AstraZeneca: Derfor får dere mindre vaksiner

– Hadde EU inngått avtale med oss tre måneder tidligere, så ville vi nå ha greid å fjerne barnesykdommene fra produksjonssystemet, sier sjefen i AstraZeneca, Pascal Soriot, til den italienske avisen La Repubblica.

EU har i de siste dagene lagt betydelig press på AstraZeneca. Selskapet har informert EU-kommisjonen om hvor skoen trykker, men dette har blitt holdt hemmelig.

Nå går altså toppsjefen i selskapet ut i La Repubblica for å forklare seg.

– Selvfølgelig er vi alle lei oss. Vi ønsker å kunne produsere mer. Vi arbeider nå døgnet rundt for å ordne opp i dette, sier Soriot.

Det sjefen i AstraZeneca er klokkeklar på, er at de aldri har garantert leveranser til EU.

– I kontrakten står det at vi skal gjøre så godt vi kan, men vi gir ingen garantier, sier Soriot.

Vesentlig reduksjon

AstraZeneca kommer til å levere langt mindre vaksine til EU og Norge enn tidligere antydet. Frafallet er betydelig. Norge skulle i februar få i overkant av 1,1 millioner doser. Fasiten blir litt i overkant av 170.000.

– Utfordringen er at dette var en av leveransene vi var trygge på. De sa at dette kunne skje, men vi trodde ikke at dette skulle skje med dem, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til NRK.

Høie mener selskapet burde informert om forsinkelsene på et tidligere tidspunkt.

– Slik vi forstår situasjonen skyldes forsinkelsen fra AstraZeneca begrenset utbytte i produksjonen hos selskapets europeiske underleverandør. Utbyttet har trolig vært bedre i produksjonslinjer som forsyner andre markeder. Selskapet har imidlertid vært for sent ute med å informere de europeiske landene om sine leveringsprognoser. Det er kritikkverdig, sier Høie.

Frafallet av de store leveransene i februar gjør at Norge ikke greier å nå målet om å beskytte de spesielt utsatte gruppene innen påske.

– Det blir en forsinkelse. Det er ikke mer enn det. Vi vil ende opp med å få dosene vi skal få, men det vil skje senere, sier smitteverndirektør i Folkehelseinstituttet, Geir Bukholm til NRK.

Reaktor- og filterproblemer

AstraZeneca lager vaksinen i store såkalte bioreaktorer. De største har et volum på 2000 liter. Inne i disse reaktorene er det kunstige menneskeceller. Disse cellene blir infisert av viruset selskapet bruker i vaksinen. Cellene masseproduserer så vaksineviruset.

AstraZeneca produserer vaksinen en rekke forskjellige steder i verden. I Europa foregår produksjonen i to fabrikker i Belgia og Nederland.

Hvor mye vaksine de får ut av biorektorene varierer mye. Selskapet opplyser at den dårligste produksjonslinjen bare leverer en tredel av det den beste linjen gjør.

Problemene de opplever er knyttet både til selve biorektoren og til de mange rense- og filtreringsstegene som kommer i etterkant.

– I Belgia har vi et anlegg med høy kapasitet der problemene ser ut til å være knyttet til filtreringen, opplyser Soriot.

– Vi tror vi har løst produksjonsproblemene nå, men vi har kommet to måneder på etterskudd, legger Soriot til.

Bedre for britene

AstraZeneca opplyser at det også oppsto problemer da storskalaproduksjon startet i Storbritannia, men at det stort sett går bra der nå.

– Kontrakten med Storbritannia ble signert tre måneder før vi sluttførte avtalen med EU. Så i Storbritannia har vi hatt tre ekstra måneder til å ordne problemene. Der har vi nå god produksjon. Når det gjelder EU, så ligger vi tre måneder bak i den løypa, sier Soriot.

Kan ikke levere fra Storbritannia

Soriot avviser at det blir mulig å sende vaksiner fra Storbritannia til Europa.

– Vi signerte kontrakten med britene i juni, og med EU tre måneder senere. Den britiske regjeringen sa at vaksiner produsert i Storbritannia skulle leveres i deres eget land. I bunn og grunn er det slik det er. I avtalen med EU så er det nevnt at produksjonskapasiteten i Storbritannia kunne komme EU til gode, men først i en senere fase, sier Soriot.

Sjefen i AstraZeneca mener det er naturlig at britene skal ha førsteretten til produksjon som foregår i deres eget land. Vaksinen ble utviklet av britiske Oxford University som også var de første til å sette vaksinen i produksjon i tett samarbeid med den britiske regjeringen.

– Så raskt vi kan så vil vi hjelpe EU. Som selskap er vi halvt britiske halvt svenske. Vi er et globalt selskap, men vi er like mye europeiske som vi er britiske, sier Soriot.