– Valget blir kjedelig, for vi vet alle hvem som vinner, sier tyrkere flest.
De siste årene har president Erdoğan samlet mer og mer makt på sine hender. Opposisjonspolitikere har fremstått som maktesløse i forhold til Erdoğan og hans velsmurte partiapparat.
Men da presidenten fremskyndet presidentvalget med hele ett og et halvt år, kviknet opposisjonen til. Nå har fire kandidater bestemt seg for å gjøre det de kan for å avsette den mektigste presidenten i Tyrkia siden nasjonsbygger Mustafa Kemal Atatürk.
1. Meral Akşener, IYI Partiet
Den første til å utfordre ham var Meral Akşener. Den tidligere innenriksministeren brøt ut fra nasjonalistpartiet MHP og dannet et nytt parti, IYI-partiet. Akşeners tilhengere kaller henne hunnulven.
Meral Akşener sier hun vil gjeninnføre demokratiet i Tyrkia ved å avskaffe unntakstilstanden og avpolitisere rettssystemet.
Med sitt nasjonalistiske ståsted får hun neppe støtte fra kurderne som teller rundt 20 prosent av velgerne.
Hun ligger an til å få rundt 24 prosent ifølge tyrkiskpolitikk.no.
Les også: Hun utfordrer president Erdogan
2. Muharrem Ince, CHP
CHP, Det republikanske folkepartiet, er Tyrkias eldste parti grunnlagt av landsfader Atatürk. Det sekulære CHP kan sammenlignes med Arbeiderpartiet. CHP satt med makten i Tyrkias første 27 år og bygget opp den nye republikken.
Dagens CHP-leder, Kemal Kılıçdaroğlu, er Tyrkias reelle opposisjonsleder. Men de fleste, ham selv inkludert, mener at han ikke er rett mann til å møte president Erdogan i en valgkamp som kan bli tøff. Derfor ble Muharrem Ince utpekt som presidentkandidat i dag.
- Les også: Vil han utfordre Erdogan i 2019?
Muharrem Ince sier han vil kjempe imot det nye presidentsystemet som legger opp til en sterk mann på toppen. Fysikklæreren som ble en energisk politisk taler, sier han vil bedre Tyrkias forhold til omverdenen og gjøre noe med de økonomiske forskjellene innad i landet.
3. Selahattin Demirtaş, HDP
Lederen for det prokurdiske partiet HDP, Selahattin Demirtaş, greide det mange trodde var umulig i valget i 2015. Partiet vant hele 13 prosent av stemmene, noe som førte til at Erdogans parti AKP mistet sitt flertall i parlamentet.
Siden har president Erdoğan og AKP gjort sitt for å parkere HDP og partiets karismatiske stjerne som var en av HDP’s to partiledere. HDP kjemper for kurderes, minoriteter og homofiles interesser.
I 2016 ble Selahattin Demirtaş satt i fengsel, siktet for å ha "ha drevet terrorpropaganda for det kurdiske arbeiderpartiet PKK", som står på Tyrkias terrorliste.
Han risikerer å bli dømt til 142 år bak murene, men dommen har ennå ikke falt. Selv om han sitter i fengsel har HDP nominert ham som sin presidentkandidat.
Demirtaş er venstresidens yndling og kan få 10–11 prosent av stemmene
- Les også: Kjemper mot 600 år i fengsel
- Se URIX: Selahattin Demirtas var gjest våren 2016
- Les også: Fengslet politiker blir presidentkandidat i Tyrkia
4. Temel Karamollaoğlu, Saadet Partiet
Saadet Partiet er et lite islamsk parti der Erdoğan og AKP har sine ideologiske røtter. Saadet, som kan oversettes med lykke, har lenge kritisert AKPs politikk, særlig økonomistyringen. Partiet er opptatt av sosial velferd. Partiets leder og kandidat heter Temel Karamollaoglu.
Allianse
De fire partiene IYI, CHP, det religiøse Saadet Partiet og det lille Demokrati Partiet har slått seg sammen for å kunne møte det mektige AKP som har styrt Tyrkia siden 2002 i parlamentsvalget som foregår samme dag som presidentvalget.
Slik velges presidenten:
24. juni stemmer tyrkerne på flere kandidater. Om ingen får mer en 50 prosent, går de to kandidatene med flest stemmer videre til en ny valgrunde.
Samtidig stemmer tyrkerne på nytt parlament.
Idag har Tyrkias nasjonalforsamling 550 folkevalgte, mens det nye parlamentet skal bestå av 600.
En mektigere president
Valget er det første etter folkeavstemningen i fjor, der et knapt flertall sa Ja til grunnlovsendringer og et nytt styresett.
Den nyvalgte presidenten skal selv utnevne og avsette ministre.
Statsministerposten avskaffes og den utøvende makten skal plasseres hos presidenten og en visepresident. Endringene vil styrke presidentens makt på bekostning av nasjonalforsamlingen og domstolene.