil Van Quickenborne stenge smutthullene.

– Vi skal skanne alle containerne som kommer inn. 70 millioner euro er bevilget til dette arbeidet nå. Vi kan gjøre dette.

Det er en lang vei å gå fra virkeligheten i dag. Og hvis denne festningen skal bli effektiv, er Van Quickenborne avhengig av kolleger i utlandet.

Det hjelper ikke om Antwerpen blir kokaintett, hvis trafikken flytter seg til Le Havre i Frankrike, Rotterdam i Nederland eller Hamburg i Tyskland.

I tillegg er korrupsjon og utpressing av havnearbeidere et enormt problem.

– Havnearbeidere tjener 2000–3000 euro i måneden. Men de kan lett tjene 100.000 euro på et øyeblikk, bare ved å plassere en container et annet sted enn der den skulle ha vært, sier ministeren, som også vil ha strengere kontrolltiltak med alle som jobber på havna.

I tillegg ber han om at alle internasjonale fraktselskaper skal pålegges å bruke «smarte» containere som kan sende et signal til politiet når de åpnes. Og han ber om internasjonalt samarbeid for å øke kontrollen i produksjonslandene.

Blod på hendene

Kritikerne mener en slik kamp mot narkotika er tapt på forhånd. Debatten om legalisering har blusset opp igjen i takt med den økte volden.

Argumentene er klare: Voldsspiralen kan bare stanses hvis kokainbruken kommer ut av mafiaens kontroll.

Vincent Van Quickenborne er egentlig i utgangspunktet sympatisk innstilt til tanken.

– Jeg er en liberaler. Og jeg er en politiker som er villig til å se på alle mulige løsninger, uten skylapper. Men i så fall ville vi måtte legalisere produksjonen av kokain. I Ecuador og i Peru. I Colombia og i Bolivia. Så måtte vi legalisert den internasjonale distribusjonen. Og bruken. Tror du et lite land som Belgia kan klare dette på egen hånd?

Van Quickenborne går heller motsatt vei. Han har økt bøtene for kokainbesittelse i Belgia.

Som han sier det: Europeiske kokainbrukere må være klar over at de har et medansvar for volden. De har «blod på hendene», mener ministeren.

I stedet for å legalisere, vil han knuse narkomafiaen, koste hva det koste vil. Det haster, mener toneangivende stemmer i landet. Statsadvokaten i Brussel advarte i høst: Belgia står i fare for å bli en narkostat.

I et slikt scenario har narkoterrorismen lyktes. Kriminelle organisasjonene infiltrerer det politiske systemet. De tar over rettsvesenet.

– Dette vil ikke hende i Belgia. Vi har ubestikkelige folk i vårt politivesen og i vår justissektor. Jeg har full tillit til dem, sier Van Quickenborne.

Italienske spesialiteter

Dagen før NRK intervjuet den belgiske justisministeren, arresterte italiensk politi landets mest ettersøkte mann. Mafiatoppen Matteo Messina Denaro ble tatt etter 30 år på rømmen.

Han er allerede dømt til livstid for en lang rekke forbrytelser, deriblant medansvar for attentatene på dommerne Giovanni Falcone og Paolo Borsellino i 1992. Vincent Van Quickenborne fulgte nøye med på arrestasjonen.

– Jeg ble så glad da jeg så folk applaudere i gatene da denne mannen ble arrestert av italiensk politi. Jeg håper vi en dag vil se det samme i Belgias gater, sier han.

Van Quickenborne har fått et møterom oppkalt etter Falcone og Borsellino i det belgiske justisdepartementet.

– Italia var ved et punkt der landet var i ferd med å bli en narkostat på 80- og 90-tallet. Jeg husker jo tragediene de gjennomlevde. Bombeangrepene. Drapene.

Justisministeren blir stille et øyeblikk.

– For meg er denne kampen – jeg vil ikke kalle det en krig, men det er nesten en krig – det er en veldig tøff kamp, en vanskelig kamp, sier han.

– Det kommer til å bli verre før det blir bedre. Men det som skjedde i Italia nå, er et bevis for meg på at kampen mot narkoterroren kan vinnes.