Ksenia Sobtsjak
Ksenia Sobtsjak (37) er nykommer i politikken, men kommer fra en politisk kjent familie. Hennes far, Anatolij Sobtsjak, var borgermester i St. Petersburg og en av de sentrale russiske politikerne etter at Sovjetunionen falt sammen i 1991. Han ble også regnet som mentor for Vladimir Putin, som datteren nå utfordrer.
Sobtsjak er blitt beskrevet som Russlands svar på Paris Hilton på grunn av sin status som TV-kjendis, skuespiller og blogger – med en glamorøs livsstil.
37-åringen arbeider for den uavhengige TV-stasjonen Dozjd og har vist seg som en kandidat som ikke er redd for å snakke presidentens saker – som ryktes å være hennes gudfar – midt imot.
Sobtsjak, som stiller for et borgerrettsparti, er en av få som har tatt opp den russiske annekteringen av Krim som tema i valgkampen. Hun støtter likekjønnede ekteskap, noe som provoserer mange russere og ikke minst den ortodokse kirken. Og hun har i likhet med par av de andre kandidatene gjort kampen mot korrupsjon, som opptar mange russere, som en av sine hovedsaker.
Sobtsjaks synspunkter er for liberale for mange russere.
Den unge presidentkandidaten innrømmer at hun ikke kommer til å få så mange stemmer denne gangen, men sier at hennes egentlige mål er det neste valget i 2024.
- Les:
Meningsmålinger viser at hun kan få om lag 1-2 prosent av stemmene.
Sobtsjak har møtt anklager om at hun egentlig ikke er imot Putin, gitt båndene mellom dem, men stiller for at presidentvalget skal fremstå som mer demokratisk og reelt. Og ikke minst for å splitte den liberale opposisjonen. Dette benekter Sobtsjak på det sterkeste.
- Les mer:
Pavel Grudinin
Mangemillionæren Pavel Grudinin er også en nykommer. Han stiller – tross sin store formue og forretningsbakgrunn – som kandidat for Kommunistpartiet. På kort tid er han blitt svært populær og regnes som en av valgkampens overraskelser.
Grudinin går under kallenavnet «jordbærkongen».
Den landbruksutdannede Grudinin er hovedeier av «Lenins statsfarm». Mens de fleste kollektivbrukene utenfor hovedstaden ble lagt ned og landområdene solgt til private eiendomsutviklere etter kommunismens fall, ble den statlige gigantfarmen sør for Moskva omdannet til en privat, moderne bedrift som har klart seg svært bra.
Selv om landbruksvirksomheten fortsatt er en sentral del, kommer den største fortjenesten fra kjøp og salg av landområder.
Grudinin var i mange år medlem av Russlands enhet, som er president Vladimir Putins parti, men har de siste årene vært en åpenlys kritiker av landets politiske og økonomiske system og retning. Han er likevel svært forsiktig med å angripe president Putin direkte.
– Jeg vil ikke si at jeg stiller mot Putin. Jeg står for en ulik vei videre for landets utvikling, sa han i januar.
57-åringen blir den første, nye presidentkandidaten for Kommunistpartiet på 14 år og tar over etter veteranen Gennadij Ziuganov. Partiet har som ambisjon om å fornye seg og trekke til seg nye velgergrupper.
Grudinin ikke helt etter Kommunistpartiets vanlige mal, han avviser flere av kommunismens tradisjonelle grunnleggende prinsipper, som forbudet mot privat eiendomsrett, og er stolt over å ha lykkes i det postkommunistiske Russland.
Han prediker at penger som er tjent, må føres tilbake til folket gjennom investeringer i skole, boliger og infrastruktur og viser gjerne frem teorien i praksis. Og han betaler sine arbeidere høyere lønninger enn det som er vanlig. Dette gjør at Kommunistpartiet er komfortable med å ha en kapitalist som frontfigur.
Pavel Grudinin har blitt svært populær, og Kreml sies å være redd for hans stigende popularitet. De frykter at anti-Putin-stemmene vil gå til ham, gitt at den fremste Putin-utfordreren Aleksej Navalnyj er nektet å stille i valget. Hans budskap har også vist seg å fenge unge velgere.
Meningsmålinger viser at han vil få rundt 7 prosent av stemmene, mens enkelte analytikere spår større suksess.
Russiske statskontrollerte medier har allerede vært ute med saker om at Grudinin skal ha ført en del av sin formue ut av landet, blant annet til Sveits. Dette settes i sammenheng med at Kreml ser på ham som en mulig fremtidig Putin-utfordrer.
Hør podkasten:
Vladimir Zjirinovskij
Vladimir Zjirinovskij er fortsatt en fargeklatt i russisk politikk.
Høyrepopulisten har i årtier ledet Russlands liberaldemokratiske parti, som verken er spesielt liberalt eller demokratisk, men derimot nasjonalistisk.
Zjirinovskij, som fremdeles er representant i statsdumaen, har deltatt i til sammen fem tidligere presidentvalg. Hans beste resultat frem til nå er da han fikk ni prosent av stemmene.
