Slaget om Mosul: Dette er de fem ubesvarte spørsmålene

Det er ingen tvil hvor mye dette slaget om Mosul betyr for Irak og Iraks ledere. Det handler om å gjenerobre landet og selvrespekten etter at de ble jaget fra byen for nå over to år siden.

Iraks statsminister Haider Al-Abadi stilte opp i full kamuflasjeuniform på irakisk TV og sa at IS hadde valget om å overgi seg eller dø.

Det bildet av den krigskledde statsministeren ikke forteller, er at han er bare en av mange som bestemmer hva som skal skje i de avgjørende dagene og ukene som nå kommer.

Det er fortsatt mange ubesvarte spørsmål.

1. Hvor sterke er IS forsvarslinjer?

De første svarene på dette har vi fått etter at soldatene rykket inn ved den østlige bygrensen i dag og i går.

BBCs Ian Panell følger de irakiske styrkenes innrykking og forteller om svært harde kamper. De blir møtt med granatild og håndvåpen ild.

En irakiske general sier til nyhetsbyrået Ap at IS også har bygget opp sementmurer og at de legger ut bomber langs veiene.

Dette er den delen av byen som ligger på østsiden av Tigris hvor det tidligere bodde mange kurdere. Det antas at forsvarslinjene er sterkere på vestsiden som har en hovedsakelig sunniarabisk befolkning.

2. Hvem gjør hva på koalisjonssiden?

Det er den irakiske elitestyrken kjent som kjent som CTS på engelsk, Counter-Terrorism Service, som leder an. Den er trent opp av den amerikanske hæren og ligger direkte under statsministerens kontroll.

Styrken har ledet an i alle offensiver det siste året og sees på som forholdsvis effektiv.

Men de er ikke alene, og kan heller ikke ta så stor by på egen hånd. Fra nord rykker de kurdiske peshmerga-militsene fram som ligger under de kurdiske regionalmyndighetenes ledelse.

Fra sør kommer de sjiamuslimske militsene, som har vært beskyldt for overgrep mot den sunnimuslimske befolkningen etter tidligere offensiver på veien opp mot Mosul.

Ingen av disse skal etter planen rykke inn i byen, men bidra til å omringe den.

Spørsmålet er likevel om den rollefordelingen holder dersom krigen trekker ut? Det kan den godt gjøre.

3. Hvor lang tid vil det ta?

Det vi ser nå er forpostfektninger. Etter dette å dømme, venter en hard og lang kamp om byen.

Hvis IS opprettholder dette nivået og blir værende for å slåss, vil de irakiske styrkene måtte ta gate for gate og bydel for bydel. Selv om IS ikke har soldater nok til å yte motstand i det uendelige, vil de kunne sørge for at prisen blir høy.

Og selv om de irakiske styrkene rundt byen har et overlegent antall soldater, er det langt fra sikkert de har nok styrker til å sikre og holde områdene de overtar.

Dette kan derfor ende opp som en lang bygeriljakrig dersom IS ikke bukker under for presset de nå utsettes for.

4. Hva med storpolitikken

En av grunnene til at offensiven mot Mosul kom så sent i gang, var at det var mange rivninger og kryssende interesser i koalisjonen som kjemper mot IS. De har særlig kommet til overflaten mellom Irak og Tyrkia.

Tyrkia ønsker å delta, men blir holdt tilbake.

Ankara og Bagdad har vært i ordkrig i forkant av offensiven, og det er særlig spent rundt byen Tal Afar utenfor Mosul.

Den har vært dominert av en tyrkisk-ættet minoritet i Irak, men også av mange sjiamuslimer.

Flere av sjiamilitsene sier de er på vei dit, og det kan i verste fall føre til en åpen konflikt med Tyrkia. Tyrkia forsterker nå sin militære tilstedeværelse ved den irakiske grensen. Sjiamilitsene er støttet og delvis trent opp av Iran,

Dernest er amerikanerne tett involvert, og dette kan ikke sees isolert fra krigen i Syria.

Der venter man på en ny amerikansk strategi etter presidentvalget og forholdet til Russland er som kjent svært vanskelig.

Russerne samler nå en marineflotilje i Middelhavet og ruster opp i Syria. De har også avbrutt alle fredsforhandlingene. Det gjør at det som kommer etter Mosul, blir vel så viktig som det som skjer akkurat nå.

5. Hva med sivilbefolkningen?

Det spiller liten rolle for de over en million sivile som nå sitter fast i kryssilden i Mosul og de omkringliggende områdene. De er underlagt IS' terrorvelde på den ene siden. FN hevder IS forsøkte å transportere 25.000 sivile inn til Mosul for å bruke dem som levende skjold. De står også foran en mulig lang beleiring av byen.

De sivile tapene har vært begrenset som følge av den amerikanske koalisjonens bombinger.

Men de har hendt, for eksempel rapporterer avisa The Guardian om at åtte sivile, inkludert tre barn ble drept nylig.

De siviles situasjon vil forverre seg nå som krigen beveger seg inn i tettere befolkede områdene.