Urix forklarer

Disse slåss mot IS i Mosul og om makten etterpå

IS-leder Abu Bakr al-Baghdadi har talt for første gang på rundt ett år. Han kaller sine motstandere sjiamuslimer, vestlige korsfarere og de sunnimuslimske, "frafalne" landene Tyrkia og Saudi-Arabia. Hvem er det egentlig som slåss mot IS i Mosul?

Mosul

Sivile bærer et hvitt flagg forbi irakiske spesialsoldater i det østlige Gogjali-distriktet i Mosul.

Foto: Marko Drobnjakovic / Ap

Al-Baghdadi har rett i at det er mangeartet koalisjon som nå står ved Mosuls porter, selv om de færreste ville være enig hans beskrivelse av dem.

Her er en oversikt over de forskjellige styrkene som nå enten omringer eller holder på å rykke inn i det som er IS` aller viktigste by:

1. Irakiske regjeringssoldater

CTS-soldater i utkanten av Mosul

CTS-soldater i utkanten av Mosul.

Foto: BULENT KILIC / Afp

Spydspissen er CTS, Counter-Terrorism Service. Det er en organisasjon som er trent opp av amerikanerne og er lagt direkte under statsministerens kontor.

Den anses for å være effektiv, lite sekterisk og har ledet an i offensiven i de andre byene på vei mot Mosul.

Resten av den irakiske hæren er derimot tyngre organisert og mindre profesjonell. Den led et ydmykende nederlag da IS inntok byen.

2. Kurdiske militssoldater

Østsiden av Mosul, hvor kampene nå raser, var i stor grad bebodd av kurdere, men Mosul tilhører ikke de kurdiske selvstyreområdene.

De kurdiske militsene, kjent som peshmerga, skal etter planen ikke inn i selve byen, men holde områdene nord for byen.

De har også mye og bevise og kanskje hevne etter nederlaget de også led under IS` offensiv for to år siden. De ble jaget av gårde sammen med den kurdiske delen av befolkningen.

3. Sjiamuslimske militser

Dette er den mest kontroversielle delen, og den som spiller mest inn i IS-propagandaen om at dette er en krig mellom sunni- og sjiamuslimer.

Etter at IS rykket fram mot hovedstaden Bagdad mobiliserte de religiøse lærde, irakiske myndigheter og Iran sjiamuslimske menn i stridsalder og organiserte dem i grupper, kjent som Hashd al-Shabi (Popular Mobilization Forces).

Mange av dem eksisterte fra før og har et dårlig rykte blant landets sunnimuslimer. De blir beskyldt for både diskriminering og overgrep. Heller ikke disse skal etter planen inn i byen, men rykker fram sør og vest for Mosul.

4. Sunnimuslimske militser

Disse slåss mer på hjemmebane, og kan hvis myndighetene tillater det, spille en viktig rolle i stabiliseringen etterpå.

De er kjent som Hasd al-Ashari og har kanskje 15 000 under våpen. De har fått noe trening av amerikanerne. Det er stammer som har tilhørighet i området, men som står mot IS.

USA har tidligere brukt stammekrigere med hell, men dette ble ikke fulgt opp av myndighetene i Bagdad etter at amerikanerne trakk seg ut.

5. Tyrkia og den tidligere guvernøren

Mosul har også en tyrkisk-ættet minoritet, og byen var lenge en del av det ottomanske imperium. Den sees også på som en del av Tyrkias interessesfære.

Tyrkia har en base inne i Irak, men får ikke lov til å delta i operasjonene. De har forsøkt å mobilisere rundt den tidligere guvernøren, Atheel Al-Nujaifi. Han er en kontroversiell politiker som har en arrestordre på seg fra Bagdad.

I alt regner man med at de har rundt 3000 sunniarabiske menn i en milits som slåss sammen med kurderne.

Mosul

Irakiske soldater tar dekning i Gogjali-distriktet i Mosul.

Foto: Marko Drobnjakovic / Ap

Flere konflikter – unike muligheter

Det mangler altså ikke på framtidige konflikter rundt og i Mosul. Aller først gjelder det overgrep på folk som beskyldes for å stå i ledtog med IS. Her er det mange som har motiv og anledning. Og de første anklagene om at dette skjer har allerede kommet.

Ekstra farlig blir det hvis de sjiamuslimske militsene fra sør begår overgrep i nord.

Men det er også andre underliggende konflikter som kan blusse opp når IS er slått i Mosul.

  • Tyrkia mot sjiamuslimske militser. Begge har interesser i å beskytte i byen Tal Afar nordvest for Mosul.
  • Kurdiske regionalmyndigheter mot Bagdad. Det er foreløpig et godt samarbeid dem imellom. Men et stort spørsmål er hva som kommer til å skje med styret av oljerike Kirkuk som formelt ligger under Bagdad, men som kurderne har kontroll på og gjør krav på. De sjiamuslimske militsene kan også bli involvert i dette.
  • Kurdere og sunniarabere i Mosul. Vil peshmerga-styrkene holde seg ute, eller vil de gå inn i byen for å støtte sine egne når IS er ute?
  • Maktkamp mellom sunniarabiske stammer om innflytelse i et Mosul uten IS. Spørsmålet knyttes også opp mot den tidligere guvernørens rolle.
  • Kurdere mot kurdere. De har vært forenet i kampen mot IS og ytre fiender, men det er dype splittelser internt. Her vil konflikten i Syria og kurderne der være en faktor.
  • IS vil antakelig ikke forsvinne helt, og kan gå over til terrorangrep og forsøke å splitte og forsterke de nevnte konfliktene.

Men på tross av alle disse mulige konfliktene, har myndighetene i Bagdad også en unik mulighet til å bygge et nytt og mer raust og inkluderende Irak ut fra den fellesskapsfølelsen som slaget om Mosul skaper.

Det ville i så fall være den egentlige seieren over IS.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt