Dette har Muammar al-Gaddafi til å forsvare sitt regime med

Verden spør seg med hvilken militær kraft Muammar al-Gaddafi kan tenkes å slå tilbake mot sin egen befolkning.

Det er i dag meldt om bombing av byene Brega og Ajdabiyah øst i landet, hvor regimet for noen dager siden mistet kontrollen.

• Les: Gaddafi-styrkar bombar fleire byar

Forsvaret splittet

Muammar al-Gaddafi selv kom til makten gjennom et militærkupp i 1969, hvor han ledet en yngre gruppe offiserer som benyttet sjansen til maktovertakelse mens den daværende kongen Idris 1 var i utlandet.

For å hindre en tilsvarende trussel mot seg selv og sitt regime, har Gaddafi sørget for å holde det offisielle libyske forsvaret svakt og oppsplittet.

Det libyske samfunnet er fortsatt - etter 50 år som én nasjon - til dels delt etter klaner, stammer og regioner. De største klanene har hatt hver sin representant i landets ledende militære organ.

Men de viktigste posisjonene er besatt av lojale personer tilhørende Gaddafis egen klan, som har den reelle makten.

Ved siden av den offisielle forsvarsstrukturen, er det også bygget opp væpnede grupper under kommando av de såkalte revolusjonsrådene. Dette er råd av Gaddafi-lojale som skal forsvare den såkalte revolusjonen fra 1969.

• Bakgrunn: Styrt etter Gaddafis grønne

Rådene fungerer som en blanding av etterretningsvesen og forsvarsorganer, og har vært bærebjelken for regimet og den indre sikkerheten. Militsene har stått for mange av Gaddafi-regimets handlinger som gjør seg dårlig i dagslys.

- Siden midten av 1970-tallet, har han hamret inn at deres skjebne er knyttet til hans, og at de vil leve og dø sammen med ham, sier professor Mansour El-Kikhia ved University of Texas til Reuters.

El-Kikhia har forfattet flere bøker om Libya og Gaddafis regime.

• Les: Gaddafi: Jeg har ikke makten i Libya
• Les: - Hele folket elsker meg

Avhoppere

Ingen vet nøyaktig hvor mange soldater og offiserer som fortsatt er lojale mot Gaddafi.

Rapporter om soldater som har desertert og sluttet seg til folkeopprørerne er mange. I enkelte byer er det avhoppede offiserer som nå leder an i kampen og for å forsvare områder som er under opprørernes kontroll.

• Les: Opprørshæren vokser time for time

Det spekuleres blant annet i om hærsjefen, general Abu Bakr Younus Jaber, som deltok i militærkuppet i 1969 har skiftet side.

Libya-kjennere mener også å se et mønster, hvor avhoppingen skjer etter klantilhørighet. En stor og betydningsful klanen har vendt seg mot Gaddafi, andre mindre klaner har også gjort det samme - mens andre velger å stå lojale med Gaddafi.

• Les: - Ingen klar til å overta etter Gaddafi

Samtidig sier flere av analytikerne til Reuters at det er tvilsomt om brorparten av de samlede libyske styrkene vil svikte regimet, og at de militære maktmidlene fortsatt vil være under regimets kontroll en god stund til.

Utrangert utstyr

Mye av det libyske forsvarsmateriellet er antatt å være svært umoderne og til dels utdatert. Mye stammer fra 1970- og 1980-tallet.

FN-sanksjonene som ble innført mot landet etter Lockerbie-sprengingen i 1988, inkludert forbud mot våpensalg, gjorde at landet var forhindret i å fornye det som etterhvert ble utgått på dato.

Inntil den kalde krigens slutt var Libya definert som en alliert av Sovjetunionen og fiende av Vesten, og det meste av forsvarsmateriellet har dermed vært produsert i den tidligere østblokken.

Selv om det har vært et storstilt salg til Libya fra europeiske våpen- og forsvarprodusenter etter at sanksjonene ble opphevet i 2003/2004, har ikke det veid opp for behovet for modernisering.

Det sies at enhetene som er best og mest profesjonelt utstyrt, er brigadene som ledes av sønnene Khamis (hæren) og Mutassim (presidentgarden).

