Feirer diktatorens fall med kravene fra 2011

I vel en uke har tunisierne vært ute på gatene i hovedstaden Tunis og andre byer for å vise sin misnøye med den økonomiske politikken og tilstanden i landet.

I dag var de samlet igjen, på dagen sju år etter at president Zine al-Abidine Ben Ali flyktet fra landet han hadde styrt i 23 år, i det som ble det første diktatorfallet under den arabiske våren.

Men mange tunisiere synes ikke at livet ikke er blitt noe enklere på disse årene.

– Pengepungene våre er tomme på grunn av regjeringens politikk. Jeg er professor og min kone er lærer, men vi strever med å få endene til å møtes.

– Vi har fått frihet til å si og mene hva vi vil, men vi kommer til å bli værende i gatene til vi får den samme økonomiske friheten som den politiske, sier akademikeren Fouad som nyhetsbyrået Reuters treffer under markeringene på Habib Bourguiba Avenue, hovedstadens hovedgate.

Nobelprisvinnere med på krisemøtet

I går holdt president Beji Caid Essebsi krisemøte, tvunget frem av protestene. Presidenten hadde samlet lederne for politiske partier, fagforeninger og arbeidsgivere.

Agendaen på det to timer lange krisemøtet var «hva gjør vi?» Den tunisiske presidenten lover nå folket en rekke sosiale reformer.

– Vi diskuterte situasjonen landet er i og sosiale-økonomiske reformer, som må gjennomføres for å få løst problemene, sa lederen av arbeidsgiverforeningen UTICA, Wided Bouchamaoui, etter møtet på lørdag.

UTICA fikk sammen med fagforeningen UGTT Nobels fredspris i 2015 for sitt avgjørende bidrag til landets fredelige overgang til demokrati. Også lederen UGTT deltok på krisemøtet.

• Urix forklarer: Kvartetten ble Tunisias livbøye

Prisøkninger skaper storm

Det er regjeringens statsbudsjett for 2018 som har utløste den siste runden med opprør.

For å tilfredsstille utenlandske långivere, måtte den tunisiske regjeringen gjøre store kutt i budsjettet. Det førte til vedtak om kutt i støtteordninger for fattige familier, kutt i subsidier til sentrale basisvarer mens skatter og avgifter skulle øke. Dette kommer på toppen av en årlig prisstigning, som har ligget i overkant av 6 prosent.

Ni regjeringer på sju år har ikke klart å få forbedringer av landets økonomi. Terrorangrep mot den viktige turistindustrien har ikke gjort regjeringenes arbeid enklere.

Brannen som utløste våren

Fortvilelse over egen og andres arbeidsledighet, elendige økonomiske fremtidsutsikter og krav om bestikkelser var det som utløste den arabiske våren i 2011.

Arbeidsledige Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv i protest, etter han fikk konfiskert grønnsakvognen sin og ble bortvist fra torget i hjembyen Sidi Bouzid. Han prøvde å selge grønnsaker for å hjelpe familien sin økonomisk.

• Les: Tar på seg «skylden» for Den arabiske våren
• Kommentar: Derfor er tunisierne unge og sinte

Bouazizis død utløste et folkeopprør, hvor kravene var «sosial og økonomisk rettferdighet». Nå, sju år etter, er kravene fortsatt de samme.

For fremdeles er arbeidsledighet et stort problem. Den gjennomsnittlige ledigheten er på 14 prosent. I deler av landet er den nær det dobbelte, rundt 26 prosent, og for de unge 34 prosent, selv de med god utdannelse.

– Jeg har vært uten arbeid i sju år, og det ser ikke ut til å bli annerledes fremover. Ingen tegn til en bedre fremtid, sier universitetsutdannede Ali Ben Mahmoud til nyhetsbyrået AP tidligere.

– Revolusjonen har ikke ført til endring av hverdagen, som bare blir verre og verre, mener Fatma Ben Hassine.

Vil ha landet fremover

Nå lover presidenten, tross det økonomiske bakteppet, satsing på omfattende reformer.

Sosialminister Mohamed Trabelsi sier at fattige familier skal få økt den månedlige pengestøtten, fra rundt 500 kroner til mellom 600–700 kroner. Det skal settes i gang boligprosjekter for å hjelpe økonomisk vanskeligstilte grupper med bolig og alle tunisiere skal få rett til helsetjenester og medisinsk hjelp.

– Tiltakene vil nå 250.000 familier, dette vil hjelpe både fattige og middelklassen, sa Trabelsi etter krisemøte.

Regjeringen håper tiltakene og reformene vil minske frustrasjonen hos folket.

Politisk har det skjedd mye på de siste sju årene, men den økonomiske på-stedet-hvil-situasjonen skaper fortsatt friksjon i det tunisiske samfunnet.

• Les: Nå kan kvinner gifte seg med ikke-muslimer
• Les: Tunisia gjør vold mot kvinner ulovlig

President Beji Caid Essebsi skal besøke det fattige nabolaget i hovedstaden, hvor de sterkeste protestene har vært og hvor det enkelte kvelder og netter har blitt til rene gateslag. Rundt 800 personer er hittil arrestert.

Essebsi frykter at protestene har skadet bildet av Tunisia, som forsøker å overbevise internasjonale investorer om å komme tilbake til landet.