Hopp til innhold
Urix forklarer

Mellomvalget som kan avgjøre Donald Trumps fremtid

6. november er det valg i USA igjen. Ikke på president, men til Kongressen. Donald Trumps navn står ikke på noen stemmeseddel i det som kalles mellomvalget, men det handler mye om ham likevel. Resultatet kan få mye å si for resten av hans presidentperiode.

USAs president Donald Trump på et valgmøte i Richmond, Kentucky

Donald Trump har brukt mye tid de siste ukene på å drive valgkamp for republikanerne i forkant av mellomvalget, som her i Richmond i Kentucky.

Foto: JOSHUA ROBERTS / Reuters

Hvorfor heter det mellomvalg?

Rett og slett fordi det skjer mellom to presidentvalg. Amerikanerne velger president hvert fjerde år, og mellomvalget skjer halvveis i en presidentperiode.

Donald Trump er kommet halvveis i sin presidentperiode på fire år etter at han vant over Hillary Clinton i valget i 2016. Han står ikke på valg nå, men reiser rundt og driver valgkamp for sine republikanske partifeller. De får mye mer oppmerksomhet når han kommer på deres valgmøter, og for presidenten er det viktig at så mange republikanere som mulig vinner i mellomvalget. Han er jo avhengig av dem for å få gjennomført sin politikk.

Det neste presidentvalget i USA er i 2020. Trump sier han kommer til å stille igjen da.

Trump-sympatisører i Council Bluffs i Iowa

Mange av kjernevelgerne til Donald Trump bor i småbyer i Midtvesten, som her i Council Bluffs i Iowa.

Foto: LEAH MILLIS / Reuters

Men hvis ikke det er presidenten som velges, hvem er det da?

Det er medlemmer av USAs nasjonalforsamling, Kongressen, som skal velges. Den består av to kamre eller deler: Representantenes hus og Senatet. Alle de 435 plassene i Representantenes hus står på valg. Det gjør også omtrent en tredel eller 35 av de 100 plassene i Senatet.

Mellomvalget handler om Kongressen, som er amerikanernes nasjonalforsamling. Det lavere av dem, Representantenes hus, står alle representanter på valg annethvert år.

Representasjonen i denne delen av Kongressen er basert på folketallet. California er landets mest folkerike delstat og har derfor den største delegasjonen med 53 representanter. Sju delstater, Alaska, Delaware, Montana, Nord-Dakota, Sør-Dakota, Vermont og Wyoming, har bare én representant.

I Senatet er det annerledes. Der stiller alle de 50 delstatene likt, uavhengig av folketall. California med sine 40 millioner innbyggere og Wyoming med sine 579.000 har begge to senatorer hver.

Senatorene sitter i seks år, men der er ikke alle på valg samtidig. I år skal velgerne stemme over 35 av de 100 plassene i Senatet.

Det er direktevalg til Kongressen. Ikke noe valgmannskollegie slik det er i presidentvalget, der velgerne stemmer på valgmenn fra sin delstat, som igjen velger presidenten.

Hvem som er på valg i Senatet i USA

I Senatet er det 35 plasser som er på valg. 26 av dem er Demokrater.

Foto: NRK

Hva betyr dette for Trump?

President Trump har vært heldig i sine to første år. Hans republikanske parti har hatt flertall i begge kamrene i Kongressen og støttet hans politikk. Men mange tror at Demokratene kan få flertall i Representantenes hus etter mellomvalget.

Mellomvalget oppfattes alltid som en slags meningsmåling på den sittende presidenten. Det er ganske vanlig at presidentens parti mister oppslutning i dette valget. Republikanerne har nå full kontroll både i Det hvite hus og i Kongressen. Det kan det bli en endring på.

Mange tror at Demokratene kan klare å vinne de 23 mandatene de trenger for å få flertall i Representantenes hus. Det er i hvert fall det meningsmålingene tyder på nå.

Men Senatet kommer nok fortsatt til å bli styrt av Republikanerne, som er det mest konservative av de to store partiene i amerikansk politikk. Risikoen for å tape plasser er større for Demokratene siden langt flere av deres senatorer står på valg enn republikanske. Seks av demokratene som håper å bli gjenvalgt er fra delstater der veldig mange stemte på Trump i presidentvalget.

Hvis Demokratene gjenvinner kontrollen over Representantenes hus, vil det gjøre det mye vanskeligere for Trump å få gjennomført sin politikk. For da vil Demokratene kunne stemme ned lovforslag som partiet hans parti fremmer. De vil også overta ledervervene i komiteene og gjennom det styre hvilke saker som kommer opp til debatt og avstemning. Det er bare Representantenes hus som kan reise riksrett mot presidenten, noe som kan føre til at han må gå av.

Men få tror at det kommer til å skje. Demokratene kan heller komme til å være ganske ivrige på granskinger av Trumps medarbeidere. De har allerede varslet at de vil kreve å få utlevert milliardærpresidentens selvangivelser for å se om han har betalt det han skal i skatt.

Den amerikanske kongressen

Årets valg handler om hvem som skal sitte i dette bygget i Washington DC.

Foto: JIM YOUNG / Reuters

Hvem kommer til å avgjøre valget?

De som faktisk bruker stemmeretten sin. For bare 36 prosent av dem som kunne, stemte ved det forrige mellomvalget i USA. Men fordi amerikanere er så splittet mellom tilhengerne og motstanderne av Trump, kan det hende at flere tar turen til stemmelokalene 6. november.

Nominasjonsvalgene innenfor begge partiene tyder på at velgerne er mer engasjert nå enn på lenge. Det får valgekspertene til å spå at flere kommer til å stemme ved årets mellomvalg enn for fire år siden.

Det er den samme gylne regel som i alle demokratiske valg: Motiver velgerne og få dem til stemmelokalene!

Så gjenstår det å se hvilket parti som lykkes best med å få folk til å komme seg opp av sofaen på valgdagen. Blir det republikanske velgere som raser over alt bråket rundt Trumps ferske høyesterettsdommer Brett Kavanaugh? Eller demokratiske velgere som hater Trump og hans folk? Sinne kan føre til sterkt engasjement på begge sider.

Velstående og politisk moderate kvinner med høy utdannelse er en av gruppene som kan komme til å avgjøre valget. Mange av dem stemte for Trump for to år siden fordi de og han er republikanere. Men #metoo-bevegelsen, presidentens påståtte kvinnehistorier og måten han beskrive kvinner på kan få dem til å stemme annerledes denne gangen – eller få dem til å la være å bruke stemmeretten.

SISTE NYTT

Siste nytt