71-åringen er internasjonalt best kjent for sine kraftfulle uttalelser, som gjerne har et antiamerikansk, antiliberalt og antikommunistisk budskap. Selv om han politisk er litt mindre i vinden enn tidligere, evner han fortsatt å skape overskrifter med opptredener i russiske TV-show eller med sine lange tirader i dumaen.
Han regnes – til tross for at han tilhører et annet parti og stiller som motkandidat – som en av Putins trofaste politiske støttespillere og partiet hans stemmer stort sett i tråd med Kremls ønsker.
Det er ventet at Zjirinovskij får rundt fem prosent av stemmene i årets valg.
Se Urix forklarer:
Les:
Grigorij Javlinskij
Grigorij Javlinskij er en veteran fra den liberale opposisjonen og representerer partiet Jabloko.
Økonomen med doktorgrad og fortid i det sovjetiske byråkratiet var sentral i reformeringen av den sovjetiske planøkonomien og siden overgangen til markedsøkonomi.
Han har under Putins styre kjempet for økt politisk frihet og en mer liberal økonomisk politikk. Han er sterkt kritisk til den russiske annekteringen av Krim-halvøya og den russiske krigføringen i Syria. Han regnes som sterk kritiker av presidenten, men sies til tross for dette å bli tolerert av Kreml.
Javlinskij stilte som kandidat i presidentvalgene i 1996 og 2000 og fikk begge gangene under 10 prosent av stemmene. I 2004 boikottet han valget fordi han mente det var lagt opp til valgjuks slik at Putin var sikret seieren. I 2012 var han utestengt fordi valgkommisjonen nektet å godkjenne ham. Han mener støtten til de store anti-Putin-demonstrasjonene som da pågikk var årsaken.
Hans velgerskare er i hovedsak voksne, liberale og høyt utdannede russere i de store byene.
Boris Titov
Boris Titov, som representerer det næringslivsvennlige Vekstpartiet, stiller i sitt første presidentvalg, uten illusjoner.
– Ingen er i tvil om hvem som kommer til å vinne, sa Titov i februar.
Boris Titov regnes som en ren næringslivskandidat. Han sier at hans mål er å overbevise de styrende om at den russiske økonomien og politikken må reformeres, og kjemper for et mer næringsvennlig Russland.
Selv om han i hovedsak støtter Putins utenrikspolitikk, inkludert annekteringen av Krim, taler han sterkt for en normalisering av forholdet til Vesten for å skape stabile forhold for den russiske økonomien. Russland er som kjent rammet av en rekke internasjonale sanksjoner.
Selv har Titov gjort gode penger på handel av gjødsel og kjemiske produkter. Hans familie eier en velkjent vingård i Krasnodar sør i Russland.
Maksim Surajkin
39-åringen Maksim Surajkin representerer Russiske kommunister, et mindre kommunistparti som Surajkin dannet etter å ha brutt med det store Kommunistpartiet. Han havnet også i retten, beskyldt for å stjele partiets velkjente symboler.
Surajkin, som er utdannet ingeniør, drev et mindre datafirma før han kastet seg inn i politikken. I 2010 stilte han som guvernørkandidat i Nizjnij Novgorod, men fikk kun 2 prosent av stemmene.
I valgkampen har han gjort seg bemerket med sterke personangrep.
– Jeg skal knuse kjeven din, ditt avskum, ropte Surajkin under en tv-debatt til debattanten som stilte for Kommunistpartiet.
Sergej Baburin
Sergej Baburin er den siste av Putins utfordrere og representerer partiet Folkeunionen som er et nasjonalistisk parti.
Baburin hadde en sentral rolle i russisk politikk på 1990-tallet og var en av dem som stemte mot oppløsningen av Sovjetunionen.
Han var også sentral i parlamentsopprøret mot den russiske presidenten Boris Jeltsin i 1993, som endte med at væpnede styrker ble satt inn mot parlamentsbygningen for å tvinge parlamentarikerne som hadde utnevnt sin egen president i kne.
I 2007, etter at han ikke ble gjenvalgt til dumaen, gikk Baburin ut av politikken og ble rektor for ett av hovedstadens universiteter.
- Les:
Den som ikke får stille
Aleksej Navalnyj er ikke med på listen over Putins utfordrere. Russlands fremste opposisjonspolitiker ble til slutt nektet å stille i presidentvalget.
- Les:
Årsaken er en betinget dom i en sak som ifølge ham selv er politisk motivert. Han ble dømt for underslag, men hevder hardnakket at regimet står bak.
Navalny er en kompromissløs kritiker av Vladimir Putin og hans regime, og var med på å organisere de store anti-Putin-protestene i Moskva i 2011 og 2012.
41-åringen gjorde seg bemerket for alvor da han fikk 27 prosent av stemmene i borgermestervalget i Moskva i 2013. Etter det har han blitt regnet som en farlig utfordrer.
- Les:
Putin, som nekter å omtale motstanderen ved navn, har svart med å kalle Navalnyj «ekstremist» og «oppvigler».
Tidligere i år ble han arrestert nok en gang for å gjennomføre en protestaksjon som myndighetene ikke hadde godkjent.
- Les:
Det siste året reiste han Russland rundt for å bygge opp en grasrotbevegelse som kunne støtte ham i presidentvalget. Da valgnekten kom, har han oppfordret velgerne til ikke å stemme.