Dette vet vi om de muterte virusene

Alle virus muterer naturlig over tid. Siden SARS-CoV-2 ble oppdaget har det mutert flere tusen ganger, men de fleste av endringene utgjør ikke noen stor forskjell for oss.

Noen ganger kan imidlertid en mutasjon gjøre viruset sterkere, mer spredningsdyktig eller farligere.

De forskjellige variantene oppstår på ulike måter, men mutasjonene som kan bli farlige ligger i et gen som påvirker det såkalte spike-proteinet.

Det er piggen viruset bruker til å feste seg og komme seg inn i menneskeceller.

Den britiske mutasjonen:

Mutasjonen som oppsto i Storbritannia i fjor høst, VOC 202012/01, førte til et nytt utbrudd sørøst i England før jul.

Tidlige beregninger tydet på at den kunne være hele 70 prosent mer smittsom enn det opprinnelige viruset.

Nye beregninger fra Danmark viser en økt smittsomhet på 36 prosent, men ifølge Statens Serum Institut kan det svinge mellom 19 og 53 prosent.

Den muterte varianten har spredd seg til over 50 land, og er nå påvist i Nordre Follo. Det har gitt store deler av Østlandet de strengeste tiltakene siden mars i fjor.

Britiske myndigheter opplyste i forrige uke at de har sett tegn til at denne mutasjonen er opptil 30 prosent mer dødelig, men tallgrunnlaget er foreløpig ganske tynt.

Assisterende helsedirektør Espen Nakstad sa til NRK i forrige uke at det foreløpig ikke er noen dramatikk i denne informasjonen.

– Det kan dels skyldes at viruset er mer smittsomt og derfor gjør at du får flere virus inn i kroppen når du blir smittet. Altså en kraftigere start på sykdomsforløpet. Men det kan også være at helsetjenesten er så presset i Storbritannia at færre overlever på sykehus enn det ellers ville ha gjort, sa han.

Ifølge FHI er det ikke noe som tyder på at vaksinen ikke har effekt på den britiske varianten. Det er heller ingen tegn til at testene som brukes på laboratoriene i Norge ikke klarer å fange den opp, selv om det kreves egne analyser for å oppdage mutasjonene.

• Les også: FHI trur det er eit spørsmål om tid før nye testar viser mutert virus utanfor Nordre Follo
• Les også: Vil bruke nye metoder for å påvise mutantvirus: – Tror ikke det er mulig å få det helt bort

Den sørafrikanske mutasjonen:

Britiske myndigheter mener mutasjonen som oppsto i Sør-Afrika i desember er enda mer smittsom enn den britiske. De har stanset alle fly fra Sør-Afrika.

501Y.V2 har flere endringer i spike-proteinet enn den britiske.

Pfizer har testet sin vaksine på 20 blodprøver med den sørafrikanske varianten, og mener den ser ut til å virke. De første testene fra Moderna har også gitt positive resultater på både den britiske og den sørafrikanske varianten, skriver BBC.

En av mutasjonene fra Sør-Afrika kan imidlertid gjøre det vanskeligere for antistoffene å kjenne igjen viruset. Det kan bety redusert beskyttelse etter vaksinering eller smitte.

Den sørafrikanske varianten har spredd seg til over 20 land. Den ble påvist hos en person som landet i Norge rett etter nyttår, men har ikke spredd seg videre her.

Den brasilianske mutasjonen:

B. 1.1.28.1 er foreløpig ikke påvist i Norge. Den har spredd seg i Sør-Amerika, og er blant annet oppdaget i Japan, USA og Tyskland.

I likhet med den sørafrikanske har også den brasilianske flere endringer i spike-proteinet. Den kan også være vanskeligere å gjenkjenne for antistoffene.

Det er foreløpig ingen tegn til at vaksinene ikke skal fungere, men endringene kan gjøre dem mindre effektive.

Over 215.000 mennesker har dødd med covid-19 i Brasil. Bare USA har flere døde.

Vaksineringen i Brasil startet i forrige uke, men utrullingen har støtt på problemer. Det har vært flere demonstrasjoner mot president Jair Bolsonaro og hans håndtering av pandemien.

Vaksinering er obligatorisk, men Bolsonaro har selv sagt at han ikke vil ta vaksinen.

– Hvis vi ser på Pfizer-kontrakten, er det veldig klart: De tar ikke ansvar for bivirkninger. Om du forvandles til en krokodille, er det ditt problem. Hvis du blir supermenneske, hvis kvinner får skjegg, hvis menn begynner å snakke med feminin stemme, vil de ikke ha noe å gjøre med det, sa han i desember.

Vaksinen kan justeres

Det er foreløpig en del usikkerhet knyttet til de nye mutasjonene, og det vil komme flere.

Folkehelseinstituttet sier de følger med på alle endringer, både i Norge og i utlandet.

– Vi følger særlig med på endringer i dette spike-proteinet som er taggen på viruset, fordi den er så viktig for virusets evne til å smitte mennesker. Det er også det området de fleste vaksinene har som angrepspunkt. Skjer det større endringer der, kan det få betydning for smittsomheten. Teoretisk sett kan det også gjøre tester mindre følsomme og vaksinasjon mindre effektivt, men så langt er dette bare hypoteser, sier avdelingsdirektør Line Vold.

Det er også oppdaget nye mutasjoner i California i USA, og i fjor bestemte Danmark seg for å avlive all oppdrettsmink av frykt for en mutasjon som kunne hoppe fra dyr til mennesker.

Akkurat nå er det mutasjonene fra Sør-Afrika og Brasil som bekymrer mest, sa bioteknolog Sigrid Bratlie da hun gjestet NRKs vitenskapsmagasin Abels Tårn fredag.

Bratlie viste til mutasjonen som gjør at viruset kan klare å lure antistoffene.

– Nøkkelen har blitt så forskjellig, så antistoffene klarer ikke å gjenkjenne det lenger, sier hun.

Det er en viss mulighet for at koronaviruset blir som influensaviruset, og kommer tilbake i en ny mutert variant hvert år. Det vil også kreve nye vaksiner fortløpende.

– En av fordelene til de nye typene vaksine, som er basert på RNA, er at de er forholdsvis enkle å gjøre om på. Så man kan endre vaksinen til å matche den nye virusvarianten. Det kan man gjøre på noen uker – i teorien, sier Bratlie.

• Les: Studier: Vaksinen kan beskytte dårligere mot nye koronavarianter