Disse vaksinene er i bruk – og disse er på vei

Store deler av verden er nå i gang med å sette koronavaksiner. Det vil ta en stund før det er nok til alle, men det er over 60 nye vaksiner på vei mot godkjenning.

Storbritannias statsminister Boris Johnson besøker Oxford Biomedica

Storbritannias statsminister Boris Johnson besøker forskerne som utvikler vaksinen ved Oxford-universitetet.

Foto: Pool / Reuters

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Utbruddet av det nye koronaviruset startet et vaksinekappløp uten sidestykke.

Under et år etter at Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærte en verdensomspennende pandemi, ble den første vaksinen satt i Storbritannia. En slik prosess tar vanligvis opp mot ti år.

Nå rulles vaksinasjonsprogrammene ut over store deler av verden, men det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til leveransene mange steder.

Både Pfizer-Biontech og AstraZeneca har varslet forsinkelser i leveringen og færre doser i EU, noe som blant annet har fått EU-president Charles Michel til å true med rettslige skritt.

Gjennom avtalene med Pfizer-Biontech og Moderna har EU i utgangspunktet sikret seg nok doser til å vaksinere 80 prosent av befolkningen. Norge dekkes av alle avtalene gjennom videresalg fra Sverige.

Håpet er at antallet tilgjengelige vaksiner vil øke raskt.

Hallvard Sandberg forklarer hvordan de nye vaksinene mot covid-19 fungerer.

Hallvard Sandberg forklarer hvordan de nye vaksinene mot covid-19 fungerer.

Trangt nåløye

WHO påpeker at det er normalt å ha mange vaksiner under utvikling, selv om få av dem kommer gjennom nåløyet.

Ved å ha mange forskjellige vaksiner på gang øker sjansene for at en eller flere av dem viser seg å være både effektive og trygge.

Av alle vaksiner som studeres i laboratorier og testes på dyr, vil bare 7 prosent være gode nok til å gå videre til kliniske studier med mennesker.

Av disse vaksinene vil bare en av fem lykkes, ifølge WHO.

Organisasjonens oversikt viser at det nå er 63 vaksiner under utvikling som har nådd stadiet med kliniske prøver. I tillegg er 173 vaksiner i en tidligere fase av utviklingen.

Her er status for vaksinene som er godkjent, og noen av dem som er på vei:

Pfizer/Biontech

  • Utviklet av det tyske selskapet Biontech
  • RNA-vaksine
  • Skal være 95 prosent effektiv
  • Regner med å kunne levere 2 milliarder doser i 2021.

Den første vaksinen som ble godkjent og satt i Europa kom fra legemiddelgiganten Pfizer og utvikleren Biontech. Den er også godkjent i USA, og var den første som ble satt i Norge 27. desember.

Pfizer har lagt opp til en enorm distribusjon, men har støtt på enkelte forsinkelser på nyåret. De har lovet å komme tilbake til normalt nivå denne uka, og trappe ytterligere opp fra midten av februar.

Pfizer har nå også inngått et samarbeid med den franske konkurrenten Sanofi om å produsere over 100 millioner doser i år.

Pfizer og Biontech er enige med vaksinesamarbeidet Covax om en leveranse på 40 millioner vaksinedoser i 2021, og lover å selge uten fortjeneste.

Covax-samarbeidet skal bidra til at vaksiner også blir tilgjengelige i mindre velstående land. Planen er å levere minst 2 milliarder doser i løpet av 2021.

Sverige har stanset utbetalingene til Pfizer etter at de begynte å ta betalt for seks doser per vaksineglass i stedet for fem. Helseminister Bent Høie sier Norge ikke har noen problemer med å betale ekstra hvis vi får flere doser.

Pfizer opplyser at vaksinen vil fungere på de muterte virusene som er kjent hittil, men fersk forskning tyder på at den være noe mindre effektiv, skriver Reuters.

Margaret Keenan

90 år gamle Margaret Keenan ble den første som ble vaksinert. Det skjedde i engelske Coventry 8. desember.

Foto: Pool / Reuters

Moderna

  • Utviklet av det amerikanske selskapet Moderna Biotech
  • RNA-vaksine
  • Skal være 94 prosent effektiv.
  • Regner med å levere mellom 600 og 1000 millioner doser i 2021

Moderna var den andre vaksinen som ble tatt i bruk i Norge. Den første dosen ble satt 15. januar.

