Det hvite hus advarer mot nordisk sosialisme

«Sosialisme» har historisk vært et skjellsord i USA, men nå synes de politiske visjonene om økonomisk likhet mellom samfunnsmedlemmene mer forlokkende på mange amerikanere.

Det har fått Donald Trumps økonomiske rådgivere til å slå alarm før mellomvalget 6. november.

• Les: USA: 28 år gammel sosialist danket ut Demokrat-veteran

Denne uka kom en 72 sider lang rapport fra Det hvite hus der presidentens økonomiske rådgivere deler sin bekymring over at sosialistiske ideer får økt støtte i Kongressen og hos store deler av velgerne.

Kommunistiske og sosialistiske diktaturer som Cuba og Venezuela blir kritisert, men rapporten bruker også mye plass på de nordiske landene, Norge Sverige, Danmark, Finland og Island.

«Sosialismens kostnader»

«Samtidig som det i år er 200 år siden Karl Marx ble født, gjør sosialismen et comeback i den amerikanske politiske samtalen. Forslag fra selverklærte sosialister får støtte i Kongressen og fra flere velgere», heter det i rapporten.

Både under presidentvalgkampen i 2016 og nå fram mot mellomvalget i november har de nordiske velferdsstatene vært et tema. Det får republikanerne til å advare.

Rapporten (PDF) har fått tittelen «Sosialismens kostnader», og gir en bred gjennomgang av sosialismens historie og hva den har ført til.

– Lavere levestandard i Norden enn i USA

En av konklusjonene i rapporten er at innbyggerne i Norden har lavere levestandard enn folk i USA. I gjennomsnitt er levestandarden 15 prosent høyere i USA, skriver forfatterne.

Økonomene beskriver hvordan de mener USA ville sett ut hvis man der hadde ført en sosialistisk politikk og i den forbindelse vendes blikket mot de nordiske landene. De har regnet ut at det ville koste en familie med en gjennomsnittlig inntekt fra 2000 til 5000 dollar mer i året i skatt, eller mellom 16.000 og 41.000 norske kroner.

I rapporten står det at de amerikanske sosialistene ønsker å innføre det styresettet de nordiske landene hadde på 1970-tallet, da de var på høyden av sitt sosialistiske eksperiment.

I så fall vil USAs brutto nasjonalprodukt falle med 19 prosent, eller gjennomsnittlig 90.000 kroner i året for en vanlig amerikaner, heter det.

Mener sammenligningene halter

NRK har bedt to ansatte i Statistisk sentralbyrå lese gjennom rapporten og ingen av dem har klart å finne ut hvordan forfatterne kan konkludere med at levestandarden er 15 prosent høyere i USA enn i de nordiske landene.

Forsker Rolf Aaberge hos SSB mener rapporten først og fremst bærer preg av forfatternes politiske overbevisning.

Det kommer klart til syne gjennom valget av statistikker som er benyttet for å underbygge påstandene i rapporten.

– For å uttrykke meg diplomatisk vil jeg si at mange av sammenligningene av materiell levestandard mellom USA og de nordiske landene halter litt, sier han til NRK.

Tolkningen av tallene rimer ikke helt med statistikk fra 2017, satt sammen av tidsskriftet The Economist. Der er Norge på 6. plass i verden, tett fulgt av Island, mens USA er på 11. plass i levestandard, tett fulgt av Danmark og Sverige.

Dyre biler i Norden

Kostnadene ved å eie en «pickup truck» blir brukt for å illustrere forskjellen til USA. Den lille lastebilen Ford Ranger koster drøyt 24.000 dollar i USA, mot 40.000 dollar i Finland, som er dyrest i Norden.

Her blir det også vist til at en amerikaner må arbeide i 4,4 timer for å drifte bilen, mens en nordmann må jobbe i sju timer og en finne på jobbe i nærmere 12 timer.

– Her har man brukt gjennomsnittslønn og den er ikke relevant for en slik sammenligning, sier Aaberge i SSB.

Han påpeker gjennomsnittslønnen i USA er godt over de nordiske landene fordi det er noen i USA som tjener så ualminnelig mye mer enn gjennomsnittsamerikaneren. Derfor gir ikke gjennomsnittslønna uttrykk for en gjennomsnitts-amerikaners kjøpekraft, mens gjennomsnittslønna i større grad gjør det i de nordiske landene.

Rolf Aaberge mener dette blir nesten som å sammenligne epler og pærer.

I rapporten heter det også at selv fattige i USA kan ha bedre levestandard enn en gjennomsnitts borger i Norden. Det mener Aaberge er en pussig påstand.

– Her har man ikke tatt hensyn til at viktige offentlige tjenester som utdanning, barnehage, eldreomsorg og helse er gratis eller sterkt subsidiert i de nordiske landene, mens mange av disse tjenestene må betales av husholdene i USA, sier han.

Tar en hensyn til verdien av offentlige tjenester ville nok fattige i USA fått et betydelig bedre liv om de levde i Norden.

