Natt til søndag gikk Iran til angrep på Israel med droner og missiler. Angrepet var et svar på Israels angrep på et iransk konsulat i Syria for to uker siden.
Sosialantropolog og Palestina-forsker Dag Henrik Tuastad kaller nattens angrep for historisk.
– Så vidt jeg vet har det aldri skjedd før at Iran har angrepet Israel direkte, sier han til NRK.
Også forsker på internasjonal sikkerhet, Jo Jakobsen, mener angrepet er historisk.
– Dette er å løfte det til en ny høyde, sier han til NRK.
I denne artikkelen stiller vi følgende spørsmål:
Flyalarmen går i både nord og sør i Israel natt til søndag.
Foto: Red alert-appKommer Israel til å svare på angrepet?
– Det er dette som er det store spørsmålet nå. At Israel skal respondere for å avskrekke Iran igjen vil virke mot sin hensikt, sier Tuastad søndag formiddag.
Han mener Iran kan involvere Hizbolla-militsen i Libanon, noe Israel ikke ønsker.
– Jeg tror det er usansynlig at Israel vil svare med angrep på iransk territorium. Da er det fare for full krig og da har Israel enormt mye å tape, sier Tuastad.
Jo Jakobsen forsker på internasjonal sikkerhet ved NTNU.
Foto: NTNUJakobsen mener på sin side at Israel ikke har noe annet valg enn å svare på angrepet.
– Det mest naturlige er å markere seg gjennom å angripe iransk territorium. Samtidig er det stor risiko involvert, sier han.
Det israelske krigskabinettet skal møte søndag ettermiddag for å diskutere en respons på angrepet, melder Reuters.
Vil partene ha fullskala krig?
Iran ser seg ikke tjent med krig mot den militære makten til Israel, som attpåtil har USA i ryggen, mener forskerne.
– Det er ikke i Irans interesse å påføre Israel enorme tap, de vil bare vise at de responderer. Hvis dronene blir skutt underveis og ikke fører til mange drepte i Israel, så er det er ikke nødvendigvis sånn at det vil føre til en israelsk respons, sier Tuastad.
Han mener at en krig med Iran ikke er i Israels interesse, selv om ulike krefter i Israel har ulike synspunkter på dette.
Dag Henrik Tuastad er sosialantropolog ved UiO.
Jakobsen mener på sin side at Israel vil gjengjelde angrepet fra Iran på en eller annen måte uansett.
Han mener det finnes fraksjoner i politisk og militært lederskap i Israel som ønsker krig med Iran, selv om det også finnes de som er imot en eventuell krig.
– Mange i Israel mener at de har noe igjen for å ta et oppgjør med Iran. Å demonstrere overfor dem at de er militært sterkere, og har et mye sterkere USA i ryggen, for å unngå større problemer i framtida. Dette er et Iran som ikke er så fryktelig langt unna å ha muligheten til å utvikle atomvåpen, sier Jakobsen.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu advarte i kveld om at et angrep fra Iran var nært forestående.
Foto: Statsministerens kontor i IsraelHvordan vil dette påvirke krigen i Gaza?
Siden 7. oktober i fjor har det herjet krig mellom Hamas i Gaza og Israel. Jakobsen mener konflikten mellom Iran og Israel kan føre til en nedskalering av krigen i Gaza.
– Iran og potensielt Hizbolla er en større trussel mot Israel enn det Hamas er. Om det blir storkrig må Israel fokusere på den største trusselen, altså Iran.
Likevel understreker han at det er vanskelig å si sikkert om krigen i Gaza vil roe seg som følge av en eventuell storkrig mellom Iran og Israel.
Tuastad sier det allerede er tatt ut en del tropper fra Gaza for å fokusere på trusselen fra Iran.
– En eskalering av konflikten i Midtøsten fører også til et økt press fra USA om at Israel må nedskalere angrepene i Gaza, sier han.
Krigen i Gaza har pågått i et halvt år, med over 30.000 døde i Gaza.
Foto: - / AFPKan angrepet være kalkulert av Netanyahu?
Etter Israles angrep på det iranske konsulatet i Syria har flere spekulert i om landets regjering ønsket å framprovosere et angrep fra Iran.
Hilde Henriksen Waage forsker på konflikten i Midtøsten. Hun mener Israel visste godt hva de gjorde da de angrep det iranske konsultatet for to uker siden.
– I Israel har Benjamin Netanyahu og store deler av den israelske regjeringen ønsket et oppgjør med Iran lenge. Man trenger ikke være midtøstenforsker for å skjønne at angrepet er å bære dynamitt på bålet, sier hun.
– Tjener Netanyahu noe på dette?
– Der er jo den veldig stygge og kyniske vurderingen av denne situasjonen. At dette har Israel og Netanyahu satt i gang selv. Alle vet at den dagen krigen på Gazastripen, eller en annen krig i Midtøsten er over, så er han ferdig som statsminister. Han er tilalt for korrupsjon og ender da trolig i fengsel, sier Waage.
Historiker og midtøstenekspert Marte Heian-Engdal sier det ikke er usansynlig at Israel bevisst ønsket å teste Iran med angrepet på konsulatet.
