Hopp til innhold

Jagland om Ukraina-konflikten: – Viktig å skjønne hva som skjer

Thorbjørn Jagland sier situasjonen mellom Nato og Russland kunne vært annerledes hvis vestlige ledere handlet annerledes i forrige Ukraina-konflikt.

Jagland på Debatten

Thorbjørn Jagland på Debatten i kveld.

Foto: NRK

– Vi er nå kommet dit hen at Russland når som helst kan komme til å starte et angrep på Ukraina. Jeg vil si at det er skarpere enn tidligere, sier president Joe Bidens talsperson Jen Psaki.

USA holder «alle muligheter åpne» når det gjelder måten en vil svare på et angrep mot Ukraina, sier Psaki. Dermed er situasjonen i Ukraina mer anspent enn på lenge.

Tidligere leder for Europarådet og tidligere statsminister Thorbjørn Jagland mener at konflikten i Ukraina handler om mistillit mellom Nato og Russland, som har bygget seg opp de siste 20 årene.

– Jeg tror det er viktig å ikke forstå hva de gjør, men å skjønne hva som skjer, begynner Jagland, og viser til Russlands handlinger.

Russland har den siste tiden samlet store militære styrker rundt Ukraina og på Krim-halvøya, som har vært okkupert av Russland siden 2014.

Både Nato og USA har advart Russland mot å gjøre nye framstøt mot Ukraina, noe Ukraina frykter vil skje.

Det kan bli storkrig i Europa. Hva bør og hva kan lille Norge gjøre?

Det kan bli storkrig i Europa. Hva bør og hva kan lille Norge gjøre?

Mener det kunne vært annerledes

Jagland påpeker at spliden mellom Nato og Russland går langt tilbake i tid, og at en gjensidig mistillit har bygget seg opp spesielt de siste 20 årene, da begge parter har begått folkerettsbrudd.

– Hvis de vestlige lederne hadde handlet annerledes, hvis man hadde oppfordret de nye makthavenre i Kiev til å berolige russerne om baseavtalen, og å ikke frata russisktalende befolkningen sine språklige rettigheter, så kunne dette blitt annerledes, sier Jagland.

Tidligere utenriksminister og utenrikspolitisk talsperson i Høyre, Ine Eriksen Søreide, kaller Jaglands uttalelser «oppsiktsvekkende».

– Jagland tar interessesfærepolitikken til Russland og sier at «den må vi forstå». Den tar alle vestlige land klart avstand fra. Den betyr at Russland mener at de skal kunne bestemme hvordan utviklingen skal være i sine nærområder, sier Søreide.

– Problemet med den tankegangen er at det er umulig for vestlige land å akseptere at et land skal ha vetorett eller bestemme den sikkerhetspolitiske orienteringen til et annet land, fortsetter hun.

Jagland svarer at han ikke aksepterer russernes holdning, men at det er viktig å forsøke å forstå holdningene.

 utenriksminister Antony Blinken

USAs utenriksminister Antony Blinken reiser til Kiev på onsdag

Foto: Joshua Roberts / Reuters

USAs utenriksminister skal til Kiev på onsdag

– Jeg er veldig bekymra for denne situasjonen. Vi har vært opptatt av å samarbeide med andre Nato-land. Vi ønsker jo at Russland skal komme til forhandlingsbordet og snakke. Det er positivt hvis det blir møter, men jeg er veldig bekymra, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.

Hun er for tiden i New York og deltar i møter i FNs sikkerhetsråd. Hun sier hun følger situasjonen tett hele tiden, og har diskutert den med sin albanske utenriksministerkollega.

– Det er veldig dramatisk når 100.000 soldater står klare rett utenfor Ukrainas grenser. Det er en trussel mot den sikkerhetspolitiske orden vi har hatt i Europa de siste årene, sier Huitfeldt.

Anniken Huitfeldt

Anniken Huitfeldt i New York.

Foto: Tove Bjørgaas / NRK

Huitfeldt kommenterer USAs uttalelser om at Russland «når som helst» kan angripe Ukraina.

Tidligere på tirsdag ble det meldt at utenriksminister Antony Blinken i USA skal møte sin russiske motpart Sergei Lavrov i Genève fredag. Målet er å finne en diplomatisk løsning på krisen i Ukraina.

– Blinken vil be Russland om å trappe ned virksomheten på grensa til Ukraina, sa en talsperson for det amerikanske utenriksdepartementet til AFP.

Før det skal Blinken møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj og utenriksminister Dmytro Kuleba i Kiev. Så skal Blinken til Tyskland, for å møte europeiske utenriksministre.

– Det er veldig viktig å bringe folk til bordet. Vi tror på dialog, og inviterte til videre dialog forrige uke, sier Huitfeldt om denne ukas planlagte møter.

Anspent situasjon

Situasjonen mellom Russland og Ukraina har vært anspent i flere uker. Bakteppet for konflikten er blant annet at Russland ikke ønsker at Ukraina skal bli medlem av Nato.

Før jul krevde Russland garantier for at Ukraina ikke ble medlem av forsvarsalliansen.

I tillegg til å påvirke stormaktene som forsøker å samtale med partene, påvirkes også land i nærområdet av konflikten.

I Hviterussland, som grenser til Ukraina, har russiske styrker ankommet for å gjennomføre en militærøvelse.

Ifølge Reuters har Polen økt trusselnivået for dataangrep etter at Ukraina ble rammet av dataangrep forrige uke.

Hjemmesidene til Ukrainske departementer og regjeringen forsvant. På et tidspunkt var det mulig å lese en dramatisk melding om persondata fra hackerne på denne siden:

«Ukrainere! Alle deres persondata har blitt slettet og er umulige å gjenopprette. All informasjon om dere har blitt offentlig. Vær engstelige og forberedt på det verste», stod det i meldingen, som var skrevet på ukrainsk, russisk og polsk.

SISTE NYTT

Siste nytt