• Les: Må delta i lotteri for å få gratis barnehageplass

De amerikanske sosialistene

De nordiske velferdsstatene har høstet lovord fra mange på venstresiden i Det demokratiske partiet, og spesielt senator Bernie Sanders, som tapte kampen om Demokratenes presidentnominasjon mot Hillary Clinton i 2016. Nå ønsker altså Donald Trumps administrasjon å tegne et annet bilde.

Sanders er en av frontfigurene i denne debatten, og er blitt beskrevet som den eneste sosialisten i det amerikanske senatet.

Et helsevesen som gjelder alle, gratis universitetsutdanning og en endring av skattesystemet, er blant fanesakene til de «nye amerikanske sosialistene».

Men det er kampen om et offentlig helsevesen som bekymrer Det hvite hus. Ifølge en undersøkelse fra Newsweek og You Gov vil 60 prosent av amerikanerne ha et utvidet offentlig helsetilbud, og det inkluderer også halvparten av folk som regner seg som republikanere.

Kampen om et offentlig helsevesen bekymrer

Demokrater på venstresiden i partiet ønsker et helsesystem og en skattlegging mer lik de nordiske velferdsstatene. Ett av hovedpoengene i rapporten fra Det hvite hus er også å vise at Bernie Sanders er mer sosialistisk enn de nordiske landene, for de «har nemlig lært av sine feil».

«Talsmenn for sosialisme innser at erfaringene fra Sovjetunionen og andre høyprofil sosialistiske land ikke er noe som er verdt å gjenta, men de fortsetter å snakke varmt om økte skatter og statlig kontroll for å hjelpe folk med lav inntekt», står det i rapporten.

Forsker Rolf Aaberge hos Statistisk sentralbyrå mener det er en svakhet at den baserer mange av tallene som presenteres på et gjennomsnitt.

– Forfatterne sier ingenting om hvordan verdiene er fordelt mellom innbyggerne. I USA har du mye større ulikhet mellom innbyggerne enn det man har i de nordiske landene. Hvis for eksempel hadde sammenlignet de ti prosent rikeste og fattigste i de forskjellige landene, ville USA ha kommet dårligere ut. Det er viktig å ha med, mener han.

Forsøker å revitalisere «sosialisme» som skjellsord

– Denne skremselen om sosialismen er nok først og fremst rettet mot republikanernes kjernetropper, og gjerne de litt eldre velgerne, som republikanere ofte er, sier Jan Arild Snoen.

Han er skribent i den konservative nettavisen Minerva og følger amerikansk politikk tett.

Jan Arild Snoen leser også kritikken av sosialismen i rapporten som et forsøk på å vekke gamle minner og assosiasjoner til begrepet sosialisme.

– Det vi har sett de siste årene er at sosialismen som skjellsord i USA har mistet litt av sin kraft. Det er lenge siden den kalde krigen, men dette appellerer ikke til yngre velgere i stor grad, sier Jan Arild Snoen om rapporten.

• Les: Trump er ikke på valg - men valget dreier seg om Trump

Ulikhet som økonomisk drivkraft

Ulikhet har blitt betraktet som en økonomisk drivkraft i USA, mens man i norden i større grad har fokusert på hvilke negative konsekvenser ulikhet innebærer for et samfunn, sier Snoen.

– Amerikanere tror at større ulikhet bidrar til større gjennomsnittlig velstand, mens det vil ofte bestrides i Skandinavia, påpeker Snoen.

Helse er en stor del av amerikansk økonomi og var et satsingsområde også for president Barack Obama til tross for stor motstand. Donald Trump lovet å skrote hans helsereform, populært kalt «Obamacare».

– Obamacare har vært omstridt, men er blitt mer populær etter hvert, sier Snoen.

Flere demokrater velger sosialisme fremfor kapitalisme

Snoen viser til at amerikanske demokrater i en rekke meningsmålinger konfrontert med valget mellom kapitalisme og sosialisme, i økende grad velger sosialisme. Det har fått republikanere til å steile.

– Ser du på rapporten er det to typer sosialisme som fremgår av den. De viser til kommunisme, slik vi kjenner den fra Cuba og Sovjet, og til sosialdemokratiet. De forsøker å skremme med kommunismen for å knytte den til den sosialdemokratiske modellen, sier Snoen.

Han tror rapporten er et forsøk fra republikansk side på å sverte sosialismen.

– Det jeg tror de forsøker med rapporten er å gjøre sosialisme til et stygt ord igjen, fordi det har en viss appell, sier Snoen.

Tester kandidater før presidentvalget i 2020

Demokratene på sin side benytter mellomvalget 6. november til å undersøke hvor langt til venstre de skal gå for å overbevise velgerne, sier Snoen.

Han viser til at langt flere kandidater enn normalt kaller seg demokratiske sosialister eller progressive, og at valgresultatet vil være avgjørende for hvem som blir Demokratenes presidentkandidat i 2020.

– Det er en test nå. Partiet beveger seg i retning venstre, men litt forsiktig fordi de tester ut hva velgerne vil ha. Går de for langt står de i fare for å gjøre det lettere for Trump å bli gjenvalgt i 2020.

• Les: Obama om Trump: – Han bare finner på ting