Det gjallet i veggene til Journalistforbundet i Kairo i går kveld.
Flere hundre journalister roper slagord mot regimet, mot president Mohammed Morsi og mot Det muslimske brorskapet.
Utenfor har bilen med båren med den drepte fotojournalisten Al-Husseini Abu-Deif akkurat ankommet. Han ble 33 år. I en uke hadde han ligget i koma. I går døde han.
Han ble skutt i volden som fulgte etter at tilhengere av president Mohammed Morsi angrep en teltleir utenfor presidentpalasset forrige onsdag.
Går mot Brorskapet
De sørgende journalistene klandrer Morsis tilhengere og Brorskapet for hans død. Det hjelper lite at presidentens kontor har beklaget dødsfallet.
– Dette betyr at vi er klare for å gi flere folk til revolusjonen, og at vi er fullstendig motstandere av dette islamistiske regimet. Vi er mot fanatikere, vi er for frihet, sier Assem Hanafi.
- Les:
Han skriver for den innflytelsesrike uavhengige avisen Al Masry Al Youm og et statseid ukemagasin.
På ett av bannerne i det store begravelsesfølget står det: «Vi er alle Al-Husseini Abu Deif».
Kolleger rundt båren til Al-Husseini Abu Deif.
Foto: - / AfpMange har bilder av den drepte fotojournalisten, som stod helt inntil frontlinjen sammen med motstandere av presidenten da han ble skutt.
Al-Husseini Abu Deif er den andre egyptiske journalisten som er drept siden revolusjonen startet, ifølge Hanafi.
Den døde fotojournalisten arbeidet for den privateide avisen Al-Fagr. Ifølge arbeidsgiveren ble han drept i det han var i ferd med å filme personer som skjøt mot demonstrantene.
- Les også:
- Les også:
Kameraet ble først nappet ut av hendene hans og deretter kom skuddet fra to meters hold, ifølge de som så hva som hendte.
Avisen har anklaget Morsi-tilhengere og ikke sikkerhetspolitiet for drapet.
Journalistkolleger hevder at en av talsmennene til Frihets- og rettferdighetspartiet, Brorskapets politiske fløy, er den ansvarlige for drapet.
De påstår at vedkommende også banket opp demonstranter i den samme demonstrasjonen og har klaget ham inn for Brorskapets øverste råd.
Hanafi sier de egyptiske journalistene ikke lar seg ikke skremme. De vil fortsette å dekke hva som skjer – uansett.
– Journalistikken er slik, vi ser etter sannheten og noen ganger blir folk drept, men vi vil ikke stanse av den grunn, sier han.
Journalistforbundet har bedt innenriksminister Ahmed Gamal Eddin, som styrer det mektige sikkerhetspolitiet, gi en klar ordre om å beskytte journalister og fotografer, spesielt dem som dekker protestene.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Det store følget toget gjennom Kairos gater i går kveld.
Foto: Sigurd Falkenberg Mikkelsen / NRKMedia midt i striden
Egypt er blitt ett splittet samfunn og meningene om hva som er sannheten er delte.
- Les også:
Tilhengere av president Morsi mener at enkelte av de statseide og de uavhengige mediene som myndighetene ikke kontrollerer, gir et galt bilde av virkeligheten.
– Bare løgner sier Hanafi.
Siden Mohammed Morsi fikk makten, har media vært en slagmark. Nylig ble en redaktør og en journalist tiltalt for å fornærmet presidenten.
Ytterliggående islamister har laget en protestleir utenfor Media City, et lite stykke utenfor Kairo hvor de private TV-kanalene har sine studioer. Det forekommer også direkte trusler mot journalister fra ytterliggående grupper.
Skifter ut redaktørene
Egypt har flere av de mest ansette og uavhengige avisene i hele den arabiske verden, selv om myndighetene både før og nå forsøker å kontrollere mediene gjennom sensur og trusler. Presset gjør at avisene utviser en større grad av forsiktighet enn i Vesten, men likevel er de langt friere og mer kritiske enn i mange av sine naboland.
Siden presidenten ble innsatt, har Morsi og Brorskapet skiftet ut i redaktørene i de statseide avisene.
– De trodde de vil få avisene over på sin side bare ved å skifte redaktører, men det skjedde ikke. Det finnes mange uavhengige aviser, og også i de statseide avisene finnes det fortsatt kritiske journalister, sier Hanafi.
Han vil gjøre sitt til at det forblir slik.
I forrige protesterte elleve av landets største privateide aviser mot manglende garantier om pressefrihet i den nye omstridte grunnloven ved å ikke komme ut. Dagen etter markerte tre privateide fjernsynskanaler det samme.
- Les:
