Ukraina: Massivt dataangrep mot regjeringens nettsider

Et massivt dataangrep rammet fredag morgen hjemmesidene til den ukrainske regjeringen og flere departementer. Ukrainas utenriksdepartement vet foreløpig ikke hvem som står bak.

Ukraina er utsatt for massivt dataangrep, ifølge det ukrainske utenriksdepartementet.

Ukraina er utsatt for massivt dataangrep, ifølge det ukrainske utenriksdepartementet.

Foto: VALENTYN OGIRENKO / Reuters

Det ukrainske utenriksdepartementets hjemmeside var blant dem som forsvant.

Men på et tidspunkt var det mulig å lese en dramatisk melding om persondata fra hackerne på denne siden:

«Ukrainere! Alle deres persondata har blitt slettet og er umulige å gjenopprette. All informasjon om dere har blitt offentlig. Vær engstelige og forberedt på det verste», stod det i meldingen.

Beskjeden som hacerne la ut på hjemmesiden til det ukrainske utenriksdepartementet

Meldingen fra hackerne som ble lagt ut på hjemmesiden til det ukrainske utenriksdepartementet

Meldingen var skrevet på ukrainsk, russisk og polsk.

Nå sier ukrainske sikkerhetsmyndigheter at «ingen persondata ble lekket», ifølge nyhetsbyrået AFP.

For øyeblikket kommer det bare en beskjed om at «dette nettstedet er ikke tilgjengelig».

Hjemmesidene til Ukrainas beredskapsdepartement, utdanningsdepartementet og regjeringen gikk også ned. Flere av tjenestene som var nede skal nå være gjenopprettet.

Det ukrainske utenriksdepartementet i Kyiv.

Det ukrainske utenriksdepartementet. Bildet er sendt ut av departementets pressetjeneste i dag.

Foto: AP

Peker mot Russland

– Det er for tidlig å trekke konklusjoner om dataangrepet. Men det finnes mange eksempler på russiske angrep mot Ukraina i fortiden.

Det sier talsperson Oleh Nikolenko fra det ukrainske utenriksdepartementet, ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Denne uka har vært preget av intense samtaler mellom Russland, USA og Nato rundt konflikten i Ukraina.

Russland er misfornøyd med at deres krav om garanti mot Nato-utvidelse østover og fjerning av soldater og militært materiell i «nye» medlemsland, ble totalt avvist.

Møte i Nato-Russland rådet i Brussel 12. januar. Generalsekretær Jens Stoltenberg og Russlands viseutenriksminister Alexander Grusjko i midten.

Møte i Nato-Russland-rådet i Brussel 12. januar. Generalsekretær Jens Stoltenberg og Russlands viseutenriksminister Alexander Grusjko i midten. USAs viseutenriksminister Wendy Sherman t.v. og Russlands viseforsvarsminister Alexander Fomin t.h.

Foto: POOL / Reuters

Hevn for massakre av polakker under krigen?

Meldingen fra hackerne inneholder referanser til hendelser under andre verdenskrig.

Ukrainske ekstreme nasjonalister massakrerte titusener av polakker i Wolyn, eller Vohynia, i det som i dag er Vest-Ukraina.

Tallene varierer, fra rundt 20.000 til 100.000. Men det var rene henrettelser, ofte med landbruksredskaper som øks, høygaffel eller sigd.

– Her har dere for fortiden deres, nåtiden og framtiden. For Volyn, for OUN og UPA, for Galicia, for Polesje og for historiske landområder, står det i meldingen.

OUN refererer til Organisasjonen av ukrainske nasjonalister, grunnlagt i 1929 i et område som da var en del av Polen. Nå ligger det i Vest-Ukraina.

Den ukrainske opprørshæren, UPA, var den militære delen av OUN. Den ble grunnlagt i 1942 og kjempet under Stepan Banderas ledelse i praksis på tysk side under krigen. Bandera håpet at Hitler ville sørge for uavhengighet for Ukraina.

UPA massakrerte både polakker og jøder under krigen.

Stepan Bandera, lederen for Den ukrainske opprørshæren, UPA, under andre verdenskrig.

Stepan Bandera, lederen for nasjonalistene i Den ukrainske opprørshæren under andre verdenskrig. Fotograf ukjent.

De historiske referansene i dagens melding trenger ikke å stå i motsetning til at russiske hackere står bak.

President Vladimir Putin har tidligere forsvart annekteringen av Krim-halvøya med at det reddet halvøyas innbyggere fra de nye ukrainske lederne, som han beskriver som «de ideologiske arvtakerne til Bandera, Hitlerts medhjelper under andre verdenskrig».

1. januar i år marsjerte hundrevis av ukrainske nasjonalister i Kyivs gater for å markere Banderas fødselsdag.

Forberedelse til hybrid krigføring

– Slike angrep kan være en del av en hybrid krigføring. Et rent cyberangrep har lite effekt på lang sikt. Skaden kan lett gjenopprettes. Men hvis det kombineres med en militær operasjon, kan man slå ut kommunikasjon akkurat når den er viktigst.

Det sier professor i cybersikkerhet ved Universitetet i Oslo, Audun Jøsang, til NRK.

Audun Jøsang

Professor i cybersikkerhet ved Universitetet i Oslo, Audun Jøsang.

Foto: Ine Eriksen / UiO

– Det virker opplagt at det er Russland som står bak. Det er bare å spørre seg hvem som kan ha interesse av å gjøre det, sier Jøsang.

Han mener at angrepet også kan være en demonstrasjon for å styrke forhandlingsposisjonen overfor Nato.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg fordømte fredag ettermiddag cyberangrepet. Han sier i en uttalelse at forsvarsalliansen i flere år har jobbet tett med Ukraina for å forbedre landets cyberforsvar.

– I de kommende dagene vil Nato og Ukraina signere en avtale om å styrke cyber-samarbeidet. Det inkluderer ukrainsk tilgang til Natos plattform for informasjonsdeling om skadelig programvare, heter det i uttalelsen fra Stoltenberg.

EU tilbyr hjelp

EUs utenrikssjef Josep Borrell fordømmer også angrepet på Ukraina.

På spørsmål om hvem han tror står bak, svarer han ikke direkte, men svaret kan tolkes dit at også han peker på Russland.

– Jeg kan ikke anklage noen, siden jeg ikke har bevis. Men vi kan tenke oss, sa Borrell, ifølge Reuters.

Han lover også at EU vil mobilisere «alle ressurser» for å hjelpe Ukraina med å slå tilbake dataangrepet.

EUs sjef for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Josep Borrell.

EUs sjef for utenriks- og sikkerhetspolitikk, Josep Borrell. Her under et møte i Brest, Frankrike 13. januar.

Foto: STEPHANE MAHE / Reuters

Ukraina angrepet før

Det er ikke første gang Ukraina blir utsatt for dataangrep. Bare i desember i fjor ble statlige organer ha blitt utsatt for nær 60 dataangrep, ifølge nyhetsnettsiden KorrespondenT.

I 2015 sørget russiske hackere for å sette deler av strømnettet i Vest-Ukraina ut av spill.

Ifølge det amerikanske justisdepartementet var det seks hackere ansatt i enhet 74455 i Russlands militære etterretning, GRU, som stod bak angrepet.

Hackerne brukte ifølge justisdepartementet flere navn på seg selv, blant annet «Sandworm Team», «Telebots», «Voodoo Bear» og «Iron Viking».

I oktober 2020 ble de seks navngitte GRU-offiserene siktet av en føderal storjury i Pittsburgh, USA.

De seks russiske hackerne som ifølge det amerikanske justisdepartementet jobber for den militære etterretningen, GRU.

De seks russiske hackerne som ifølge det amerikanske justisdepartementet jobber for den militære etterretningen, GRU.

Foto: USAs justisdepartement

Angrepene pågikk over flere måneder. De rettet seg også mot Ukrainas finansdepartement og landets sentralbank.

Russiske myndigheter har alltid nektet for at de står bak hackerangrep mot Ukraina.

SISTE NYTT

Siste nytt