Norge skal få 67.000 doser av Moderna-vaksinen i januar og februar. Selskapet har også solgt 100 millioner doser til USA.

Vaksinen må oppbevares ved 20 minusgrader helt frem til der den skal brukes.

Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger, og immuniteten skal holde i minst et år.

Ifølge Moderna skal også denne vaksinen være effektiv mot både den britiske og den sørafrikanske virusmutasjonen.

USAs visepresident Kamala Harris får sin andre dose av Moderna-vaksinen.

USAs visepresident Kamala Harris får sin andre dose av Moderna-vaksinen.

Foto: Leah Millis / Reuters

AstraZeneca-Oxford

  • Utviklet ved Oxford-universitetet i England
  • Viral vektor-vaksine
  • Allerede tatt i bruk i Storbritannia
  • Ventes godkjent i EU neste uke

AstraZeneca er en av seks leverandører EU-kommisjonen har inngått innkjøpsavtaler med. Disse avtalene dekker også Norge.

I forrige uke ble det imidlertid klart at de har leveringsproblemer i Europa. Ifølge Reuters kan leveransen bli kuttet med 60 prosent i første kvartal.

Det var ventet at Norge skulle få 1,12 millioner doser av denne vaksinen i februar, men nå ser det ut til at vi får rundt 200.000.

AstraZeneca har også forpliktet seg til å levere 150 millioner doser til Covax-samarbeidet i første kvartal. Det krever nødgodkjenning av WHO.

Vaksinen har også fått nødgodkjenning i India.

De første testresultatene anslo at vaksinen var 70 prosent effektiv, men senere forsøk har vist en effektivitet på 90 prosent.

AstraZeneca mener vaksinen bør være effektiv også mot de muterte virusene, og er i gang med å undersøke dette nå.

Sputnik V

Utviklet av forskningsinstituttet Gamaleja, som tilhører Russlands helsedepartement.

Den russiske vaksinen Sputnik V har en virkegrad på 91,4 prosent, ifølge produsenten.

Vaksinen er allerede tatt i bruk i Russland og Argentina, og Mexico har inngått en avtale om å kjøpe 24 millioner doser.

Ungarn har også bestilt to millioner doser, selv om den ikke er godkjent i EU.

NRKs Russland-korrespondent tok Sputnik-vaksinen i forrige uke.

Russland har også tatt i bruk EpiVacCorona fra Vector-instituttet, men resultatene fra den siste testfasen er ikke kjent ennå.

Sinopharm/Sinovac

Kina regner med å kunne vaksinere 50 millioner mennesker innen midten av februar.

Vaksinen fra det statseide selskapet Sinopharm ble godkjent like før nyttår etter å ha rapportert om en effektivitet på 79 prosent.

Den testes også i Marokko og Peru, og har fått nødgodkjenning i De forente arabiske emirater, Egypt og Jordan. Ungarn har også inngått en kjøpsavtale.

Den kinesisk-utviklede Coronavac-vaksinen er utviklet av Sinovac Biotech. Den gis til helsearbeidere og personell som er i nær kontakt med koronapasienter.

Det har vært uenighet rundt hvor effektiv vaksinen er. Tester i Brasil har vist at den er så vidt over 50 prosent, men instituttet som skal produsere vaksinen i Brasil mener tallet er 78 prosent for milde tilfeller og 100 prosent for moderate til alvorlige tilfeller.

Det kinesiske militæret har også begynt å vaksinere med Convidecia, som er utviklet av selskapet CanSino Biologics. Vaksinen er også i siste testfase i Pakistan, Russland, Mexico og Chile.

CoronaVac-vaksinen produseres i Sao Paulo, Brasil

Den kinesiske Coronavac-vaksinen produseres i São Paulo i Brasil. Kina har sendt 10 millioner doser og det som trengs for å lage ytterligere 40 millioner doser.

Foto: Nelson Almeida / AFP

Covaxin

Myndighetene i India har gitt nødgodkjenning til Covaxin fra selskapet Bharat Biotech, selv om resultatene fra den siste testfasen ikke er klare ennå.