– De satt Iran i en vanskelig situasjon der de fikk testa viljen deres. Iran kommer med mange sterke ord mot Israel, men har ikke vist så mye styrke som i natt, sier hun.
Vil USA bli innblandet i en ny krig?
USA vil trolig ikke bli innblandet i en regional krig i Midtøsten, mener både Tuastad og Jakobsen.
– USA er uinteressert i en sånn eskalering som de risikerer å bli dratt inn i. Så det er noen ting som kan bidra til at det ikke blir en opptrapping. Men det er skummelt med vold, at vold kan ha sin egen dynamikk, sier Tuastad.
– Hvordan da?
– Hvis det fører til store tapstall, så vil man kreve en respons.
Jakobsen sier at Iran er USA sin største fiende i Midtøsten, og at de kan være villig til å slå inn militært mot Iran dersom Israel er i en presset situasjon.
– Men USA er også et land som er litt motvillig til å bli sugd inn i en konflikt i Midtøsten. Så de driver balansegang. De ønsker ikke krig mot Iran.
Hvilke andre land kan bli involvert?
Iran har flere såkalte «proxygrupper» i Jemen, Libanon og Irak.
Særlig Hizbollah-militsen i Libanon, og Houthi-militsen i Jemen, har blitt støttet av Iran i tidligere angrep mot Israel.
Jakobsen mener dette er en del av Irans tilbakeholdenhet, fordi de vil ikke være i direkte konflikt med Israel.
Tuastad sier at dersom Israel responderer på Irans angrep på en måte som Iran og Hizbollah oppfatter som en eskalering, kan det føre til at Hizbollah trekkes inn i større grad.
– Per nå så har både Iran og Hizbollah ikke ønsket en opptrapping. Men hvis Israel responderer massivt, så er det som er Irans sterkeste kort på hånda å aktivisere Hizbollah i Libanon sin fulle militære kapasitet.
– Da har vi en situasjon som er helt ny. Og som vil være noe av det største trusselen Israel har stått overfor siden opprettelsen av staten.
Hamas (1987)
- Står for Islamsk motstandsbevegelse
- Hovudbase på Gazastripa
- Sunnimuslimsk islamistrørsle
- Får støtte av Iran og Qatar
Hizbollah (1982)
- Står for Guds parti
- Hovudbase i Libanon
- Sjiamuslimsk islamistrørsle
- Får støtte av Iran og Syria
Houthiane (1992)
- Tilhøyrer partiet Ansar Allah, Guds tilhengarar
- Kontrollerer store delar av Jemen
- Sjiamuslimsk islamistrørsle
- Får støtte av Iran
Den islamske republikken Iran
- Avsette det USA-støtta Pahlavi-regimet i 1979
- Stormakt i regionen
- Ayatollah Ali Khamenei er øvste leiar
- Islamsk lov råder
- Sjiamuslimsk styre
Syria
- Bashar al-Assad er president
- Eit autoritært styre
- Assad-familien er alawitter, undergruppe av sjiaislam
- Majoriteten av befolkninga er sunni
- Blir støtta av Iran, Russland og Hizbollah
Hva er bakgrunnen for angrepet?
Iran og Israel har flere ganger angrepet hverandre indirekte. Det har imidlertid aldri blitt skutt droner fra Iran over israelsk territorium, slik som i natt
Både Tuastad og Jakobsen sier at Iran følte seg presset til å angripe Israel.
Den utløsende årsaken er trolig angrepet mot Irans ambassade i Syrias hovedstad, Damaskus. En høytstående general i Irans Revolusjonsgarde ble drept i angrepet. Iran mener Israel sto bak.
– Angrepet mot Irans ambassade i Syria løftet det hele til et nytt nivå. En ambassade er regnet som territoriet til det landet som eier ambassaden, sier Jakobsen.
Ifølge forskeren har Iran alltid vært forsiktig i sine fremstøt mot Israel, fordi de ikke ønsker å stå i en fullskala krig.
Samtidig må de vise sin befolkning – og sine motparter – at de har muskler.
– Hvis Israel kan slippe unna med et slikt angrep som de gjorde i Syria, vil en ny virkelighet bli etablert: at israelerne kan gjøre veldig mye før Iran reagerer. Da vil Israel egentlig få mulighet til å fortsette med sånne type angrep, sier Jakobsen.
Blir det storkrig?
Som forskere flest vil verken Jakobsen eller Tuastad spå fremtiden.
Både Jakobsen og Tuastad mener nattens angrep ikke trenger å lede til storkrig i Midtøsten. Men:
– Risikoen for regional storkrig har ikke vært større enn den er akkurat nå, sier Jakobsen.
Han sier gjengjeldelsesangrepet fra Iran i natt, kan føre til et nytt og større gjengjeldelsesangrep fra Israel, som kan føre til et nytt og større gjengjeldelsesangrep fra Iran.
Slik kan spiralen fortsette nedover.
– Dette er en situasjon vi ikke har vært i noensinne. Så vi vet ikke hvordan dette vil spille seg ut. Men det er dramatisk. En regional krig, en større krig, en åpen krig, er på et helt annet nivå enn en tross alt alvorlig krig i Gaza, sier Jakobsen.