• Bakgrunn: Dette er Gaddafis sønner og døtre

Men som Midtøsten-analytiker David Hartwell i det internasjonale sikkerhetskonsulentselskapet IHS Jane konkluderer:

- Mye gammelt, men likevel dødelig.

Nyhetsbyrået Reuters har forsøkte å samle sammen en oversikt over det libyske forsvaret, basert på tilgjengelig informasjon.

Hæren

• Soldater og offiserer: 50.000 inkludert vel 25.000 vernepliktige
• Stridsvogner: 2205
• Lettere stridsvogner: 1000
• Rekognoseringskjøretøy: 120
• Pansret personellkjøretøy: 945
• Bombekastere: 500
• Kanoner: 2421
• luftvernkanon: Minimum 424

Et anslag er at Gaddafi støtter seg til en 10-12.000 soldater og offiserer som er lojale til ham. Den 32. brigade, som ledes av sønnen Khamis som er yrkesoffiser, regnes som den mest lojale - og trolig den siste som faller.

Khamis-brigaden er også den som skal være best og mest moderne utstyrt. I tillegg kommer en spesialbrigade innnenfor presidentgarden som ledes av sønnen Mutassim - som er landets sikkerhetsrådgiver.

Det er fortsatt ukjent hvor mange afrikanske leiesoldater som befinner seg i Libya, og om regimet fortsatt henter inn nye.

Utfordringen for opprørerne er at de mangler helt og holdent en enhetlig beslutningsstruktur, ja noen som helst form for sentral kommando. Spørsmålet er om de makter å holde sammen og forsvare erobret territorier.

• Les: De skal ofre livet for Gaddafi

Flyvåpenet

• Soldater og offiserer: 18.000
• Kampfly/rekognoseringsfly/taktiske jagerfly: 374 13 franske og resten russiske)
• Helikoptre: 35 kamphelikoptre og 85 transporthelikoptre.
• Luftforsvarsraketter:: Minimum 216

At Gaddafi-regimet kan komme til å bombe sin egen befolkning fra luften, er fortsatt en bekymring hos det internasjonale samfunnet. Derfor er innføringen av en flyforbudssone over Libya fortsatt et diskusjonstema.

Samtidig anses bruk av flyvåpenet og angrep fra luften som den eneste måten regimet kan klare å gjenerobre Benghazi og andre byer på.

Militæranalytikere er likevel svært usikre på hvor mange av Libyas kampfly som er flybare og kan tåle en strid. Størsteparten av flyflåten er gammel og utrangert.

Tre av de moderne franske kampflyene er satt ut av spill, to er nå på Malta etter at pilotene nektet å følge ordre om å bombe sitt eget folk og fikk lande «hos naboen». Det tredje styrtet i ørkenen, etter at en offiser regelrett hoppet ut av flyet for å unngå å følge ordre om å bombe Benghazi.

• Les: – Piloter søker asyl på Malta

Det er også usikkerhet hvor mange egne jagerflypiloter Libya har. Deler av pilotstammen har vært innleid, og nye mannskap i den nåværende situasjonen kan vel være vanskelig å rekruttere.

Analytikere er enige om at det libyske luftforsvaret ikke utgjør noen trussel mot andre lands kampfly - som regnes som teknologisk overlegne, skulle det komme til en konfrontasjon i forbindelse med en internasjonal flyforbudssone.

Derimot kan bombeflyene «gjøre jobben» hvis regimet tenker på å bombe landets oljeinstallasjoner, ikke minst de som nå er i opprørernes «varetekt».

Marinen

• Soldater og offiserer: 8000 inkludert kystvakt.
• Ubåter: 2
• Større marinefartøy: 3
• Mindre marinefartøy og patruljeringsfartøy: 14

Analytikere tviler på om noen av ubåtene er i funksjon, den ene skal allerede ha gått i opplag i 2003, og den andre er det ingen som har offentlig informasjon om lenger.

Kjemiske våpen

For å slippe ut av den internasjonale isolasjonen, tilbød Libya i kjøpvannet av Irak-krigen i 2003 å avbryte sitt program for å utvikle masseødeleggelsesvåpen, inkludert atomvåpen og kjemiske og biologiske våpen.

Ifølge Organisation for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW) har Libya fortsatt et lager av 9,5 tonn sennepsgass gjemt unna et sted i den libyske ørken, men skal ikke være i stand til å få distribuert dette.