Bharat Biotech har også inngått en avtale med amerikanske Ocugen om å produsere vaksinen i USA.

Vaksiner som nærmer seg

  • Johnson & Johnson/Janssen:

Bruker en ti år gammel metode som tidligere har blitt brukt til å lage en vaksine mot ebolaviruset. Har fått 450 millioner dollar av amerikanske myndigheter, og tester vaksinen på 40.000 frivillige. Resultatene er ventet i januar.

USA har inngått en avtale om å betale 1 milliard dollar for 100 millioner doser dersom vaksinen blir godkjent. EU har inngått en liknende avtale om 200 millioner doser, og Covax-samarbeidet har blitt lovet 500 millioner doser.

Johnson & Johnsons datterselskap, Janssen, satser på å produsere en milliard doser i 2021.

  • Novavax

Amerikanske myndigheter har gått inn med 1,6 milliarder dollar til testing og utvikling av Novavax-vaksinen. Fase 3-testingen i USA er forsinket, men vaksinen testes også på 15.000 frivillige i Storbritannia.

Novavax har en avtale med Serum-instituttet i India som kan gjøre det mulig å produsere 2 milliarder doser i året. I første omgang regner de med å kunne levere 100 millioner doser i USA i 2021.

De har også avtaler med Storbritannia, Canada og Australia om salg av mellom 50 og 60 millioner doser når den er godkjent.

  • CureVac:

Fase 3-testingen av CureVac-vaksinen begynte med 36.000 frivillige i Tyskland i desember. Selskapet regner med å kunne produsere opptil 300 millioner doser i 2021, og dobbelt så mange året etter.

CureVac har blant annet samarbeidet med Tesla, og har inngått et samarbeid med legemiddelselskapet Bayer.

Donald Trump forsøkte å få selskapet til å flytte produksjonen fra Tyskland til USA i fjor, uten å lykkes.

Belgia

Johnson & Johnsons datterselskap Janssen har allerede inngått flere store avtaler, og kommer snart med sine testresultater. Her fra laboratoriet i Beerse i Belgia.

Foto: Virginia Mayo / AP

Flere vaksiner under utvikling

AnGes (Universitetet i Osaka og Takara Bio, Japan): DNA-basert vaksine som snart skal inn i siste testfase.

ZyCoV-D (Zydus Cadila, India): DNA-basert vaksine. Har fått tillatelse til å starte fase 3-testing. Håper å kunne produsere vaksiner i mars i år.

ZF2001 (Anhui Zhifei Longcom, Kina): Startet testing på 29.000 frivillige i desember.

Medicago (Canada): Har en avtale med myndighetene i Canada om å produsere 76 millioner doser. Testingen befant seg mellom fase 2 og 3 før jul. Arbeidet er delvis finansiert av tobakksprodusenten Philip Morris, som dyrker vaksiner i planter.

Clover Biopharmaceuticals (Kina): Samarbeider med britiske GSK amerikanske Dynavax. Vaksinen inneholder spike-proteinet i viruset, og kan oppbevares i romtemperatur. Vil kunne produsere en milliard doser i året. Startet testingen i juni, og viste gode resultater i desember.

Kina: Forskere ved instituttet for biomedisin ved Kinas medisinvitenskapelige akademi har utviklet en annen variant av koronavaksinen, og innledet nylig fase 3-testing i Brasil og Malaysia.

QazCovid (Kasakhstan): Fullførte fase 2-testingen i desember, og sikter mot en godkjenning i mars.

BRACE (Murdoch Children’s Research Institute, Australia): Basert på Bacillus Calmette-Guerin-vaksinen, som opprinnelig ble brukt mot tuberkulose. Starter fase 3-testing for å se om den har effekt på koronaviruset.

Sanofi-GSK: Franske Sanofi og britiske GSK (GlaxoSmithKline) jobber med en egen vaksine i tillegg til samarbeidet med andre produsenter, men denne er ikke ventet å bli klar før mot slutten av året.

(Kilder: WHO, New York Times, LSHTM, Legemiddelverket, NTB, Reuters, NRK)

27,8% 33,0% 36,0% 39,3%

Prosent av befolkningen vaksinert