Det er en typisk Biden uttalelse. Litt sleivete og tabloid i formen, men allikevel presis nok.
For en senator fra USAs nest minste stat, Delaware, er ikke nødvendigvis superkjendis i de 49 øvrige delstatene.
- Det er nå det begynner
Den svært omgjengelige og den gang også tilgjengelige Joe Biden tok seg god tid til å snakke med NRK forrige gang demokratene var samlet til nominasjonsmøte.
- Det er nå det begynner, sa han i august for fire år siden.
Alt som skjer før Labor Day er av liten betydning, hevdet han den gang. Arbeidets Dag faller på den første mandagen i september og markerer slutten på sommerferien i USA. Det er én av grunnene til at nominasjonsmøtene legges i månedssskiftet august/september.
- Forresten, litt kjent
Den nå 65 år gamle vise-presidentkandidaten korrigerte seg selv da vi møtte ham for fire år siden.
Det var allikevel noen som visste hvem han var, innrømmet han; og dét for hans rolle i en helt spesiell begivenhet: Senatsutspørringen i 1991 da Anita Hill beskyldte dommer Clarence Thomas for seksuell trakassering.
President George H.W. Bush nominerte i 1991 Clarence Thomas til høyesterett og Joe Biden som var leder av Senatets justiskomitee ledet høringene der Anita Hill kom med sine beskyldninger.
Joseph Biden var tøff i sin behandling av den kvinnelige juristen. For tøff etter manges mening. Dét huskes jeg for, sa Biden til NRK tretten år senere.
Det er allerede de som har hevdet at hans behandling av Anita Hill den gang kan koste ham støtte hos kvinnelige velgere denne gang.
TV-gjenganger
Joseph Biden bor i Wilmington, 160 kilometer vest for hovedstaden og pendler til DC.
Det forhindrer ikke at han er en av de mest brukte kommentatorer og debattanter i de store TV-kanalenes politiske programmer søndag morgen.
Biden snakker i store bokstaver. Han er direkte og klar i sin tale og en frittalende kritiker av president George Bush. Det er lett å forstå hvorfor han er etterspurt. Men det er de politiske insidere og feinschmeckere som ser disse TV-utsendelsene.
Den jevne velger følger ikke med på programmene som må sies å være for de spesielt interesserte. Så han har nok sine ord i behold: Han er ikke noe ”household name”, som amerikanerne sier, i de hundretusen hjem.
Senator Kerry/Senator Edwards 2004
Da Joe Biden kom med sin analyse av egen kjendisstatus i 2004 var det med referanse til demokratenes ”ticket” den gang. Ingen senator var blitt valgt til president siden John F. Kennedy i 1960.
De to demokratiske senatorene tapte da også i 2004. I år stiller begge partiene med en senator som presidentkandidat, og demokratene nok en gang med to senatorer på stemmeseddelen.
Men Biden, som vet hva han snakker om, har rett i at de færreste senatorer er virkelig kjent utenfor sin egen stat. Han har sittet 36 år i Senatet og er leder av utenrikskomiteen, men amerikanske medier er i hovedsak lokalt eller regionalt orientert.
Det er få riksdekkende medier med nasjonal vinkling og enda færre skriver detaljert om utenrikspolitikk.
Presentasjonsrunde
I Boston 2004 hevdet Joe Biden at amerikanske velgere egentlig ikke bryr seg så mye før nominasjonen er godkjent av landsmøtet.
Da begynner de virkelig å interessere seg for kandidatene, deres ”running mates” og deres politikk. Tradisjonelt er det først etter konventet og etter Labor Day at de nominerte får anledning til å presentere seg for velgerne.
I år er det noe annerledes, Barack Obama og Hillary Clinton har fått enorm oppmerksomhet i primærvalgene; men Joe Biden er fremdeles like ukjent. Han var med i de innledende runder, men trakk seg allerede før stemmene i Iowa var ferdig telt opp. Han fikk ca. 1% oppslutning i det aller første primærvalget.
På den bakgrunn kan man ikke akkurat si at Obama har valgt en stemmemagnet. Men de nærmeste to månedene vil vise om Bidens sjarm og karisma vinner gehør også utenfor Delawares grenser.
Sin egen verste fiende
Joe Biden virker raus og inkluderende. Han spør om Norge og norsk politikk. Mannen er genuint interessert i forholdene i andre land, hvilket er sjelden vare i amerikansk politikk.
Det er derfor usikkert om det er en fordel. Det var da også en utenlandsk politiker som ble hans bane da han forsøkte seg som presidentkandidat i 1988.
Han lånte deler av en tale som den britiske Labour-politikeren Neil Kinnock hadde holdt. Biden la ikke skjul på at det var Kinnocks tale. Men den ene gangen han unnlot å gjøre det ble talen fanget opp av TV-kameraer – og dermed var skaden gjort.
Han ble beskyldt for plagiering og valgte å trekke seg da det viste seg at han også ved et par andre anledninger hadde vært litt vel omtrentlig hva kilder og sitering angikk. Også i de mellomlliggende 20 år har han gjort livet vanskelig for seg selv ved sleivete og unøyaktige utsagn.
Nå vil den snakkesalige veteranen og alt han har sagt nok en gang bli gransket – og brukt mot både ham selv og Obama. Det er nok å ta av, og ikke usannsynlig også noe å finne.
